STILLING LEDIG I NORTRAPP

 

 AnjaHelene Guerrera
AnjaHelene Guerrera

STILLING LEDIG

Trappemontør

NOR-TRAPP søker trappemontør til vår avdeling i Rakkestad

AS NOR-TRAPP er Norges nest største produsent av trapper til boligmarkedet og ble etablert i 1946. Vårt anlegg i Rakkestad produserer ca 1500 trapper pr. år og omsetter for ca 45 mill. pr.år

Krav:

  • Selvstendig
  • Fleksibel
  • Strukturert
  • Løsningsorientert
  • God helse
  • Nøyaktig
  • Førerkort kl.B

 

Arbeidsoppgaver:

Arbeidsoppgavene vil i hovedsak være montering av trapper i Østfold og Akershus området. Da arbeidssted ofte vil være utenfor kommunen stilles det krav til at søker er fleksibel i forhold til arbeidstid. Overtidsarbeid som følge av reisevirksomhet må påberegnes. Noe arbeid i produksjonsavdelingen i Rakkestad må påberegnes da det vil være variasjon i monteringsbehov.

Det stilles ingen krav til tidligere erfaring som trappemontør, men erfaring som snekker eller lignende oppgaver vil være en fordel. På sikt vil det være gode utviklingsmuligheter for den rette person med varierte arbeidsoppgaver. Personlig egnethet vil ilegges stor vekt.

Tiltredelse: Etter avtale

Lønn: Etter avtale

Søknadsfrist: 14 juni

For spørsmål om stillingen kontakt:

Stian Emberland

Tlf:69227010/90881460

E-post: stian@nor-trapp.no

Skinnfellgründeren

På gården Kløfsrud i Rakkestad bor Kristine Andreassen med mann og barn, og en stor saueflokk. Hun er en av de som gjør drøm til virkelighet og bygdene levende, med sin produksjon av skinnfell, ull og kjøtt på gården.

Foto, film og tekst: Anja Guerrera Rakkestad Næringsråd

 AnjaHelene Guerrera
(Klikk på bildet for film)  – Vil barna overta er det flott, hvis ikke vet jeg at jeg har forsøkt å føre en kulturarv videre, sier Kristine Andreassen, Elverums dama som gjorde Raksting av seg.

Levende bygder

– Kristine har 110 dyr på beitet akkurat nå, av dem er 70 lam. Det hele startet i 2014 da familien syntes det var på tide å få liv i det gamle kufjøset igjen. Ti søyer ble innkjøpt og etter en stund kunne varelageret skilte med ti skinnfeller,-  som nok aldri ville bli solgt, tenkte Kristine.  I år ventes det at produksjonen blir rundt 70 feller, med ventelister!

 AnjaHelene Guerrera
Klikk på bildet for film: Kristine Andreassen har over 100 sauer. Garn og skinnfeller er handelsvare fra Rakkestadgården.

 

-Ulven lusker nok rundt i skogen og er en utfordring for drifta, men det er en risiko vi må ta. Det er viktig at sauene får et godt liv, vi må tro det går bra forteller Kristine.

Skal være norsk.

Garvingen skjer i Norge, alt skinn blir sendt til Granberg garveri.  Kristine er svært opptatt av norske tradisjoner og forteller at det er en del av forretningsideen, nettopp at produktet er helnorsk, selv om et blir litt dyrere enn å sende jobben til Polen.

 AnjaHelene Guerrera
Kristine finner ro og glede med dyra.

Spælsauen er den foretrukne sauen til fell og garn, spælsauen er god til skinnfellproduksjon, isteden for norsk hvit sau som er kjøttsau, sier hun. Spælsauen gir morsomme kombinasjoner og farger i ulla, og den er dessuten svært slitesterk.

– Ullvottene til mormor har jeg enda – uten hull –  og de ble laget i 1954 forteller hun.

Kundene

dav
Store og deilige skinnfeller fra norsk Spælsau.

Kundene er private fra fjern og nær og markedsføringene har vært gjort ved hjelp av Instagram og facebook. Folk kjøper skinnfeller fra Degernes til København.

 AnjaHelene Guerrera
– Jeg gir meg aldri, sier Kristine Andreassen. Det er en business dame bak den myke imagen av gårdskona.

Dyrevelferd

-Dyrevelferd er viktig. Vi spiser kjøtt og har på klær, og dyra her er produksjonsdyr, og en del av vår næringsvei. Derfor synes jeg det er veldig viktig å behandle dyra med respekt. De skal ha et like godt som oss.

-Jeg griner under lamminga når det kommer et nytt liv til verden, og jeg griner når de reiser til slakt. Men, jeg lever av dette, og vet i hjertet mitt at her har de hatt det godt.

 AnjaHelene Guerrera
Samarbeid med de andre gårdene som produserer unike og kortreiste produkter er nødvendig skal vi lykkes, mener Kristine.

Det er viktig at vi samarbeider og utnytter hverandres produkter og styrker. Det er viktig å ta vare på det vi har rundt oss. og vi skal være stolt av det naboen har. Hvis vi er flere som samarbeider kan dene type næring bli stor i Rakkestad. Men da må vi få med oss alle sammen, og selv om vi ikke har like produkter så er likheten at vi har unike produkter. Det må vi utnytte sier Kristine ivrig.
-Og tenk så fin stand vi kunne hatt på Markens grøde om vi slo oss sammen!

Pris.

Skinnfellene koster fra 1500 for de korthårete,  og for de langhåret opp til 2500 kroner. Det kommer helt an på fellens kvalitet og farger.

– Vi har fått hjelp av garveriet til prissetting, sier hun. Men sene netter , fødsler, gjerder, medisinering og dyrlege, ikke minst heldøgns jobbing i perioder  hele uka rundt, gjør produksjonskostnaden høy.

Støtte

Innovasjon Norge har vært her, men problemet er at jeg har startet opp allerede. Allikevel er nå det begynner å koste og det er nå vi trenger hjelp. Landbrukskontoret har også vært her. Vi får bare levere inn en søknad og håpe på hjelp.

Nå drømmer hun om gårdsbutikk.

 AnjaHelene Guerrera
Husmannsplassen er et turistmål også.

Gammel husmannsplass.

Femhundre meter unna gården ligger den gamle husmannsplassen som var bosatt helt frem til 1969. De som levde der bodde  under karrige kår.
– Det var Pauline på Bråtan som bodde der med sin bror Lars og sin sønn utenfor ekteskap, Alf. Lars, broren, måtte fø seg selv, Pauine hadde er enn nok med å holde liv i seg og sønnen. – Og hun var kjent for å skrelle potetene med tommelfigerneglen…

 AnjaHelene Guerrera
Fra boken til Else Rønnevig om game husmannsplasser.

– Vi fikk midler av Rakkestad Kommune til å redde huset og i Else Rønnevigs bok er plassen plukket ut og presentert. I den forbindelse fikk familien reise inn til Vøyenvollen gård der vi spiste middag med Åse Klevland, Per Christian Ellefsen (fra «Elling») og Vibeke Sæther. -Det er faktisk med på å sette rakkestad på kartet, sier hun.

 

 AnjaHelene Guerrera

(Klikk på bildet så kommer til Kløfsrudfellens FB side)  – Det nydelige ufargede garnet kommer også fra spælsauen til Kristine. Vikingene brukte forøvrig også Spælsau-ull i seilene til Vikingskipene kan Kristine fortelle.

 

 

Bransjemøte Bygg&Anlegg 22 mai

Rakkestad Næringsråd i samarbeid med Rakkestad Kommune, ønsker igjen velkommen til bransjemøte mellom Bygg&Anleggsbransjen og Teknikk, miljø&landbruk.

Fra Rakkestad Kommune kommer teknisk sjef Espen Jordet og hans team  og snakker om 

  • Informasjon vedrørende ny teknisk forskrift
  • SENTRUMSPLANEN for Rakkestad anno 2017 og forventet aktivitet i 2017
  • Tjenester, status I TML, bemanning, forventet saksbehandlingstid m.m
  • Kommunen tar utfordringen med å svare ut rundt krav om bruk av lærlinger i anbudsinnhenting.

Bjørnstad bygg orienterer om utbyggingen på Fladstadjordet.

Alle bedrifter er velkommen til å orientere om små og store prosjekter.

Kommunen inviterer alle til å melde spørsmål/tema til møtet.

Mandag 22. mai 2017, klokken 17.00

i Næringshuset, Johs C Liens gate 5 (gamle bankbygget)

Gratis

På grunn av bevertning må du melde deg på

PÅMELDING til :

anja@rakkestadnaringsrad.no

 AnjaHelene Guerrera
HUSK Å MELDE DEG PÅ ÅRETS BRANSJEMØTE – BYGG&ANLEGG

anja@rakkestadnaringsrad.no

Vi bare spør – Elise Lilletorp Lien

 

 AnjaHelene Guerrera
20 år gamle Elise er leder i ungdomsrådet og medlem i kommunestyret i Rakkestad. Foto: AnjaHelene Guerrera

Som 15 åring ble Elise valgt som leder av elevrådet på skolen og dermed automatisk inn i ungdomsrådet i Rakkestad. Aktivitetsnivået hennes i ungdomsrådet ble snart lagt merke til, og hun ble forespurt om å være på Senterpartiets liste. Etter det siste valget ble hun det yngste medlemmet i kommunestyret, bare 20 år gammel. Næringsrådet har møtt Elise og spurt henne om hva hun er opptatt av som ungdomspolitiker.

AV: Anja Guerrera- Rakkestad Næringsråd – mai 2017

 

Hva har vært det viktigste i ditt arbeid som ungdomspolitiker og i ungdomsrådet?

  • Å få frem ungdommens meninger om saker. I ungdomsrådet får vi saker opp til behandling som skal opp i kommunestyret. Meningen er da at vi skal gi en uttalelse om sakene før de behandles i kommunestyret. Det kan for eksempel dreie seg om hvem skal tildeles kulturstipend. Vi arrangerer også for eksempel filmmaraton, og er hjelpere på arrangement der det er behov for det.

 

Integrering er en viktig sak for ungdomsrådet og de ar jobbet for at også de med minoritetsbakgrunn skal representeres i ungdomsrådet. Her er noen ungdommer fra verdensklassen på besøk hos næringsrådet med Hilde Frafjord Johnson, og tidligere norsk diplomat og politiker, utviklingsminister i Bondeviks første og andre regjering. Nå generalsekretær i KRF.

Er det spesielle saker som dere har stått på for?

  • Ja, i noen år nå har vi jobbet for å få inn medlemmer i ungdomsrådet som har minoritets-bakgrunn. Vi har også jobbet for at ungdomsrådet skal ha rett til å møte i flere råd og utvalg, som for eksempel byggesakskomite, integreringsråd og lignende. Hvis vi er representert i flere råd og utvalg har vi også en mye bedre forutsetning for å behandle de sakene vi får inn i ungdomsrådet, som vi jo skal gi noen innspill på, til kommunestyret. Dessuten er det politiske språket vanskelig, det er ikke lett for en syvendeklassing å forstå ordlyden i et saksdokument fra kommunen, derfor er det bra å være involvert flere steder.

Hva har dette arbeidet og vervet gitt deg?

  • Innsikt og kunnskap i hvordan kommunen fungerer. Når du er femten år vet du at det er ordføreren som sitter toppen og «bestemmer», men du vet ikke hvor mange instanser, råd, utvalg ,-og hvor mange mennesker som er involvert i beslutningene som til sist tas.

«Ting tar litt tid til tider»

Hvordan synes du at administrasjon og politikk i Rakkestad fungerer da?

  • Ting tar litt lang tid til tider. Bare det å få gjennomslag for å få inn en representant fra minoritet, tok nesten fire år. Det er for lenge. Men når det er sagt; når sakene først kommer opp til behandling, da går det fort. Jeg synes også at de voksne i kommunen er flinke til å hjelpe oss i ungdomsrådet med å forstå vanskelige saker, budsjetter og sånt. Vi kan ikke sette oss inn i alt og lære alt av oss selv, det går jo bare ikke.  Vi har valgt å fokusere på det som angår ungdommer, det er der vi legger inn tyngden

Hvordan formidles ungdomsrådets arbeid og politikken videre til andre på skolen?

  • Både barneskolen og ungdomsskolen har elevråd. Gjennom elevrådsmøter, og tett og god kontakt med rektor og lærer, sørges det mange for at viktige saker blir tatt opp. Da jeg gikk på skolen ble jeg alltid tatt godt imot på rektors kontor hvis jeg hadde saker som jeg ønsket at skulle tas opp med flere.

 

Noen kjepphest?

  • Kjepphesten min frem til nå har vært at Ungdomsrådet får mer innflytelse. Det føler jeg at vi har fått til i saken med endringen av organiseringen av rådene i kommunen.

«Ja, det har jeg spurt meg selv om også, særlig de gangene det blir litt heavy.»

Hvorfor blir man interessert i politikk som ung?

  • Ja, det har jeg spurt meg selv om også, særlig de gangene det blir litt heavy. Men, det er morsomt og viktig å være med på å bestemme over sin egen fremtid. Det er ikke sekstiåringer som alene skal sitte og bestemme hvordan Rakkestad skal se ut om 40 år! Det er viktig å huske på at det er mange unge som flytter ut for å studere, men som kanskje helst vil komme hjem igjen. Da må kommunen legge opp til å være attraktiv nok for oss.

«Det er ikke sekstiåringer som alene skal sitte og bestemme hvordan Rakkestad skal se ut om 40 år!»

 Hva betyr attraktivitet for deg?

  • Flere hus til salgs, ikke bare leiligheter og leieobjekter. Jeg vil ha tilgang på tomt eller hus med hage, kollektivtrafikk som fungerer med tog til og fra Sarpsborg/Fredrikstad og Oslo. Jeg vil ha mulighet til å få jobb, ikke bare i små stillingsbrøker, men i 70, 80 eller 100 % stilling. Fast jobb, ikke vikariater. Skolene og barnehagene (som er bra i dag), må fortsatt være bra med gode bygninger. Det må være et godt kulturtilbud, og mulighet for handel i et levende sentrum. Det viktigste å forbedre er åpningstider og utvalg. Mange som pendler eller går på skole rekker ikke butikkene før de stenger, og det er skikkelig kleint å komme på skolen i samme genser som læreren. Utvalget må være større og tilpasset alle aldersgrupper skal vi bevare handelen her. Jeg tror også selvsagt at netthandel er fremtiden. Mange handler mye på nett. Er du på sosiale medier treffer du bredere enn en annonse i avisen, i alle fall hos den yngre garden.

 

Hvordan skal ungdommen bli kjent med næringslivet i bygda?

  • Det er viktig at elevene kjenner næringslivet, men det er ikke nok at vi samles i gymsalen og hører på kjedelige foredrag. Vi får så mye informasjon hver dag, hele dagen. Ikke prakk på oss informasjon, men finn på noe morsomt. La oss komme på besøk, vis oss morsomme filmer på You Tube, det deler vi kanskje til og med.

Hva synes du om Ung Entreprenørskap

  • Jeg var med var med i både syvende, tiende og på videregående. I syvende hadde vi bedriften «Garn og Nøste», med den gikk vi fylkesfinalen med seieren for beste stand og beste IA bedrift i lomma. Vi var syv jenter som skulle drive sammen, derfor hadde vi temakvelder, strikket, så film og tovet. Det var veldig moro. På videregående hadde vi en mediebedrift og tjente faktisk 60 000 kroner. Jeg tror det kommer mange grundere ut av Ungt Entreprenørskap. Vi lærer viktige ting som vi aldri hadde hatt visst om ellers. For eksempel hva Brønnøysund er, hva det kreves for å starte bedrift, og hva et budsjett og en forretningsplan er for noe. Vi lærte om veien fra prototype til produkt, og på konkurransene fantvi også ut hvor gode selgere vi er.
    Det er garantert mange som finner ut hva de vil bli gjennom dette arbeidet.

Hva tenker du om arbeidsuke, eller «jobbskyggingsuke»

  • Jeg tror at slik det er i dag, at 13 åringer skal ut i arbeidsuke, er alt for krevende. Selv synes jeg at man ikke er moden nok, og for mange betyr det «fri» fra skolen. Jeg tror at å ha arbeidsuka etter at vi er ferdige med Ungt Entreprenørskap, som tiende klassinger, antakelig er mye mer hensiktsmessig. Da har vi mer kjøtt på beinet og større forståelse for hva vi faktisk er med på.

«Jeg tror at å ha arbeidsuka etter at vi er ferdige med Ungt Entreprenørskap, som tiende klassinger, antakelig er mye mer hensiktsmessig.»

Du er i gang med hva?

  • Jeg skal bli vernepleier. Da jeg var ung skulle jeg bli journalist på TV2, det var drømmen. Men, etter en sommerjobb på Lundborg visste jeg at det var folk jeg ville jobbe med. Medieverdenen er usikker, og jeg brenner mer for å jobbe med mennesker.

Har de unge i dag lav arbeidsmoral?

  • Folk er forskjellige og det klart at det er kjipt å jobbe en lørdagskveld når alle skal ut. Men det betyr ikke lav arbeidsmoral. Jeg føler at alle vet at vi skal jobbe, og vil jobbe, men husk at vi er i generasjon «perfekt», det er jobb, utdanning, sosialt nettverk og «penger inn», som er målestokken. Det er veldig stort press på de unge i dag. Du kommer ikke inn på noen skole om du har lavt snitt, presset er stort på å delta sosialt, henge med venner, idrett, korps og ha en mening om ting. En behøver ikke sitte i kommunestyret, men du skal stå opp for deg selv. Jeg tror grunnen til at det er så mye snakk om psykisk helse er fordi mange flere tør å snakke om det. Allikevel, det er skremmende at det å ha angst nesten har blitt en trend. I serien SKAM tar en forresten opp mye av problemstillingen, det er veldig mye sant i den serien, selv om det er dratt langt selvsagt. Men vi unge kjenner oss igjen. SKAM var en eye-opener – du kjenner deg igjen – ekstremt,- ja. Presset på å gjøre ting som ikke er sosialt akseptabelt er der, men allikevel skal du liksom gjøre det, selv om det ikke er  lov. Også forskjellen på gutter og jenter, kjønnsrollenmønstre, er tilstede så grundig.

 

Du er ordfører en dag kanskje, hva gjør du da?

  • Da skulle jeg ha informert unge om hvilke muligheter de har. Jeg ville ha gått i bresjen for å starte opp ungdomspartier, gi ungdommer mulighet til å forstå hva politikk er. Politikk og ordførerrollen er ikke bare snorklipping, men at man bruker mye av dagen på å tilegne og gi informasjon. Jeg ville hatt et sakskart på ting som må opp,   og spurt folk om hva folk er viktig, hva skal vi ta opp. Det hadde vært fantastisk å greie å knekke koden for hva som skal til for å få de unge tilbake til bygda vår etter endte studier, vi er jo så sære …
I love Rakkestad. Foto; Anja Aa Guerrera

STEDSATTRAKTIVITET:

  • Hvor mye man liker å være et sted, hvor fint er det

NÆRINGSATTRAKTIVITET

  • Hva man ønsker å ha av bedrifter, vil jeg jobbe der og vil jeg handle der?

BOSTEDSATTRAKTIVITET

  • Gården til mormor – et sted der jeg vil bo. Skole barnehage, kollektivtrafikk.