9 september – Arbeidsgiver eller ansatt? Ikke gå glipp av septembers frokostmøte

IA – verksted

9 september 2015

Mange virksomheter har behov for mer kompetanse for å løse enkeltsaker tilknyttet sykefraværsoppfølging. I vanskelige situasjoner er det hensyn å ta både til menneskene som er involvert, men også til lover og regler. Et viktig område er også det forebyggende arbeidet. NAV Arbeidslivssenter ved Gro Momrak, NAV Rakkestad og Næringsrådet i Rakkestad har lyst til å gi bedrifter i Rakkestad et tilbud i forhold til oppfølging av sykmeldte.

Høringssvar til søndagsåpne butikker

Nei til søndagsåpent.

 

 Forslag om endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker.

Kulturdepartementet foreslår i høringsnotatet å endre helligdagsloven, slik at det blir tillatt for butikker å ha åpent på vanlige søndager. Påbudet om stengte butikker foreslås opprettholdt for de særskilte helligdagene, for høytidsdagene 1. og 17. mai, og for høytidsaftenene påske-, pinse-, og julaften fra kl. 16.

 

Rakkestad Næringsråd har følgende forslag til høringssvar.  

  • I forbindelse med høringen er det innhentet svar og innspill fra møter i handelsstanden og andre møteplasser blant handelsdrivende og innbyggere.
  • Ca. 120 mennesker svart via undersøkelsen på sosiale medier.

 Det er klart flertall for et NEI til søndagsåpne butikker, men det kommenteres at det er ønskelig at med lokalt selvstyre.

  • Argumenter som taler imot er at mange butikkeiere jobber selv i egen butikk. Dette medfører at mange ikke får noen fridager i det hele tatt. Det vil bli dyrt å skulle leie inn ekstra personell søndag når søndagsåpent attpåtil vil kunne medføre at folk handler mindre på lørdagene.
  • Argumenter som taler for går i hovedsak på at vi burde ha søndagsåpent for å unngå lekkasje til andre søndagsåpne steder.
  • Argumentene for et NEI fra befolkning ellers er at de ønsker en dag uten stress og handlemuligheter. Svært få sier ja til søndagsåpne butikker.

Utsagnet under sammenfatter greit hva som synes å være innstillingen i Rakkestad

«Ja takk til at lokale forhold kan bli tatt hensyn til og at kommunene og butikkeieren kan bestemme selv hva som er best. Jeg sier ikke nødvendigvis ja takk til søndagsåpne butikker, for det er ikke det det handler om, men muligheten til å styre sin butikk og sin kommune slik det passer de som kjenner forholdene best. Om det betyr åpne eller stengte butikker i Rakkestad på søndager er det det enkelte medlemmet i handelsstanden som må ta stilling til» (fra en deltaker i undersøkelsen på FB)

Rakkestad 20 mai 2015

Anja Aarsrud Guerrera

Daglig leder Rakkestad Næringsråd

Personvernspørsmål i arbeidslivet? Det er hjelp å få.

Bjørn Erik Thon er Direktør i Datatilsynet. Han gjestet Rakkestad Næringsråd, og Rakkestad Historielag i 2014/2015
Bjørn Erik Thon er Direktør i Datatilsynet. Han gjestet Rakkestad Næringsråd, og Rakkestad Historielag i 2014/2015

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er mange ting vi som bedriftsledere foretar oss i hverdagen der vi kanskje burde tenke oss om to ganger først. Vi gjør kanskje noe i beste mening, eller for å være effektive – eller rett og slett av uvitenhet, og bryter med det kanskje loven.

Datatilsynet har en intern gruppe som jobber med å gi råd og veiledning til de som kontakter tilsynet. Gruppen kalles juridisk veiledningstjeneste. Vi som jobber i veiledningstjenesten må raskt kunne sette oss inn i folk sine problemstillinger og gi råd om hvilke personvernregler som kommer til anvendelse for dem.

Veiledningstjenesten fører statistikk over hva slags henvendelser som kommer inn til Datatilsynet. I 2014 svarte vi på over 9000 henvendelser på e-post og telefon. Variasjonen i spørsmål er stor. Alt fra advokater, styremedlemmer, forskere, studenter, bestemødre, butikkansatte, småbarnsforeldre og frivillige organisasjoner tar kontakt og spør om råd i saker de er involvert i.

 

For å illustrere hvor forskjellige spørsmålene er har vi lagd en dagsrapport som gjengir 20 spørsmål vi fikk inn på telefon en dag i vår. Alle spørsmålene er reelle, men selvfølgelig anonymisert.

Eksempel:

Jeg jobber med it-sikkerhet i en stor bedrift med 1200 ansatte. Er det i tråd med Datatilsynets regler å sende lønnsslipper på e-post hvis det er passord-beskyttet? Er passordbeskyttelse det samme som kryptering egentlig?
Jeg jobber i en fagforening som sender ut kursinformasjon og lignende til våre medlemmer på e-post. Er det lov å sende ut dette til medlemmene dersom vi bruker blindkopi?
Jeg er en student som skriver masteroppgave om den nye forordningen og arbeidsliv. På hvilken måte vil forordningen få betydning for personvernreglene innenfor arbeidslivet?
Jeg jobber i kriminalomsorgen. Kan vi nekte en forvaringsdømt å ta lydopptak av samtaler han har med oss under møter som avholdes mens han har permisjon?
Jeg har jobbet i en sminkebutikk i 3 måneder og har vært litt syk. Har sjefen min lov å videresende tekstmeldinger jeg har sendt til henne om sykdommen min til andre ansatte og diskutere mitt sykefravær med dem?
Jeg fikk tilsendt et brev fra et forsikringsselskap hvor fødselsnummeret mitt stod synlig under adressefeltet. Hva slags krav har jeg mot forsikringsselskapet?
Jeg sitter i et styre i et sameie og skal gjøre forhåndsgodkjenninger av nye eiere i sameiet. Finnes det et register hvor jeg kan finne informasjon om hvem som er notorisk dårlig betalere?

Ta en titt på bloggen til DATATILSYNET her – Du kan bruke denne tjenesten

Fremtidens arbeidskraft – vårt ansvar!

 Anja

Næringslivet er elevenes «foreldre» mot en tøff tid som krever mye av ungdommen vår.

La oss være gode oppdragere og bidra til sterk, faglært fremtidig arbeidskraft!Det er viktig at vi markedsfører våre bedrifter, vi skal skape et enda bedre omdømme av vår bygd som «Bygda med det  yrende næringslivet».

Skal vi lykkes er det viktig at bedriftene i Rakkestad, og ellers i omegn og blant gode naboer,  tar en pause fra hverdagen og viser at de brys seg. Den 4 juni har du anledning til å ta med deg informasjon, bannere, visittkort – og ansatte, til frokostseminar i festsalen i Rådhuset.

Rakkestad Næringsråd har invitert elever fra videregående skoler i Østfold .

Det er disse elevene som skal være med å framsnakke næringslivet vårt. Tenk  alt det de ikke vet om oss.

I tillegg kommer det fagfolk fra fylkeskommunen som vil informere, og som kan svare deg på det du lurer på om lærlingeordningen. Og har du spørsmål til dem kan du sende det inn til næringsrådet så sørger vi for at de kan forberede seg godt.

 

Hilsen Anja

«Sammen er vi et kraftverk» (17 mai talen 2015)

 Anja«Det var nok huset til en Tom Sawyer som nettopp gikk til 750 000 over takst, «ælvelangs» nede i Os, på et sted der jeg alltid har lurt på hvor innkjøringen befinner seg.  – Og med nærmeste storby to timer unna og med to togavganger om dagen har vi visst noe å bygge videre på»

Daglig leder i Rakkestad Næringsråd Anja Guerrera holdt 17 mai talen.

Kjære sambygdinger.

Jeg vil aller først takke for tillitten jeg er vist ved å få lov til holde denne talen på den viktigste dagen av alle, 201 år siden ble Norges grunnlov formelt vedtatt.

MARKENS GRØDE – AUGUST 2016

Jeg vil så gjerne bruke denne anledningen I dag til snakke om Rakkestad og om hvordan vi sammen skal fortsette å forme bygda for våre etterkommere. For at det er vilje og drivkraft til det her I bygda, ja det sikkert og visst.

Alt går mye fortere enn det gjorde for 200 år siden, og vi er naturlig nok preget av alt som skjer i verden rundt oss.

 Anja
Der ingen skulle tru….Dette kommer fra en fremtidsrettet Rakkestadbedrift med mer enn 200 millioner i omsetning

«Alle unge generasjoner ønsker å være sammen, jobbe sammen, bygge nettverk og utveksle med hverandre», sa Lidewij Edelkoort da hun gjestet NHOs årskonferanse sist. Hun er en av verdens fremste trendforskere. Hun tror utviklingen med mer moderne landsbygder og grønnere byer gjør at livene våre blir likere uavhengig av hvor vi bor.

Og bygda; jeg har flere ganger både lest og hørt den omtalt som avlaster for de store byene. Det blir brukt som et argument når vi skal utvikle noe nytt. Men hva betyr det? Avlaster for de store byene?

 For meg er det et fryktelig udefinerbart begrep, og jeg vil ikke si at jeg kommer fra «ei avlastningsbygd».

Det synes som om vi i stor grad lar oss prege av de verdier som defineres for byer og byutvikling. Vi vil ikke være annenfører lenger, vi skal være kaptein I egen skute.

 Anja
Sett deg foran!

Innenfor filosofien brukes metaforen «å sitte i førersetet av eget liv» til å illustrere det rom vi mennesker har for å velge hvordan vi ønsker å leve våre liv og hvilke verdier som skal legges til grunn.

Lar vi andre og andres definisjoner av verdier presse på, og ikke selv tar muligheten vi har til forme vårt eget sted, ja da er vi pent nødt til å ta det som kommer.

En Rakkestadbedrift

Allikevel, industrien er ikke hva den var, ny teknologi og ny kunnskap er påkrevet.

 

Etter min mening ligger Rakkestad allerede langt foran andre små steder når det gjelder et aktivt og nytenkende næringsliv.

Innovasjon og nyskaping har vært I Rakstingens vokabular lenge allerede, selv om vi kanskje ikke setter akkurat disse ordne på det.

Og akkurat nå er det nå ord som bærekraft og grønt skifte som er I vinden.

Raymond er en av Rakkestads ildsjeler

Både næringsutvikling og samfunnsutvikling handler om å se trendene og å evne å omstille seg.  Hvordan kan vi koble sammen næringsmiljøer for å utvikle oss bedre?

Smart grønn vekst krever kretsløpstenkning.   Energieffektivisering, fornybar energi, resirkulering av materialer, nye bygningsløsninger, ny transportteknologi, mer kollektivtransport, bedre infrastruktur osv er løsninger som vil prege fremtiden – ikke bare byene, men også småstedene.

Og her er faktisk allerede Rakkestad offensive. Det skal vi våge å snakke høyt om.

Sett nye ord på gamle ting – det skaper nye verdier

Professor Dag Jørund Lønning ved høyskolen for landbruk og bygdeutvikling, er opptatt av hvordan vi er preget av vår tid som dyrkere av urbanitet, som nytende konsumenter, som det å være tilskuer, som det å bli underholdt.

Vi lever i en tid som dyrker de nøytrale arenaene sier han, de arenaene som ikke krever noe spesielt av oss, der vi kan gli stille inn og bli en del av massen.

Bygda blir ofte fremstilt som selve anti-friheten, en arena full av illsinte moralister og bygdedyr, væpnet med jantelover.

I Rakkestad snur vi «bygdedyra» til noe positivt!

Han har sett  mange  bygde-utviklingsprosjekt som  kun handler om å skape turistattraksjoner og reisemål, men ikke et sted der vi faktisk skal bo. Professoren har etter sigende også hørt i overkant mange foredrag om bygdeutvikling og forteller om hopetall av foredrag og innlegg der det handler om to ting. ; Det ene er hvordan vi skal “bli kvitt «bygdedyra» fra vår kulturelle fauna”, det andre om hvordan vi kan skape opplevelser for andre, for tilreisende, men ikke for oss selv.

Vi har faktisk mer å by på.

Noen ganger kan det til og med hende at vi snakker litt nedsettende om oss selv og bygda, og det viser bare hvor stor makt disse verdisystemene har fått over oss.

Det kan vi ikke godta.

Når vi begynner å speile oss selv i byens bilde, sier Lønning, ja da ser vi selvsagt manglene, og begynner vi å regne på alt det vi ikke har, og blir listen uendelig lang.

Det er i Rakkestad det skjer!

Og   faren er, sier Lønning,  at vi er med på å produsere selvoppfyllende profetier om at «der vi bor skjer det ikke noe som helst».

Skal bygda vår lykkes som attraktiv og spennende leve- og utviklingsrom i en moderne og byfokusert samtid må vi selv få definere verdiene. –

Og de steder som lykkes, sier han, er der de legger egne verdier til grunn, de som trekker menneskene med, som aktivt vektlegger engasjement og medvirkning.

 Bygda må bli en verdiskaper, ikke bli verdiskapt, sier vår professor.

Det er noe av det klokeste jeg har hørt.

Han trekker en morsom parallell til Mark Twains bok om Tom Sawyer der det fortelles om episoden da Tom fikk ordre om å male tante Pollys gjerde.

Det var en varm og vakker sommerdag, og Tom hadde egentlig tenkt seg til elva for å bade. Han visste svært godt at kameratene kom til å mobbe ham når de kom forbi på vei til en sorgløs dag i frihet. Men det var da Toms små grå begynte å arbeide. Kunne en tilsynelatende bakdel vendes til en fordel?  

 

Dyktige skapere!
Dyktige skapere!

Ideen modnet og planen var klar. Da første kamerat kom til syne, var Tom derfor ivrig og altoppslukende opptatt med malingen. Kameraten på sin side reagerte som forventet, med litt småondskapsfulle kommentarer på visse personer som måtte arbeide mens andre hadde fri.

 Og det er da den kreative entreprenøren slår til med en kraftsalve: Hvor mange ganger har du egentlig hatt MULIGHETEN til å male et skikkelig hagegjerde, spør han hver og en av dem som dukker opp?

Tom sin strategi virker. Resten av dagen sitter han rolig med beina i kors, og ser den ene etter den andre av kameratene male gjerdet for han. På toppen av alt blir han «rik»!

For gjennom å framstille saken fra denne siden, skaper han et stort behov hos kameratene, et behov som er så stort at de til og med er villige til å betale for arbeidet. I løpet av dagen stiger til og med prisen og den kvelden har Tom lommene fulle av klinkekuler, inntørka frosker og annen gangbar valuta.

Det entreprenøren Tom her gjør (i tillegg til å vise seg som en kreativ kremmer) er i virkeligheten å snu en etablert oppfatning av et fenomen.

 Picasa
Energisk og positivt næringsliv

Det finnes mange som Tom i norske bygdesamfunn, mennesker som arbeider for å snu bildet av bygda til noe positivt, og som aktivt identifiserer og realiserer bygdas ressurser med relevans og interesse for samtida. Og vi trenger flere som aktivt tar del.

Vi må fortsette legge vekt på og utvikle de positive sidene ved bygda vår, som et produkt av felles engasjement og kjærlighet til bygda.

Vi må gjøre som Tom, og spørre

Vi har det fint i Rakkestad
Vi har det fint i Rakkestad

» Hvilke andre steder har du egentlig muligheten til å bo slik, i guds frie natur, uten stress og jag men med et allerede misunnelsesverdig næringsliv.»

Det flytter faktisk mange til bygda i dag, men det hører vi lite om.

Det var nok huset til en Tom Sawyer som nettopp gikk til 750 000 over takst, «ælvelangs» nede i Os på et sted der jeg alltid har lurt på hvor innkjøringen befinner seg. Og med nærmeste storby to timer unna og med to togavganger om dagen har vi visst noe å bygge videre på.

Stolthet og tradisjoner
Stolthet og tradisjoner

En filosof som mer enn noen har arbeidet med det skapende mennesket, Friedrich Nietzsche, sier at «Det er å skape er først og fremst å sette nye navn på det eksisterende».

La oss fortsette å skape sammen i årene som kommer. La oss fortsatt styrke dialogen mellom befolkning, næringsliv og politikere.

La oss våge å stå for det vi elsker så høyt og si det tydelig.

La oss ta vare på våre mange ildsjeler og passe på dem slik at de ikke ender opp som askesjeler.

Rakstingene engasjerer seg
Rakstingene engasjerer seg

La oss ta godt vare på vårt unike næringsliv, vi har ikke råd til å miste noen.

La oss utvikle tilbudene som kreative og kunnskapsrike mennesker her i bygda skaper. Jeg har jo sett hvor flinke Rakstingene er på å stille opp når noe skjer.

Uansett om vi reformeres og slås sammen eller ikke, eier vi selv fortsatt vår indre styrke som vår største ressurs.

 Årsrapport forsidebildeDen energien kan vi bruke sammen til et eneste stort kraftverk og skape den bygda vi vil ha, og den bygda våre barns barn skal bo i.

Gratulerer med dagen

 

 

 

Nytt medlem Ålø Norge – Rakkestad

Vi ønsker velkommen til nytt medlem i Rakkestad Næringsråd. Bedriften Ålø Norge ligger på Bergenhus i Rakkestad.

 

FILM

 AnjaÅlø selger og markedsfører Quicke- og Trima frontlastere samt tilhørende redskaper på det norske markedet. Selskapet er et datterselskap av Ålö Ab i Sverige.

Ålö er en av verdens ledende leverandører innen landbruksmaskinbransjen. Siden 1949 har Ålø utviklet og produsert frontlastere av høy kvalitet under varemerkene Quicke® og Trima® samt tilhørende redskaper under merkevarenavnet Original Implements™.

De ansatte på Ålø Rakkestad

Med salgsselskaper i åtte land, fabrikker i fire og kunder i mer enn 50 land, står de for 25 prosent av verdensmarkedet innen segmentet frontlastere til traktorer med motorer som er sterkere enn 50 hk. Ca. 90 prosent av den totale produksjon eksporteres.

I 2014 solgte Ålø ca. 31 000 frontlastere og 42 000 redskaper, og omsetningen var på ca. 1700 MSEK. Hovedeier er det internasjonale risikokapitalselskapet Altor.

Kontakt:

Ålø Norge AS

 
Telefon:69 22 28 88
Besøksadresse:Televeien 12, 1890 Rakkestad

Nytt medlem Markens Grøde

 

MARKENS GRØDE – AUGUST 2016
Rakkestad har egen matskribent – Fru Timian. I 2014 hadde Marit Røttingsnes Westlie små matkurs under grøden. I år er hun ute med ny bok om sommermat. Se www.frutimian.no
Raymond Elverhøy er en av bygdas ildsjeler og driver til daglig Bye Kroa. Han skaper mye liv og aktivitet i Rakkestad året rundt. Og selvsagt kommer han med noe godt til marked!
Mange kommer langveisfra for å smake Gla Gris fra grillen. Brødrene Ringstad innførte under fjorårets messe et snedig system for å holde orden på alle som ville ha – her må du være tidlig ute! Fantastisk godt.
Markens Grøde i ordets rette forstand.
Moro for «onga» – eller …. far?
Som utstiller når du et bredt publikum
Faren for impulskjøp er overhengende når det er kampanje på slike godsaker
Rakkestad Sogneselskap bringer mye til torgs. Her får du hele butikken nesten – på gressbakken
Hva er Markens Grøde uten Østfold Traktor?
Mange spennende bedrifter både fra Rakkestad og utenfra har en unik sjanse til å markedsføre seg. Her : August Norge AS – Rakkestad
Uimotståelig
Hagelaget er unikt og har med massevis av flotte planter
Hagen er selvsagt ikke glemt
Alltid noen flotte tilbud fra hagelaget eller Ringsby Gartneri

Vi ønsker hjertelig velkommen til Markens Grøde som nytt medlem i Rakkestad Næringsråd.

Med sin unike landsbysjarme har Markens Grøde bygd seg opp til en solid og samlende messe i Østlandsområdet, med ca 15 000 besøkende annethvert år når «Grøden» åpner.  Markens Grøde tar for seg mat, kultur, landbruk og salg av egenproduserte varer.

Når messa for 13 gang i 2015 åpner portene, har du anledning til  å være utstiller, eller ta med deg familien til en kjempefin dag.

Messa inneholder aktiviteter, underholdning og opplevelser, som formidler et mangfold av verdier, på en måte som kun ei landbruksmesse kan gjøre.

Markens Grøde arrangeres annethvert år, og tusenvis gjester i alle aldre forteller oss at Markens Grøde har truffet sitt publikum og sitt budskap; å presentere det mangfoldet av både mat-, kultur- og landbruk som det flotte distriktet vårt representerer. Messa er helt fri for både tivoli og neonlys, men desto sterkere på solid landsbysjarme.

Bygdekvinnelaget gjør hver gang en fantastisk jobb

Gjennom 12 messer har kvalitet stått i sentrum, hvilket har gjort at messen har knyttet til seg en solid publikumsmasse. Både i 2012 og i 2014, var over 15. 000 besøkende innenfor portene, fordelt over tre dager. Barnefamilier, den aktive bonden, og aktører fra næringslivet så vel som det offentlige – her kan alle få påfyll av den sort opplevelser, verdier og kunnskap som varer lenge.

 

Se etter disse – verdens beste grillmat fra Rakkestad

Mat: Matopplevelser er en viktig, sentral og naturlig del av Markens Grøde. Det betyr at vi formidler gamle mattradisjoner på bygdetunet, så vel som å vise frem det mangfoldet av lokal mat som vi har i fylket vårt. Vi syntes det er viktig å gjøre lokal kvalitetsmat tilgjengelig for besøkende flest på messa. .

 

Kultur: De tre messedagene innebærer et rikt kulturprogram. Alle aldre, mange sjangre – her skal alle finne noe for sin smak.

 

Landbruk: Bølgende åkre på alle kanter, kuer på beite, gryntende griser, kylling i fleng – det er klart landbruket er viktig på Markens Grøde. Messa viser landbruk og matproduksjon fra tradisjoner og nostalgi til ny teknologi og innovasjon.

Det er slik en Raksting pent ber om driks!
Sitt ned og nyt

Barnas Gård med masse aktiviteter

Barnas Gård

Barnas Gård gjennomføres og driftes av 4H, samt Rakkestad Bondelag og Degernes bondelag. På gården kan du blandt annet kjøre med tråtraktorer og få sertifikat, hoppe fra hoppetårn, bygge hytte, lage fuglekasse, leke i sandkasse og hilse på husdyra våre. Både ender, gjess, gris, sau og kuer vil være på plass så her blir det gøy på landet!

Hjemmeside

post@mgrode.no

Nytt medlem: Velkommen GLACIO AS

 Anja
Rakkestad Næringsråd er svært glade for å ha fått med  enda en bedrift fra Rakkestad . Velkommen til bedriften Glacio AS.

 

 

GLACIO AS

Rakkestad Næringspark Rudskogen.

Glacio AS tilbyr bedrifter en rimelig, effektiv og sikker lagerhåndtering av produkter. Fryselager og lagerdrift er bedriftens kjernevirksomhet.

I et moderne lagerlokale (fryselager) ved grensen sikrer Glacio optimale lagringsløsninger for produkter som krever temperaturkontroll. Glacios lager og innfrysnings-lokaler (fryselager) er  godkjent av mattilsynet for innfrysing og lagring av alle typer næringsmidler. Andre produkter og tjenester relatert til fryselageret er:

  • Moderne databasert lagerstyring
  • Plukking av ordre og distribusjon direkte til kunder
  • Hurtig innfrysing i vindtunnel
  • Optimal tining i vindtunnel
  • Inn- og uttransport fra terminalen
  • Prøvetakningsrom for mattilsynet

Lagerhotell ved svenskegrensen

Alt fra store internasjonale firmaer til enkeltmannsforetak finner sine lagringsbehov dekket her. Takket være lang erfaring kan de tilby bedriftskunder fullt integrerte løsninger og profesjonell konsultering ved leie av plass. Glacios lagerhotell dekker bedrifters behov for lagring når det gjelder store volum, bulklagring eller enkelte paller.

Godkjent for modulvogntog!

R111 til Rudskogen Næringspark er nå godkjent for modulvogntog på inntil 25,25 m.

 

 Anja
Skal varene over grensen?

Glacio har blitt godkjent som tollager for Terminalservice AS. Det innebærer at importører som benytter Terminalservice AS på Svinesund som speditør, kan lagre sitt gods hos Glacio uten å betale importavgift og mva. Avgiften betaler man først når varene skal tas ut av lageret.

Andre tjenester

  • Moderne databasert lagerstyring – Direktekobling mot andre lagersystemer
  • Mulighet for overføring av data via EDI
  • Plukking av ordre og distribusjon direkte til kunder
  • Sentralt lokalisert mellom E6 og E18, kun 30 minutter fra Svinesund/Ørje
  • Tilbyr inn- og uttransport fra terminalen
  • Skanning av alle varer inn og ut av lager minimerer risiko for lagerfeil

Glacio tilbyr også:

  • Stuffing og stripping av containere
  • Reemballering
  • Ompakking

FAKTA fra PROFF.no

  • Driftsinntekter 2014:32 528′ NOK (2013: 27 594′ NOK)
  • Resultat før skatt 2014:7 105′ NOK (2013: 7 776′ NOK)
  • Selskapsform: AS
  • Stiftet:2003
  • Ansatte:8

 

Hjemmeside: http://glacio.no/fryselager/

Kontor og lager: Rakkestad Næringspark Rud skogen, 1890 RAKKESTAD

Espen S. Karlsen, daglig leder.
Mob: 901 28 488
E-post: espen@glacio.no

Christian Solberg, lager formann.
Mob: 928 15 499
E-post: christian@glacio.no

 

Solskinn verdt sin vekt i gull for RHJ

52 % økning i april . Når 10 millioner i 2015!

Det er det Roar Henry Jacobsen som sier når jeg  lurer på hvordan det står til om dagen.

Og sola skinner. Vel, sola skinner ikke akkurat på sitt varmeste om dagen, men kanskje er det den formidabelt varme sommeren i fjor som har bidratt til at folk handler solskjerming som aldri før. Og nordmenn synes tro mot sin kultur; å ha klokketro på solrike, varme og lange somre. Og godt er det. Særlig for det lille Degernesfirmaet.

 Picasa
Roar Henry Jacobsen & Co skinner om kapp med sola som i følge Ola og Kari Nordmann helt sikkert kommer snart.
RHJ,  økte omsetningen i april i med imponerende 52%.

– Vi leverer faktisk i hovedsak mest utenfor Rakkestad, forteller Roar Henry og lurer på om ikke Rakstingene trenger solskjerming?

Uansett om det kanskje er mere sol utenfor Rakkestads grenser, synes næringsrådet dette er svært gledelige nyheter.

Privatmegleren klar for vekst i nye lokaler

Bent Cato Kirkeng har overtatt franchiseavtalen for Privatmegleren i Rakkestad og flyttet inn i helt nye lokaler. Foto: Anja RNR

SOBBLog Privatmegleren har skilt lag.

Da eiendomsmegler Bent Cato Kirkeng  fikk muligheten til ta over franchiseavtalen for Privatmegleren, er han nå endelig etablert i det nye bygget  i Sentrum.

Forskjellen på SOBBL og Privatmegleren er at SOBBL er et boligbyggelag som eies av medlemmene og som bygger boliger som så selges. Av den grunn har de også en meglervirksomhet, forteller han. SOBBL var en trygg arbeidsplass, men jeg hadde lyst til å satse for meg selv nå jeg fikk denne muligheten, sier Bent Cato Kirkeng.

Privatmegleren med flott inngangsparti fra Torget
Megleren blir nabo med blant annet Netto Maling som flytter tilbake nå.

– 

Privatmeglerens nye lokaler på Torget i Storgata i Rakkestad

Hva trenger vi i Rakkestad?

– Vi har ikke nok sentrumsnære leiligheter. Folk er kresne og vi trenger leiligheter som er mellom 80-90m2, med hyggelige uteplasser og en pris på ca 2,5 – 3 millioner kroner, sier Kirkeng og tror at 10-20 leiligheter over to år er realistisk å selge i Rakkestad. – Utbyggere som utenfra bør imidlertid snakke med oss meglere før de setter i gang å bygge, vi vet litt om hva folk vil ha.

Kjøpesenter eller ikke

-Jeg synes at vi nå står foran ett viktig valg for sentrum. Det er viktig å tenke langsiktig fremover, og der er Isen med i bildet. Vi må også tenke på det gode mangfoldet av butikker vi nå har i sentrum. Det er viktig med en kortsiktig, og langsiktig tankegang som går litt på tvers av hverandre. Hvor skal butikkene ligge? Hvor stort er sentrum? Og hvem skal drive butikkene? Vi har mange flinke butikkeiere per nå, som det er viktig å ivareta, men vi trenger også fornyelse. En volumbutikk ala Europris nær sentrum, trur jeg kan være ett godt tilskudd til sentrum, noe som kan gjøre att det drypper litt på klokkeren.

Pendling til og fra Rakkestad er avgjørende

– Gode pendlermuligheter er veldig viktig og det er nok det spørsmålet jeg får oftest, og jobber mest med. Ofte ender jeg dessverre opp med å si at det lønner seg å kjøre til Askim og så ta toget derfra. Jeg føler at de som ringer og er litt på vippen om de skal velge Rakkestad eller ikke, like gjerne velger Askim eller Mysen på grunn av togavganger. Vi har for eksempel også lite kjøpere fra Nedre Glommaregionen, antakelig av samme grunn. De som vil flytte hit har ofte jobb, og er avhengige av å pendle og velger kanskje bort Rakkestad. Det er synd, fordi Rakkestad har så mange andre gode tilbud  blant annet innenfor både skole og barnehage. Det er selvsagt noe folk legger vekt på også, men vi må få bedre pendlermuligheter på plass, mener Bent Cato.

Skal vi selge boliger nok i Rakkestad må vi ha bedre pendlermuligheter, sier megleren som selv holder til i disse nye lokalene i Storgata/ Rakkestad Torg.

Eiendomsskatt

Megleren er ikke motstander av eiendomsskatt.  – Å drive en kommune  er tross alt en kostnad vi alle må være med å bære. Jeg synes imidlertid at den er  for høy nå., og jeg er opptatt av hvordan disse pengene disponeres, det er kommunen for dårlige til å synliggjøre, sier han.

Synliggjør Rakkestad sentrum bedre

– 80% av Sarpingene tror nok at Rakkestad sentrum ligger på Bergenhus, uten å ta i, mener Bent Cato. – Vi må få folk til å komme inn i Rakkestad, samtidig som de som handler og bor i Rakkestad må bruke begge områdene, også Bergenhus.  Vi kunne gjøre noen tiltak for å lede folk inn i Rakkestad, mener han. Vil du ha kontakt med Bent Cato Kirkeng finner du mer informasjon HER

_______________________________________________

Nå er SOBBL i de opprinnelige lokalene i Storgata og Privatmegleren i de nye lokalene til KM Bygg midt i sentrum