Innspill til Rakkestad kommune Hovedplan for vei og trafikksikkerhet

Høringsdokument

På forespørsel har Rakkestad Næringsråd på vegne av Rakkestad Kommunen hentet inn innspill vedrørende Hovedplan for vei og trafikksikkerhet. Innspillene er kommet inn etter både muntlige tilbakemeldinger/møter og skriftlige tilbakemeldinger i løpet av desember og januar 2015/2016. Innspillene er fra medlemmer i Rakkestad Næringsråd.

Mottaker: Rakkestad Kommune, teknisk etat
Avsender: Rakkestad Næringsråd v Anja Aa Guerrera på vegne av innkomne kommentarer fra medlemmene i næringsrådet
Dato: 19/01/2016

 

INNSPILLENE

  •  Merking av veien utenfor jernbanehuset (Perrongen). Uklart hvor veien egentlig går/grenser
  • Det bør arbeides for å få bedre sikkerhet ved innkjøringen til Industriområdet Sentrum
  • Kvaliteten på veiene i Industriområdet Sentrum er veldig dårlig – her bør det være en plan for utbedring og vedlikehold
  • Det oppleves som uryddig og lite oversiktlig ved vinmonopolet. Det kjøres inn foran bygningen og det er farlig når en skal ut fra denne plassen igjen da det er lite snumuligheter. Noen kjører over fortauskanten ned–ved inngangen til Marker Sparebank. Er det mulighet for å bedre situasjonen her?
  • Vinkelgata ved Storgata 20- Få som vet om vikeplikt. Gatestatus?
  • Det er ønskelig med overgangsfelt ved Rause Gjenbruk utsalg
  • Dårlig tilrettelagt for sykkel i sentrum – Dårlig forbindelse mellom Midtstuen og Welhaven
  • Vedr. riksvei 22 ved Harlemhaugen inn mot sentrum i Degernes, der er farten høy, det ligger hus inntil veien på venstre side. Det er ikke gang og sykkelvei, vi har bedt om dette, samtidig har vi spurt om å få nedsatt farten til 60km., har aldri fått noe svar. I Ellestadveien, Degernes er også farten høy til tider, vi har fått en hump, det holder ikke, vil gjerne ha 2 til for å dempe farten. Det bor barn, ungdom og eldre her, vi har heller ikke skilt om fartsgrense, så her er det bare og gi gass noen mange gjør.
  • Dokumentet er et godt underlag for hva som er situasjonen og hva som bør være strategier. Særlig bra er det at man nå helt klart prioriterer gang og sykkelveier og at man tenker å bruke rimeligere løsninger med enkel standard for å bygge deler av disse. Det er også gjort meget gode formuleringer om hvordan man ønsker at sentrumsgatene i Rakkestad skal være, ikke bare vei, men også vakre anlegg hvor vi kan trives og som er attraktivt for handel og næring. Veldig bra at dette er tatt med og at man ønsker å lage standarder for fortau, gatelys, skilt, beplanting mv i sentrum.
  •  Til punktet drepte og hardt skadede
    Fra hovedplan” Foreløpige mål – trafikksikkerhet. Antall drepte og hardt skadede i trafikken i Rakkestad skal halveres innen 2024, sammenlignet med gjennomsnittet for årene 2008-2011”.
    Her bør man være enda tøffere og ha som mål at det ikke skal være noen drepte og at skader for øvrig halveres.
    Kanskje kunne man ha en kortsiktig strategi (straksstrategi) som kunne inneholde en del tiltak som ikke koster så mye, men som kunne bidra til færre ulykker.
    For eksempel 2016-2020 og en lang 2016-2024. Man bør foreta en nøye gjennomgang av alle alvorlige ulykker og dødsulykker langs riksveiene i Rakkestad med tanke på om det er mulig å gjøre strakstiltak som kunne fungere i tillegg til de mer langsiktige og dels mer kostbare løsninger. Dette bør gjøres i samarbeid med folk som er spesialister på slik type vurdering. Det er påfallende at vi har hatt mange alvorlige hendelser og dødsfall på noen punkter langs våre langs våre hovedveier. Hvis vi ser på Rv 22 er nesten bare områder som avviker fra de ofte rette strekningene som har mange ulykker.  Man kan tenke på området ved Harlemhaugen, Haaby-Torp, Kirkelund-Bjørnstad-brua, og sving ved Søreng. (Bare i løpet av et døgn nå midt i januar 2016 er det mange biler som har kjørt av vegen ved Haaby på nesten samme punkt. Det har også vært dødsfall og flere stygge ulykker i dette området). Bruk av god skilting for disse ulykkesutsatte områdene ville være ett forebyggende og lite kostnadskrevende strakstiltak. Det bør være et fareskilt – enten glatt vei eller sving, eller aller best nedsatt hastighet.
  •  Gang- og sykkelveier. Hva med en kortsiktig og langsiktig strategi her også? På kort sikt kunne man bygge løsninger for de farligste punktene. Det betyr at man langs Rv22 lager gang-sykkelvei-løsninger for Harlemhaugen, Haaby-Torp, Kirkelund-Bjørnstadbroa og ved Søreng. For Rv 111 er det en livsfarlig kort veibit vest for Rakkestadelva og ved Bodalsåsen som burde tas.
  •  Lyskvalitet I slutten av hovedplan sies at” alle nye armaturer som monteres etter 01.01.2017 skal ha LED lyskilde”.  Det er en meget bra målsetting. Men det burde samtidig stå noe om lyskvalitet– for det er veldig stor variasjon i lyskvalitet i LED-lys, og det ville være flott om man kunne ha godt og trivelig lys med lyskvalitet som er tilpasset sentrum og veier for øvrig.
  • Kommunen bør jobbe mot å få tungtrafikken ut av sentrum og rundt ved Østfold Traktor og ned ved «Markens Grøde» / Harald Martin Schie etc. Det vil gjøre miljøgata triveligere og sikrere å være i. (Vi kjenner til kostnadene etc. ved å utbedre veien men vi ønsker å nevne det allikevel)
  • I tillegg var det et ønske om at skolepatruljen bør stå litt lengre inn på fortauet enn det de gjør i dag. Dersom de står for nære veien er det vanskelig for de som kjører lastebiler å se barna og de trenger ofte litt mer klaring.
Rakkestad Kommune FB sider.

Gangsti fra sentrum til Skriken?

Se følgende kommentarer under fra Rakkestad Kommune sin facebokside der følgende  uttalelser er delt den 1 desember 2015: (Innsender kontaktet Rakkestad Næringsråd og gjorde oppmerksom på innleggene):

1. Fra Rakkestad Kommunes FB side – kommentarer fra innbyggere
2. Fra Rakkestad Kommunes FB side – kommentarer fra innbyggere

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og til slutt denne også fra Rakkestad Kommunes FB side Skogveien, Rakkestad Sentrum : Hull i veien

 

«I Skogveien så har det i snart 2 år vært STORE høl. Jeg telte 32 høl nå. Dem fleste er gør store. På tide å gjøre noe eller?»

 

 Rakkestad 19 jan. 2016

For Rakkestad Næringsråd

Anja Aa Guerrera

Daglig Leder

 

 

Klikk her for Rakkestad Kommunes hjemmesider
– Trafikk, vei og samferdsel

 

 

Høringsdokument

HØRINGSDOKUMENT FRA RAKKESTAD KOMMUNE:

 

Innhold
Formål Rammer og grunnlagsdokument Organisering, planprosess og medvirkning
2.00 Riks- og fylkesveger Dagens tilstand Forslag til mål Forslag til tiltak
3.00 Kommunale veger utenfor sentrum Dagens tilstand Forslag til mål Forslag til tiltak
4.00 Kommunale gater i sentrum Dagens tilstand Forslag til mål Forslag til tiltak
5.00 Gang- og sykkelveier Dagens tilstand Forslag til mål Forslag til tiltak
6.00 Gatelys Dagens tilstand Forslag til mål Forslag til tiltak
7.00 Trafikksikkerhet Dagens tilstand Forslag til mål Forslag til tiltak

Formål Hovedplan for vei og trafikksikkerhet skal belyse status og beskrive forslag til framtidig forvaltning (investering, drift og vedlikehold) av kommunale samferdselsanlegg og trafikksikkerhetstiltak. I tillegg skal planen inneholde lokale prioriteringer ift. statlige – og fylkeskommunale samferdselsanlegg. Planen skal være et politisk og administrativt styringsverktøy. Hovedplan for vei og trafikksikkerhet fokuserer på den delen av samferdselssektoren som kommunen har ansvaret for. Planen vil imidlertid også berøre utfordringer på vegnettet som berører lokalbefolkningen, men som ligger utenfor kommunens ansvar. Dette må da sees som et innspill til nasjonale- og regionale planer. Planen omfatter både kortsiktige og langsiktige tiltak, og vil være et grunnlagsdokument i forbindelse med kommunens prioriteringer i kommuneplan, økonomiplan og budsjett.
Rammer og grunnlagsdokument Hovedplanen er utarbeidet i samsvar med temaveileder utgitt av Norsk Kommunalteknisk Forening. Følgende plandokument har gitt overordna rammer for planarbeidet:

1. Norsk Veg- og Vegtrafikkplan (NVVP). Statens vegvesen har ansvar for riksveiene i fylket. Statens vegvesen har også veifaglig ansvar på fylkesveinettet som medfører veiutbygging, vedlikehold, og forebyggende trafikksikkerhetsarbeid på oppdrag fra Østfold fylkeskommune

2. Regional transportplan for Østfold – Østfold fylkeskommune har ansvaret for utbygging og vedlikehold av fylkesveinettet i Østfold, som består av 1673 km vei og 179 km gang- og sykkelvei.

3. Samordnet areal- og transportplan. Plantype av overordnet karakter iht. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging.

4. Kommuneplanen – kommuneplanen for Rakkestad legger overordnende føringer for de viktigste satsningsområdene i kommunene herunder infrastruktur.

Det eksisterer flere dokumenter som berører Samferdsel og trafikksikkerhet i Rakkestad kommune.
1. Trafikksikkerhetsplan for Rakkestad, 2001

2. Rapport for vedlikeholdsetterslepet for vegsektoren i Rakkestad kommune, Muliticonsult 2009

3. Hovedinspeksjon av kommunale bruer i Rakkestad, Safe Control 2010 og 2015

4. Kommunale veier utenfor sentrum i Rakkestad kommune, Tilstandsregistrering pr okt. 2015.

5. Regional transportplan mot 2050 – Høringsuttalelse fra Rakkestad kommune saksnr.12/580-5

6. Reguleringsplan for Bergenhus, 2015 7. Reguleringsplan for Rakkestad sentrum, Rakkestad kommune utkast
Organisering, planprosess og medvirkning Hovedplanen utarbeides i samsvar med plan – og bygningslovens bestemmelser i §§4-1 og 4-2. Planforslaget utarbeides av rådmannen i Rakkestad kommune. Det innhentes, ved behov konsulenthjelp for evt delutredninger. Hovedutvalg for

Teknikk, miljø og landbruk oppnevnes, i samsvar med kommunal planstrategi som styringsgruppe. Arbeidet gjennomføres etter følgende tidsplan:

 

20.10.15 Oppstartsnotat med beskrivelse av innhold, organisering og gjennomføring – utarbeidet Rådmann

03.11.15 Oppstartsnotat legges ut til høring og offentlig ettersyn samtidig med varsel om oppstart. Teknikk-, miljø og landbruksutvalget
01.04.16 Planforslag utarbeidet Rådmannen Planforslag legges ut på høring og offentlig ettersyn Teknikk-, miljø og landbruksutvalget 01.07.16

Planforslag vedtatt Kommunestyret
2.00 Riks- og fylkesveger
Dagens tilstand Vegdirektoratet anslo i 2011 etterslep for vedlikeholdet på fylkesvegene i Østfold til kr 1,2 mrd. Det er imidlertid de siste årene gjennomført en rekke tiltak for å ta hente igjen noe av dette etterslepet.
Fylkeskommunen har som mål å fremlegge en strategi for fylkesvegene som klassifiserer vegnettet og dermed definerer standard for hver veiklasse.
Rakkestad kommune har i tidligere uttalelser til både Regional transportplan mot 2050, 26.04.2012 innspill på prioriterte fylkesveiprosjekter i Rakkestad kommune ,21.09.2012 og høringsuttalelse til Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport 2014 – 2017, 29.04.2013 fremmet innspill som:
 Overgang/undergang Os skole  Busslomme Holøsåsen  Omlegging av tungtrafikk utenom Rakkestad sentrum  Sammenhengende ring av gang- og sykkelvei rundt sentrum  Gang- og sykkelvei fra Rakkestad sentrum til Degernes sentrum  Forlengelse av gang- og sykkelvei Os skole mot nord  Fast dekke fv. 654 Førrisdahl – Haaby  Rundkjøring, undergang for myke trafikanter og busslomme Bergenhuskrysset
2.10 Riksvei 22 – Riksvei 111 RV 111/Rv 22 er den viktigste tverrforbindelsen fra Nedre Glommaregionen, til Indre Østfold og videre mot E6 og Romerike. Det er store variasjoner i trafikkmengden langs Rv 111, fra 5.000 i ÅDT ved Rakkestad til over 13.000 i ÅDT i Fredrikstad. Veien har en stor andel tungtransport, og er smal og svingete, særlig nord for Sarpsborg. Rv 111 og Rv 22 har relativt høy ulykkes frekvens. I regional transportplan (RTP) er det forslag om å utbedre Rv 111/Rv 22 nordover fra Sarpsborg mot E18 og videre inn i Akershus på mellom lang sikt (innen 2023). Rakkestad kommune er også kjent med at det foreligger innspill om ny trase for Rv.111 fra Borgenhaugen til E6.
Rakkestad kommune har spilt inn til RTP behov for å utbedre avgrensede strekninger/-punkter på Rv 111/Rv 22 på kort sikt (innen 2017). I Rakkestad kommune gjelder dette spesielt Bergenhuskrysset der det bør anlegges en rundkjøring for å skape mer oversikt og sikre bedre fremkommelighet. I tillegg er det behov for strakstiltak i form av en undergang for å sikre fremkommelighet og redusere ulykkesrisikoen for gående og syklende. Kommunen mener også det bør anlegges av- og påkjøringsfelt ved Rudskogen. Ved Bodalbrua, og jernbanebrua ved Rudskogen må det gjøres utbedringer i forhold til stigning og kurvatur.
Kommunens innspill er så langt ikke prioritert i regional transportplan.
2.20 FV.124 Storgata Rakkestad sentrum (med nærområder) som kommunesenter har ca 4000 innbyggere. Sentrum ligger i krysningspunktet mellom flere store trafikkårer. Kombinasjonen av lokalt skapt trafikk og regional gjennomgangstrafikk gjør at området har relativt stor trafikkbelastning. Spesielt gjelder dette Storgata (fv124), som passerer tvers gjennom Rakkestad sentrum.
Storgata har en ÅDT på i overkant av 8000 kjøretøy/døgn, med 7 % tungtrafikk. Støynivået fra vegtrafikk (Lden) på fasader på bygninger i Storgata overskrider grenseverdien på (Lden = 55 dB). For å avlaste sentrumsområdet for tungtrafikk har det vært vurdert ulike omkjøringsalternativer. Omkjøringsalternativene er å anse som relativt ulike på mange måter. Kommunen har til nå initiert omkjøringsalternativet; – forlengelse av Industriveien sørover til rv. 22 ved Bodal overfor fylkeskommunen. Kommunen bør på bakgrunn av lokalt behov og gjennomføringsmulighet ta stilling til hvilke omkjøringsalternativ de ønsker å initiere overfor fylkeskommunen i framtiden.
2.30 FV. 22 Østfold fylkeskommune har prioritert utbedring av Vatvedt bru med 5.0 mill. kr. i 2016 Forslag til mål Standard og kapasitet på riks- og fylkesveiene gjennom Rakkestad skal være slik at Rakkestad kommunes attraktivitet som bostedskommune og lokalitet for næringsvirksomhet skal styrkes i planperioden.
Forslag til tiltak:
o Utøve påtrykk på Statens vegvesen for å få forbedret kvaliteten på rv. 111: Fredrikstad/Sarpsborg – Rakkestad og rv. 22: Rakkestad – Mysen – slik at disse riksvegene oppnår en standard slik at de kan fungere tilfredsstillende som hovedveiforbindelse Ytre Østfold – Indre Østfold. o Fokusere på og gjøre en innsats for et nytt (oppgradert) Bergenhuskryss – omfattende rv. 111, og rv./fv. 22 og fv.124. o Fokusere på en avlastningsvei for tungtrafikk utenom Rakkestad Sentrum (fv.124).
3.00 Kommunale veger utenfor sentrum Dagens tilstand Rakkestad kommune har ansvaret for 102 km kommunal vei hvorav 62 km grusvei. Bare 40 prosent av veiene har fast dekke – mot 83,7 prosent i Østfold og 69,5 prosent på landsbasis. Kommunen har sett i forhold til samlet veimasse brukt lite penger på vedlikehold og drift av veiene de seneste årene.
Kilde: SSB 2013 Rakkestad Gr.10 Østfold Landet Netto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei 59373 76386 77171 99600 Andel kommunale veier og gater uten fast dekke: Prosent 57,8 46,4 15,5 33,1
Lite vedlikeholdsmidler kombinert med milde vintre, perioder med ekstrem nedbør og stedvis mye og stadig tyngre tungtransport har bidratt til dårlige veier mange steder i kommunen. Innbyggerundersøkelsen for 2015 viser også at lokalbefolkningen er lite fornøyd med standarden på kommunale veier. Det finnes pr i dag ingen nasjonal definisjon av ”riktig” ambisjonsnivå for kommunale veger.
Rakkestad kommune har gjennom deltagelse i prosjektet ”Vedlikehold i vegsektoren”, i 2009 kartlagt eget vegnett med tanke på kategorisering i ulike vegtyper og angivelse av den tekniske tilstanden. Kommunen har her valgt å relatere ambisjonsnivået til tilstandsgrader i henhold til NS 3424, og det er valgt å estimere kostnadsbehovet for to ulike ambisjonsnivå:
• Ambisjonsnivå A Innebærer etter evt. gjennomført oppgradering er det samlede veinettet uten kritiske behov og direkte dårlig tilstand, men kan fremdeles ha utilfredsstillende elementer. Med referanse til tilstandsgrader i henhold til NS 3424, kan ambisjonsnivå A uttrykkes som: Oppgraderingsbehov = Kostnad ved å utbedre veielementer med tilstandsgrad 3 Et slikt ambisjonsnivå kan oppfattes som et minimumsnivå.
• Ambisjonsnivå B Innebærer alle vegstrekninger hvor det er registrert ett eller flere vegelementer med utilfredsstillende eller dårlig tilstand, dvs. andelen angitt i tilstandsgrad 2 og 3, utbedres gjennom ekstraordinært vedlikehold og / eller utskiftning. Det betyr at etter evt. gjennomført oppgradering fremstår det samlede vegnettet som 100 % tilfredsstillende rent teknisk (omfatter ikke evt. funksjonelle behov). Med referanse til tilstandsgrader i henhold til NS 3424, kan ambisjonsnivå B uttrykkes som: Oppgraderingsbehov = Kostnad ved å utbedre vegelementer med tilstandsgrad 2 og 3 Det påpekes at dette ambisjonsnivået vurderes som høyt Det understrekes at kostnadsestimeringen er beheftet med usikkerhet. Metoden for kartlegging og beregning er overordnet og skjematisk og er tilpasset formålet om å gi kostnadsestimater for store veglengder. Tabellen under oppsummerer samlet estimert oppgraderingsbehov for henholdsvis ambisjonsnivå A og B for kommunen:
Kommunen har gjennomført flere tiltak for å bedre situasjonen på kommunale grusveier:  De seneste årene har veiinvesteringene vært høye i Rakkestad sammenlignet med fylkes- og landsgjennomsnittet. Kommunen har positiv erfaring med at rehabilitering av veiene med dypgrøfting og forsterkning av bærelaget letter veivedlikeholdet over tid. Det er de seneste årene gjennomført omfattende rehabiliteringsprosjekter der det også er lagt asfaltdekke på Hol-Østby (3.884m) og Øverby-Førrisdal (3.711 m). Bare på Øverby-Førrisdal ble det gjort investeringer for over 5 millioner kroner.  Kommunen har opprettet en tett dialog med tømmertransportørene for å stoppe tømmerkjøringen i teleløsningsperioder. Dette som et alternativ til generelle telerestriksjoner. Kommunens erfaring så langt er at samarbeidet med tømmernæringen har fungert godt.  Kommunestyret avsatte i 2015 et grus- og materialfond for kommunale grusveier. I tillegg ble det investert i en egen hjulgraver og vedlikehold av grusveiene ble prioritert. Vedlegg 1 viser hva som er utført av vedlikehold på kommunale grusveger de siste to årene (høsten 2013 til høst 2015) og hva som er tenkt utført de neste to årene (høst 2015 til høst 2017). Kommunens ambisjonsnivå er å ha gjennomført et vegvedlikehold i samsvar med vegvesenets normer for samtlige kommunale grusveger innen 2017
3.20 Kommunale bruer Rakkestad kommune har i 2010 og 2015 gjennomført en inspeksjon av bruer på kommunale veier. Inspeksjoner er utført i henhold til Statens vegvesen «Inspeksjonshåndbok for bruer», håndbok V441 og i samsvar med de retningslinjer som er gitt.
Det er tilsammen kontrollert 15 bruer jfr. Rapport. Estimert utbedringskostnad er satt til 930.000. Enkelte bruer krever strakstiltak.
Forslag til mål Rakkestad kommune forbedrer vedlikehold av og opprettholder investeringstakten på kommunale veger utenfor sentrum i planperioden.
Forslag til tiltak:
 Økte ressurser til vedlikehold av kommunale veier i budsjett og økonomiplan.  Videreføre investeringstakten på kommunale veier i budsjett og økonomiplan.  I Rakkestad Sentrum skal alle veier ha fast dekke.  Kommunale forbindelsesveier mellom fylkes- og riksveier skal løftes opp mot standard for fylkesveier.  Nedklassifisere kommunale veger – som har ingen eller liten samfunnsfunksjon – til private veger.
3.30 Nedklassifisering av kommunale veier Vegloven definerer offentlig veg som «veg eller gate som er åpen for alminnelig ferdsel og som blir vedlikeholdt av stat, fylkeskommune eller kommune…». Kommunen bør i størst mulig grad bruke knappe veiressursene på å vedlikeholde veier for allmennheten. Kommunen bør derfor vurdere nedklassifisering av veger som ikke har allmenn bruk. Hensikten med å foreslå nedklassifisering er ønske om å bruke knappe veiressurser på veier med allmenn bruk samt mest mulig likebehandling av veger med sammenlignbar status. Det kan i dag synes noe tilfeldig hvilke veger som er kommunale og hvilke veger som ikke er det. Samtidig foreslås det opprettet et veifond der det søkes om driftsstøtte til vedlikehold av private veier.
Kommunale veier foreslås nedklassifisert til privat veg når ikke:
1. Vegen har vesentlig betydning som adkomst til og fra offentlige anlegg og bygninger, idrettsanlegg, tilrettelagte friluftsområder, eller andre områder av viktig almen interesse. 2. Vegen er viktig avlastningsveg for riks- eller fylkesveg for å ivareta trafikksikkerhet. 3. Vegen er viktig forbindelsesveg mellom riks-/fylkesveg for å redusere transportbehovet. 4. Vegen er samleveg for flere helårsboliger og/eller næringsvirksomhet. 5. Vegen er samleveg i kommunalt anlagt boligfelt og hvor kommunen er eier av vegområdet.
4.00 Kommunale gater i sentrum Dagens tilstand Rakkestad kommune har ansvaret for 40 km kommunal vei med fast dekke noe som utgjør 40 prosent av veimassen. 83,7 prosent av vegene i Østfold og 69,5 prosent av vegene på landsbasis har fast dekke. Kommunale sentrumsgater med to-sidig fortau utgjør bare 1,3 km vei. Flere av sentrumsgatene ble rehabilitert med ny asfalt i forbindelse med reasfaltering etter fjernvarme sommeren 2015. I følge Multiconsult har de asfalterte gatene i sentrum akseptabel standard.
Kommunale veger og gater skal utformes i samsvar med gjeldene utformingskrav gitt av statens vegvesen.
Foreløpige mål – sentrumsgater Gater og trafikkinnretninger i sentrum skal bidra til et funksjonelt og vakkert sentrumsområde, der mennesker trives, og der det er attraktivt å drive handel og næring.
Foreløpige tiltak sentrumsgater:  Alle gater og trafikkinnretninger i sentrum skal utformes og anlegges med god teknisk og estetisk kvalitet. Det utarbeides egne standarder for utforming av gater, fortau, gatelys, skilt beplanting og andre trafikkinnretninger i sentrum
5.00 Gang- og sykkelveier Dagens tilstand Rakkestad kommunes gang- og sykkelveger er på 11 km. pr. 10 000 innbyggere. Dette er om lag samme lengde som for Østfoldsnittet, men godt under landstallene.
Kilde: SSB 2013 Rakkestad Gr.10 Østfold Landet Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr. 10 000 innb., konsern Enhet : Kilometer 11 18 11 13
Tilstanden på de kommunale gang- og sykkelvegene ble av Muliticonsult i 2015 vurdert som akseptabel (gang- og sykkelveier) både med og uten asfaltdekke
Foreløpige mål – Gang- og sykkelveier
Gang- og sykkelveier fremmer trafikksikkerhet, bomiljø, livskvalitet og levekår i lokalsamfunnet, og kommunen vil prioritere bygging av gang- og sykkelveier som egne prosjekter og i sammenheng med realisasjon av ny infrastruktur.

Forslag til tiltak:
 Etablere sammenhengende gang- og sykkelvei Rakkestad Sentrum – Degernes Sentrum.  Etablere en sammenhengende ring av gang- og sykkelveier rundt Rakkestad Sentrum.  Forbedre belysning på gang- og sykkelveinettet.  Forskuttering av regionale (fylkes-) og statlige gang- og sykkelveier langs riks- og fylkesveger der dette er aktuelt.
6.00 Gatelys Dagens tilstand Kommunen har ansvaret for veibelysning til kommunale veier og gater. Veibelysningen i Rakkestad ble kartlagt i 2007. Hovedkonklusjonen av kartleggingen var at kommunen har en andel på 77% natriumbelysning og 23% kvikksølvarmaturer.
Kommunen har et stort antall tremaster av usikker kvalitet og stor andel en – faset anlegg. Siden 2007 har kommunen byttet ut et stort antall tremaster, enfas-anlegg og kvikksølvlamper. En-fasanlegg må være skiftet ut innen gitt dato og kvikksølvarmaturer må være skiftet innen gitt dato. Rakkestad kommune oppfylt lovpålagt krav om å fjerne alle armaturer med PCB-holdige kondensatorer innen 31.12.2007.
Kommunen har det siste tiåret hatt store driftskostnader til gatebelysning sett i forhold til km kommunal vei. Kommunen fikk imidlertid gjennom endrede driftsrutiner redusert driftskostnaden med 1/3 fra 2012/2013 slik at driftsnivået fra og med 2013 ligger på nivå med sammenlignbare kommuner.
Kilde: SSB 2013 Rakkestad Gr.10 Østfold Landet Kostnader i kr til gatebelysn. pr. lyspunkt, kommunal vei og gate. Enhet : Kroner 665 1132 (2011) 678 632 692

Veg- og gatebelysning er i første rekke prosjektert ut i fra hensynet til trafikksikkerhet, men det legges også vekt på trafikkavvikling, estetikk og trivsel. Erfaringer viser at god belysning kan redusere faren for ulykker.
Mål De kommunale gatelysanleggene skal bidra til å trygge liv og eiendom, og til trivsel og aktivitet i lokalsamfunnet etter mørkets frembrudd. Kommunale gatelysanlegg skal prosjekteres, bygges og driftes med følgende mål for øye.  Gatelysene skal bare belyse trafikkerte kommunale områder, og belysningen skal være i bruk innenfor de tidsintervall hvor det foreligger behov for lys.  Gatelysanleggene skal utføres og driftes miljøvennlig.

Mulige tiltak:  Alle nye gatelysanlegg skal forbruksmåles (innen 2019 skal alle anlegg være over måler).  Mørke gatelyspunkt skal holdes til et minimum.  Rakkestad kommune har ansvar for belysning av gater, veier, gaterom, torg og parker som eies av kommunen. Endelig ansvar for utforming og plassering av gatelysanleggene ligger hos Rakkestad kommune, Teknikk, miljø og landbruk og skal gjennomføres i overensstemmelse med Retningslinjene for gatelys (jfr. vedlegg)  For belysning av gaterom, torg og parker i sentrum utarbeides det en egen belysningsplan  Private veier belyses normalt ikke av kommunen. Der det i dag er montert kommunal belysning på private veier kan de stå hvis det er 2 eller flere husstander som er tilknyttet samme vei. Er det kun 1 husstand blir lysene tatt ned og veieier må selv sørge for belysning. Blir det feil på kommunale lys på private veier/områder reparerer ikke kommunen dette. I disse tilfeller fjernes ødelagt utstyr og blir ikke erstattet.  Alle nye armaturer som monteres etter 01.01.2017 skal ha LED lyskilde

7.00 Trafikksikkerhet
Dagens tilstand En trafikksikkerhetsplan er ment som et redskap for å redusere antall ulykker i kommunen for alle trafikanter. Samtidig skal den hjelpe til med å synliggjøre kommunens ulykkesutsatte punkter og synliggjøre de ulike gruppers behov i forhold til sikkerhetsfremmende tiltak i fremtiden. Planen skal fylle to kriterier:  Lokal fokusering på trafikksikkerhetsarbeidet generelt i kommunen  Prioritering av trafikksikkerhetstiltak
I 2012 var det 17 trafikkskadde i Rakkestad. I 2013 var det en dødsulykke ved Kirkelund. Kartet under gir en oversikt over ulykker i Rakkestad i perioden 2007-2013:
Undersøkelser viser at forkjørsregulering av veger gjennomgående fører til færre ulykker. Fylkeskommunen har derfor iverksatt et tiltak for å forkjørsregulere hovedvegnettet. Hovedvegnettet i Rakkestad prioriteres løpende for forkjørsregulering fra 2016. Rakkestad kommune har i Lokal forskrift for skyss til skole og for barn under opplæringspliktig alder i Rakkestad kommune definerte hvilke veier som ansees som særlig farlig eller vanskelig skoleveg
Foreløpige mål – trafikksikkerhet Antall drepte og hardt skadde i trafikken i Rakkestad skal halveres innen 2024, sammenliknet med gjennomsnittet for årene 2008-2011.
Foreløpige tiltak: Rådmann har videre prioriteringer i trafikksikkerhetsarbeidet:
• Sikker skoleveg • Krysningspunkter for skolebarn i Bergenhuskrysset • Busslomme ved boligområde Holøsåsen, fv 124 Eidsbergveien
• Krysningspunkt ved Os skole, fv 124 Eidsbergveien Undergang – overgang • Omlegging av tungtrafikk utenfor Rakkestad sentrum jfr. kommuneplan / sentrumsplan • Forkjørsregulere hovedvegnettet

VEDLIKEHOLDSOPPGAVER N r . Pri . Nr. Nye Vei navn Veilengde i meter Grøfting H- side Grøfting V-side Opp Grusing i Tonn Anbefalt Grus mengde i tonn Oppgru sing som gjenstår Gress Og Kratt slått Årlig Bru inspeks jon Bytte Av Stikk renne
Kommentarer
1 .
Røsægveien 1.300 1.300 1.300 178 187 9
x 1 Nye grøfter og gruset opp. Mer grus på veien.
2 .
Osveien 2.132 2.132 2.132 210 307 97
x Nye grøfter og gruset opp. Mer grus på veien
3 .
Finskudtveien 1.000 600 600 28 144 116
x 9 Nye grøfter og gruset opp. Mer grus på veien.
4 .
Grytelandsveien 4.390 2000
2000
84 632 548
x Gruset opp. Nye grøfter + mer grus.
5 .
Rudskogveien 300 300 300 43 43 x Grøfter og grus
6 .
Øverby- Heen 1.111
1.111
1.111
168 160 8
x x Gruset opp Nye grøfter + mer grus.
7 .
0 Krosbyveien 3.711 3.711 3.711 Asfalt x x Nyrenovert 2012-2013
8 .
Bakke – Førrisdahl 2.350 2.350 2.350 338
338 x x Grøfting + grus
9 .
Sveenveien 2.450 2.450 2.450 353 353 x Grøfting + grus.
1 0 .
Stiksmoveien 6.900 1000 4000
1000 4000
40 994
954
x x 6 6
Grøfting + grus. Behov for mer grøfting og bytting av stikkrenner Heve veien v/utløp og innerst av Holtertjern. Oppgrusing
1 1 .
Sølvskuttveien 4.000 4.000
4.000
378 576 198
x x Gruset opp. Nye grøfter + mer grus.
1 2 .
Væleveien 1.550 1.550
1.550
200
223
23
x x Gruset opp. Nye grøfter + mer grus.
1 3 .
Kilebuveien 1.750 1.750 1.750 252 252 x Nye grøfter + grus.
1 4 .
Murtnesveien 2.300 2.300 2.300 331 100 x x Nye grøfter, bra med grus.
1 5 .
0 Fosserveien 1.657 Asfalt x Nyrenovert 2011
1 6 .
Budalsveien 4.270 4.270
4.270
4.270
196 615
419
x x Gruset opp. Nye grøfter + mer grus.
1 7 .
0 Bærbyveien 3.884 Asfalt x Nyrenovert 2005?? Og 2011??? N.B.Utbedring av noen svake partier nov. 2015
1 8 .
Grønnerudveien 2.280 2.280
2.280
28 328
300
x Gruset opp. Grøfter + mer grus.
1 9 .
Gjulemveien 1.688 438 1.250
438 1.250
84 243
159
x Vanlig grøft utføres høsten 2015 Dypgrøfting Mer grus, høat 2015
2 0 .
Sanderveien 800 400 400 115 115 x Nye grøfter + grus
2 1 .
Glørudveien 2.835 700 2.135
700 2.135
52 408 356
x x Nye grøfter + grusing. Nye grøfter + grus.
2 2 .
Kåtorpveien 2.700 2.700 2.700 84 389
305
x x Nye grøfter + gruset opp Mer grus på veien
2 3 .
Hammerstadveien 2.652 308 382 74
x x Gruset opp Grøfter og mer grus utføres høst 2015
2 4 .
Ringsbyveien 1.893 1.893 1.893 200 273
73
x Grøfting og gruset opp. Mer grus
2 Torperveien 2.422 800 800 150 349 x + Nye grøfter og grus.

KOMMUNALE VEIER UTENFOR SENTRUM I RAKKESTAD KOMMUNE Registrering utført pr. 20.10.15.
Asfalterte veier
Utførte vedlikeholdsoppgaver fra oktober. 2013 frem til oktober. 2015 Oppgrusing, år 2015 og kun frem til og med oktober 2015.
Oppgrusing etter vegvesenet sine normaler: 90m3 pr. 1000m = 144kg pr. meter.
Planlagte vedlikeholdsoppgaver fra oktober 2015 frem til oktober 2017
Med erfaringene som vi har gjort oss gjennom en år rekker nå. Så vil vi prøve å sette opp en 4 års fremdriftsplan. Når det gjelder ordinært vedlikehold av kommunale grusveier i Rakkestad kommune.
Med oppgradering av Mannskap og med fornyelse av maskinpark (pent brukt lastebil og pent brukt hjulgravermaskin). Mener vi nå å kunne utføre kommunalt veivedlikehold på en rask og lønnsom måte i kommunal regi.
Tabeller ovenfor viser. I gult hva som er utført i to års perioden høsten 2013 til høst 2015. 1 grønt så ser vi hva som er tenkt utført de neste to år fra nå høst 2015 til høst 2017.
Tanken med dette oppsettet er å nå rundt på samtlige kommunale grusveier i løpet av 4 årsperioden. Dersom trafikkerte grusveier ikke vedlikeholdes jevnt og trutt, med skraping, grøfting og årlig oppgrusing så forfaller de raskt. Skal vi lykkes med dette arbeidet her så er vi helt av hengi av at grusfondet, fortsetter i flere år fremover.
5

Økte omsetningen med 2,1 millioner i 2015

RHJ økte omsetningen med over 2 millioner i 2015

RHJ med 9,3 millioner i omsetning

Rakkestad / Degernes 15.1.2016- Anja Guerrera

Firma: RHJ – Degernes
Eier: Roar Henry Jacobsen
Roar Jakobsen startet i kalesjebransjen i 2005. Roar Jakobsen startet høsten 2011 sitt eget firma RHJ AS, RHJ AS har i dag 5 ansatte.

Sist Rakkestad Næringsråd snakket med den driftige bedriftseieren var i mai 2015. Da hadde de nettopp hatt formidable 52% økning i april og solskinnsgutten mente nok at 10millioner var oppnåelig. Med 9,3 millioner, mot 7,2 i 2014, avslutter RHJ allikevel med tall det står respekt av.

– Det er jevnt og trutt arbeid som gjelder, sier Roar og understreker at det alltid må jobbes med å holde god servicegrad og fornøyde kunder. Som alle andre bedrifter er dette selvsagt en utfordring og dette er noe bedriften jobber mye med. Nå har bedriften mange jern i ilden når det gjelder utvikling og investeringer.

Mobilt salgskontor

Et av de første tiltakene på nyåret er en nyinnkjøpt salgsvogn som foruten å brukes på messer skal stå både i Moss, Kambo og i Son, og i tillegg være Roar sitt mobile sommerkontor. I følge Roar er det viktig å pleie nettverket, kundene og være der det skjer.

Investerte i nytt utstyr.

I tillegg har Jacobsen vært fremsynt. I starten hadde de mange oppdrag i oljebransjen og han husker at det var gode tider – tider han var redd for skulle ende. Derfor investerte overskuddet fra de gode tidene tidlig i nye maskiner og utstyr som kunne hjelpe bedriften med enda bedre inntjening og omstilling når oljebransjen begynte å merke fallende priser og sviktende marked.

– Isteden for å bruke pengene på lønn, fest og moro, kjøpte vi nye maskiner og utstyr. (Roar H Jacobsen)

 

Vi ønsker lykke til videre og håper at RHJ suksessen fortsetter og er til inspirasjon for andre som ønsker å satse. Det viser også at en bedrift slett ikke må ligge midt i en by eller tettbebodd område for å lykkes!

Velkommen til nyetablert firma og nytt medlem i Rakkestad Næringsråd.

Rakkestad Slangeservice AS

 Den 4 januar 2016 åpnet et nytt lite selskap dørene i industriområdet i Rakkestad sentrum. Med oppsparte midler og tro på markedet skal Rakkestad Slangeservice AS møte 2016 med et bidrag til en tid som har sterkt fokus på å skape nye arbeidsplasser.

Kolbjørn Ekeberg er daglig leder i Slangeservice AS, en ny bedrift i bygda. Med det er enda en og etter hvert flere nye arbeidsplasser skapt i bygda.
Anja Guerrera, 7 jan.

Det nyetablerte selskapet har flyttet inn i deler av lokalene i det vi kjenner som «Nortura» lokalene. Kolbjørn Ekeberg (bildet) er daglig leder. Han har brukt oppsparte midler og sagt opp jobben for å satse i hjembygda. Allerede fra klokken 07.00 hver morgen er han på plass for å kunne møte behovet hos både entreprenører og bønder.

–        Vi ønsker å være et tilskudd til det rike næringslivet i Rakkestad og tror det er rom og plass for flere i markedet, og at vi kan få til gode samarbeid, sier Kolbjørn.

Bedriften er autorisert Hydroscand forhandler og tilbyr Hydroscands produktsortiment innen slanger og tilbehør. I tillegg til dekk, lakk og slangeservice tilbyr bedriften også Chiptuning. De samarbeider med Chipsenter Norge AS, og tilbyr chiptuning på biler for å øke ytelsen på motoren og tilpasse bilen  for maksimal utnyttelse av motoren for effekt og økonomi.

Rakkestad Næringsråd ønsker velkommen og lykke til!

FAKTA: Rakkestad slangeservice

Kontaktperson

Kolbjørn Andre Ekeberg
Industriveien 3, 1890 Rakkestad
Tlf: 47 64 52 88
Mail: kae@rakkestad-slangeservice.no
www.rakkestad-slangeservice.no

 

Med god plass og integrert kontor i blant hyller og arbeidsbenker skal arbeidet gjøres effektivt unna.

 

  • Åpningstider
  • Mandag: 08:00 – 16:00
  • Tirsdag: 08:00 – 16:00
  • Onsdag: 08:00 – 16:00
  • Torsdag: 08:00 – 18:00
  • Fredag: 08:00 – 16:00
  • Lørdag: 10:00 – 14:00