«Sammen er vi et kraftverk» (17 mai talen 2015)

 Anja«Det var nok huset til en Tom Sawyer som nettopp gikk til 750 000 over takst, «ælvelangs» nede i Os, på et sted der jeg alltid har lurt på hvor innkjøringen befinner seg.  – Og med nærmeste storby to timer unna og med to togavganger om dagen har vi visst noe å bygge videre på»

Daglig leder i Rakkestad Næringsråd Anja Guerrera holdt 17 mai talen.

Kjære sambygdinger.

Jeg vil aller først takke for tillitten jeg er vist ved å få lov til holde denne talen på den viktigste dagen av alle, 201 år siden ble Norges grunnlov formelt vedtatt.

MARKENS GRØDE – AUGUST 2016

Jeg vil så gjerne bruke denne anledningen I dag til snakke om Rakkestad og om hvordan vi sammen skal fortsette å forme bygda for våre etterkommere. For at det er vilje og drivkraft til det her I bygda, ja det sikkert og visst.

Alt går mye fortere enn det gjorde for 200 år siden, og vi er naturlig nok preget av alt som skjer i verden rundt oss.

 Anja
Der ingen skulle tru….Dette kommer fra en fremtidsrettet Rakkestadbedrift med mer enn 200 millioner i omsetning

«Alle unge generasjoner ønsker å være sammen, jobbe sammen, bygge nettverk og utveksle med hverandre», sa Lidewij Edelkoort da hun gjestet NHOs årskonferanse sist. Hun er en av verdens fremste trendforskere. Hun tror utviklingen med mer moderne landsbygder og grønnere byer gjør at livene våre blir likere uavhengig av hvor vi bor.

Og bygda; jeg har flere ganger både lest og hørt den omtalt som avlaster for de store byene. Det blir brukt som et argument når vi skal utvikle noe nytt. Men hva betyr det? Avlaster for de store byene?

 For meg er det et fryktelig udefinerbart begrep, og jeg vil ikke si at jeg kommer fra «ei avlastningsbygd».

Det synes som om vi i stor grad lar oss prege av de verdier som defineres for byer og byutvikling. Vi vil ikke være annenfører lenger, vi skal være kaptein I egen skute.

 Anja
Sett deg foran!

Innenfor filosofien brukes metaforen «å sitte i førersetet av eget liv» til å illustrere det rom vi mennesker har for å velge hvordan vi ønsker å leve våre liv og hvilke verdier som skal legges til grunn.

Lar vi andre og andres definisjoner av verdier presse på, og ikke selv tar muligheten vi har til forme vårt eget sted, ja da er vi pent nødt til å ta det som kommer.

En Rakkestadbedrift

Allikevel, industrien er ikke hva den var, ny teknologi og ny kunnskap er påkrevet.

 

Etter min mening ligger Rakkestad allerede langt foran andre små steder når det gjelder et aktivt og nytenkende næringsliv.

Innovasjon og nyskaping har vært I Rakstingens vokabular lenge allerede, selv om vi kanskje ikke setter akkurat disse ordne på det.

Og akkurat nå er det nå ord som bærekraft og grønt skifte som er I vinden.

Raymond er en av Rakkestads ildsjeler

Både næringsutvikling og samfunnsutvikling handler om å se trendene og å evne å omstille seg.  Hvordan kan vi koble sammen næringsmiljøer for å utvikle oss bedre?

Smart grønn vekst krever kretsløpstenkning.   Energieffektivisering, fornybar energi, resirkulering av materialer, nye bygningsløsninger, ny transportteknologi, mer kollektivtransport, bedre infrastruktur osv er løsninger som vil prege fremtiden – ikke bare byene, men også småstedene.

Og her er faktisk allerede Rakkestad offensive. Det skal vi våge å snakke høyt om.

Sett nye ord på gamle ting – det skaper nye verdier

Professor Dag Jørund Lønning ved høyskolen for landbruk og bygdeutvikling, er opptatt av hvordan vi er preget av vår tid som dyrkere av urbanitet, som nytende konsumenter, som det å være tilskuer, som det å bli underholdt.

Vi lever i en tid som dyrker de nøytrale arenaene sier han, de arenaene som ikke krever noe spesielt av oss, der vi kan gli stille inn og bli en del av massen.

Bygda blir ofte fremstilt som selve anti-friheten, en arena full av illsinte moralister og bygdedyr, væpnet med jantelover.

I Rakkestad snur vi «bygdedyra» til noe positivt!

Han har sett  mange  bygde-utviklingsprosjekt som  kun handler om å skape turistattraksjoner og reisemål, men ikke et sted der vi faktisk skal bo. Professoren har etter sigende også hørt i overkant mange foredrag om bygdeutvikling og forteller om hopetall av foredrag og innlegg der det handler om to ting. ; Det ene er hvordan vi skal “bli kvitt «bygdedyra» fra vår kulturelle fauna”, det andre om hvordan vi kan skape opplevelser for andre, for tilreisende, men ikke for oss selv.

Vi har faktisk mer å by på.

Noen ganger kan det til og med hende at vi snakker litt nedsettende om oss selv og bygda, og det viser bare hvor stor makt disse verdisystemene har fått over oss.

Det kan vi ikke godta.

Når vi begynner å speile oss selv i byens bilde, sier Lønning, ja da ser vi selvsagt manglene, og begynner vi å regne på alt det vi ikke har, og blir listen uendelig lang.

Det er i Rakkestad det skjer!

Og   faren er, sier Lønning,  at vi er med på å produsere selvoppfyllende profetier om at «der vi bor skjer det ikke noe som helst».

Skal bygda vår lykkes som attraktiv og spennende leve- og utviklingsrom i en moderne og byfokusert samtid må vi selv få definere verdiene. –

Og de steder som lykkes, sier han, er der de legger egne verdier til grunn, de som trekker menneskene med, som aktivt vektlegger engasjement og medvirkning.

 Bygda må bli en verdiskaper, ikke bli verdiskapt, sier vår professor.

Det er noe av det klokeste jeg har hørt.

Han trekker en morsom parallell til Mark Twains bok om Tom Sawyer der det fortelles om episoden da Tom fikk ordre om å male tante Pollys gjerde.

Det var en varm og vakker sommerdag, og Tom hadde egentlig tenkt seg til elva for å bade. Han visste svært godt at kameratene kom til å mobbe ham når de kom forbi på vei til en sorgløs dag i frihet. Men det var da Toms små grå begynte å arbeide. Kunne en tilsynelatende bakdel vendes til en fordel?  

 

Dyktige skapere!
Dyktige skapere!

Ideen modnet og planen var klar. Da første kamerat kom til syne, var Tom derfor ivrig og altoppslukende opptatt med malingen. Kameraten på sin side reagerte som forventet, med litt småondskapsfulle kommentarer på visse personer som måtte arbeide mens andre hadde fri.

 Og det er da den kreative entreprenøren slår til med en kraftsalve: Hvor mange ganger har du egentlig hatt MULIGHETEN til å male et skikkelig hagegjerde, spør han hver og en av dem som dukker opp?

Tom sin strategi virker. Resten av dagen sitter han rolig med beina i kors, og ser den ene etter den andre av kameratene male gjerdet for han. På toppen av alt blir han «rik»!

For gjennom å framstille saken fra denne siden, skaper han et stort behov hos kameratene, et behov som er så stort at de til og med er villige til å betale for arbeidet. I løpet av dagen stiger til og med prisen og den kvelden har Tom lommene fulle av klinkekuler, inntørka frosker og annen gangbar valuta.

Det entreprenøren Tom her gjør (i tillegg til å vise seg som en kreativ kremmer) er i virkeligheten å snu en etablert oppfatning av et fenomen.

 Picasa
Energisk og positivt næringsliv

Det finnes mange som Tom i norske bygdesamfunn, mennesker som arbeider for å snu bildet av bygda til noe positivt, og som aktivt identifiserer og realiserer bygdas ressurser med relevans og interesse for samtida. Og vi trenger flere som aktivt tar del.

Vi må fortsette legge vekt på og utvikle de positive sidene ved bygda vår, som et produkt av felles engasjement og kjærlighet til bygda.

Vi må gjøre som Tom, og spørre

Vi har det fint i Rakkestad
Vi har det fint i Rakkestad

» Hvilke andre steder har du egentlig muligheten til å bo slik, i guds frie natur, uten stress og jag men med et allerede misunnelsesverdig næringsliv.»

Det flytter faktisk mange til bygda i dag, men det hører vi lite om.

Det var nok huset til en Tom Sawyer som nettopp gikk til 750 000 over takst, «ælvelangs» nede i Os på et sted der jeg alltid har lurt på hvor innkjøringen befinner seg. Og med nærmeste storby to timer unna og med to togavganger om dagen har vi visst noe å bygge videre på.

Stolthet og tradisjoner
Stolthet og tradisjoner

En filosof som mer enn noen har arbeidet med det skapende mennesket, Friedrich Nietzsche, sier at «Det er å skape er først og fremst å sette nye navn på det eksisterende».

La oss fortsette å skape sammen i årene som kommer. La oss fortsatt styrke dialogen mellom befolkning, næringsliv og politikere.

La oss våge å stå for det vi elsker så høyt og si det tydelig.

La oss ta vare på våre mange ildsjeler og passe på dem slik at de ikke ender opp som askesjeler.

Rakstingene engasjerer seg
Rakstingene engasjerer seg

La oss ta godt vare på vårt unike næringsliv, vi har ikke råd til å miste noen.

La oss utvikle tilbudene som kreative og kunnskapsrike mennesker her i bygda skaper. Jeg har jo sett hvor flinke Rakstingene er på å stille opp når noe skjer.

Uansett om vi reformeres og slås sammen eller ikke, eier vi selv fortsatt vår indre styrke som vår største ressurs.

 Årsrapport forsidebildeDen energien kan vi bruke sammen til et eneste stort kraftverk og skape den bygda vi vil ha, og den bygda våre barns barn skal bo i.

Gratulerer med dagen

 

 

 

Next Post

Fremtidens arbeidskraft - vårt ansvar!

ons mai 20 , 2015
Næringslivet er elevenes «foreldre» mot en tøff tid som krever mye […]