Strategisk Næringsplan 2017-2021

 

 

Forord
Den strategiske næringsplanen vil gi visjon, sette mål, samt foreslå tiltak som skal bidra til et mer konkurransedyktig næringsliv i årene fremover. Strategisk næringsplan bør rulleres årlig mot de vedtatte tiltakene, slik at eventuelle delmål kan justeres. Den bør legges til grunn for kommunens handlingsprogram og budsjettarbeid.

Interessante parameter å følge i utviklingen kan være antall selskap og nye selskaper, prioriterte bransjer, arbeidsplasser, innflyttere /utflyttere og pendlerandeler.

Rakkestad Kommune skal utvikle en god kultur for næringsutvikling.

Arbeidet med Næringsplan for Rakkestad er avsluttet
21/09/2016

På vegne av næringslivet i Rakkestad
Rakkestad Næringsråd/daglig leder

 

Anja Aarsrud Guerrera,
redaktør for planen

 

 

 

Innhold

Mål og bakgrunn for planen.. 4

Ordfører har ordet. 5

Rakkestad Næringsråd.. 6

STÅSTED 2016. 7

Mål 1: Å være en oppdatert, nyskapende, moderne og fremtidsrettet kommune. 11

Mål 2: Kompetanse til kommunen.. 12

Mål 3: Skaffe kunnskap om virkemidler og øke kompetanse om moderne teknologi 13

Mål 4: Stimulere til økt entreprenørskap.. 14

Mål 5: Fullverdig tilbud på kollektivtransport. 16

Må.. 17

Mål 6: Styrke handelen i Rakkestad. 17

Mål 7: Bedre markedsføring. 19

Mål 8: Full internett og mobildekning. 21

Mål 9: Rask behandlingstid i byggesaker 22

Mål 10: Fortetting av sentrum/boliger. 23

Mål 11: Utvikle Rakkestad Næringspark Rudskogen. 25

Mål 12: Utvikle Rakkestad Næringspark Sentrum… 26

Mål 13: Miljø.. 27

Mål 14: Arbeidsinkludering.. 28

Mål 15: Arbeidsintegrering.. 29

Mål 16: Se verdiene i å være en landbrukskommune.. 30

Mål 17: Utvikling og nyskaping i landbruket. 32

MÅL 18: Utvikle god bygdeturisme.. 34

Mål 18: Å inspirere til utvikling.. 35

Tillegg om kommunereformen.. 36

 Ønsker du næringsplan tilsendt på PDF kan du kontakte Anja@rakkestadnaringsrad.no

 

 

 

 Mål og bakgrunn for planen

Vi setter ord på hva det betyr å «støtte opp om næringslivet».

* Å beskrive utfordringer, mål og tiltak for våre eksisterende næringer

* Å bidra til motivasjon og orden i utviklingsarbeidet

* Å være en rettesnor for nærings- og stedsutvikling

* Å være målbar der det lar seg gjøre å måle effekt, måloppnåelse eller resultater

* Å nå ut til alle slik at vi opplever et felles eierskap

* Å ha et eierskap til dette styringsdokument som skal gi god næringsutvikling.

* Å støtte opp om nye og etablerte bedrifter, både for å sikre arbeidsplasser og levevilkår i bygda, samt stimulere til ny tilflytting og nyetableringer.

 

 

Ordfører har ordet

Ordfører Ellen Solbrække. Juli 2016. Foto Anja Guerrera

Rakkestad Kommune anno 2016 er preget av retningsvalg og kommunereform. Det som vil ha betydning for oss sett i et næringspolitisk perspektiv, er å holde trykket oppe på den utvikling som må skje i næringsliv, handel, service og entreprenørskap, uavhengig av kommunestrukturen.

Det vil være store krav til kommunens arbeid for næringsutvikling og verdiskaping når 6000 nye arbeidsplasser skal skapes i Østfold i løpet av de neste fire årene. Vi må derfor utføre både strategisk tilretteleggende oppgaver, og ha virkemidler overfor både enkeltbedrifter og næringsklynger. Politikere og administrasjonen i kommunen må kjenne næringslivet i Rakkestad, og de behov og framtidsplaner som foreligger.

Det er også nødvendig med en helhetlig gjennomgang av øvrige virkemiddelaktører, slik at oppgavene i næringsutviklingen er avklart.

Denne planen gir status i dag, og den har klare mål for de neste fire årene. Kommunen har lykkes i sine målsetninger hvis den gjennom handling og bevilgninger til næringslivet har støttet opp om og bidratt til å utføre de forpliktelser denne næringsplanen gir.

Kommunen har også lykkes hvis den har vært med på å skape nettverk, møteplasser og nye relasjoner som bidrar til aktiv markedsføring av Rakkestad som attraktivt bo og arbeidssted.

Ellen Solbrække,
Ordfører i Rakkestad

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Rakkestad Næringsråd

Anja Guerrera, Rakkestad Næringsråd

Rakkestad Næringsråd er en medlemsorganisasjon som pr august 2016 har ca. 120 medlemmer. Kommunen bidrar økonomisk med (i dag) 350 000 kroner pr år, og er således en sterk bidragsyter til næringsutvikling.

Rakkestad skal være en lokal kraft i det regionale og nasjonale arbeidet med å skape og ivareta arbeidsplasser inn i en ny tid med spennende teknologi, grønt skifte og omstilling. Gjennom tett kontakt med bedriftene kan næringsrådet kartlegge de utfordringer og behov vårt næringsliv har. Næringsrådet skal være næringslivets stemme inn til den politiske arena og kommunens administrasjon. Næringsrådet skal påvirke planstrategier og utvikling gjennom å videreformidle næringslivets behov og tanker.

Næringsrådet har lykkes innenfor satsningsområdet hvis vi hvert år har:

  1. Deltatt aktivt i overordnet planlegging innenfor næringsutvikling og næringsarealer i kommunen.
  2. Bidratt til å bygge nettverk og skape møteplasser og nye samarbeidsrelasjoner mellom bedrifter i regionen.
  3. Hatt utslagsgivende dialog med aktører for å påvirke forhold som bedrer attraktiviteten, for eksempel flere togavganger til og fra Rakkestad.
  4. Vært et naturlig kontaktpunkt for råd, tips og nettverk vedrørende næringsarealer til nye interessenter.
  5. Vært et naturlig kontaktpunkt for veiledning og råd for sine medlemmer.
  6. Bidratt til fornyet satsing i regionen for eksisterende virksomheter.
  7. Bidratt til å arrangere møteplasser og foredrag som gir kompetanse og nye bekjentskaper.
  8. Bidratt til tettere samarbeid mellom regionens bedrifter og virkemiddelapparatet.
  9. Bidratt i prosjekter initiert av kommunen som avlaster og frigjør ressurser i kommunen.
  10. Bidratt til et godt samarbeid med NAV gjennom arbeidet med integrering i arbeidslivet.
  11. Vært en sparringpartner for medlemsbedriftene våre i saker der det er ønskelig og hensiktsmessig

 

Anja Aa Guerrera – Daglig leder, Rakkestad Næringsråd

 

 

Foto: A.G

 

STÅSTED 2016

Utfordringene er mange. I følge en kartlegging gjennomført sommeren 2015, vil én av tre jobber i Norge trolig bli utsatt for automatisering i løpet av de neste tjue årene. I tillegg kommer de digitale endringene, delingsøkonomien og en teknologisk utvikling som skaper helt nye næringer, og etterspør ny kompetanse.

 

NY FREMTID

Den yngste generasjonen vil oppleve en helt ny måte å jobbe på enn i dag, et helt annerledes nærmiljø, andre handlevaner og andre sosiale vaner. Gjennom å jobbe både i næringslivet, og også i skolene, skal vi følge med i utviklingen og styrke Rakkestad. Skal vi ha de unge tilbake til kommunen etter endt utdanning, skjer dette gjennom attraktive boforhold for unge familier, og at næringslivet er klare til å ta imot våre barn når de er ferdig utdannet.

 

OMSTILLING

Mange bedrifter ønsker hjelp til omstilling, utvikling og nytenking. Staten gir midler og ressurser til dette. Dette virkemiddelapparatet er stort og kan oppleves uoversiktlig. Det kan være vanskelig å vite hvor man skal begynne å lete, og hvordan man skal søke. Det må være et mål å bli godt oppdatert på virkemiddelapparatet, blant annet i næringsrådet, slik at det kan gis bistand til bedriftene.

 

NETTVERK OG MARKEDSFØRING

Det er i dag enorme muligheter både til å skape et kontaktnettverk, og til å markedsføre sine produkter eller tjenester ved hjelp av internett. Det kan for mange føles utfordrende og vanskelig å vite hva som gir effekt. Det er viktig at vi øker vår kompetanse på hvordan vi bruker moderne teknologi i markedsføring av bedriften eller butikken.

 

SENTRUM ER BYENS HOVEDARENA FOR HANDEL, OFFENTLIG- OG PRIVAT TJENESTEYTING, KULTUR OG OPPLEVELSER.

 

SENTRUMSUTVIKLING

Både kommunen, handelen og næringsrådet skal arbeide for gode rammevilkår, og for en dynamisk og økonomisk bærekraftig sentrumspolitikk. Storhandel, kommunereform, endrende handlevaner og netthandel gir utfordringer til handel og servicenæringen. Vi må jobbe aktivt for å finne den beste måten å utvikle vårt sentrum på, slik at vi trekker kjøpelystne til kommunen i enda større grad, og at vi gir innbyggerne et godt nok tilbud lokalt. Både ved å tenke igjennom sentrumsutvikling i et næringsperspektiv, og ved å sørge for et tiltrekkende, spennende og publikumsvennlig sentrum, skal vi ha som målsetning å videreutvikle handelen i Rakkestad.

 

KOLLEKTIVTILBUDET

Sett i lys av at hele verden jobber for å få ned bruken av fossildrevne kjøretøy, at vi bor i et fylke der arbeidsmarkedet er meget spredt, samt at våre barn må til nabokommuner for å gå på videregående eller høyskoler, må vi jobbe videre for å få et godt kollektivtilbud. Det er en viktig målsetning at kollektivtilbudet bedres vesentlig for å gjøre Rakkestad attraktivt også som tilflyttingskommune.

 

 

 

 

 

INFRASTRUKTUR

Infrastruktur (internett og mobildekning, er i mange deler av kommunen ikke godt nok utbygget. I dag er det en betingelse at alle er koblet opp mot internett, helst via fiber. Dette gjelder særlig i de mange områder som faller utenfor sentrum.  Mange driver næring utenfor sentrum, fra gården sin eller mer avsidesliggende. Skal vi fortsatt se en utvikling der gårdene videreutvikles og drives, der vi har næringsetablering i utkant og der folk vil bo, må vi ha som mål å ha full internett og mobildekning.

 

BOLIGBYGGING

I følge Telemarksforskning er boligbygging en av de viktigste indikatorene for steders attraktivitet. Steder og regioner som har gode kvaliteter i boligmarkedet, og til riktig pris er attraktive som tilflyttingsområder.

 

Det er fortsatt et viktig mål at kommunen har rask behandlingstid slik at konkurranseutsatt arbeid og oppdrag ikke går til spille.

 

Bygg og entreprenørnæringen utsettes stadig for nye regler og restriksjoner. Det er viktig for bransjen å være oppdatert til enhver tid. Rakkestad har flere små og store entreprenører, eiendomsutviklere og maskinentreprenører som har oppdrag og prosjekter også utenfor kommunens grenser. Dette er en gruppe som står for viktige initiativ og risiko innenfor både bolig og næringsbygg.

AREALER

Vi må lete etter flere arealer til næringsformål, samt sørge for fortetting og effektiv bruk av eksisterende næringslokaler. Det er viktig at vi raskt og effektivt kan fylle eksisterende næringslokaler, slik at vi hjelper utleiere, samt benytter oss av arealene vi allerede har.

 

FORTETTING

Kommunen ønsker en fortetting av sentrum med boliger, og det legges vekt på at nye næringsbygg skal ha boliger implementert i løsningen. Dette vil gjenspeiles i sentrumsplanen.

 

Høyere tilflytting til sentrum gir rom for nye næringsbygg og boliger, og dermed grunnlag for ytterligere næringsutvikling.

 

ARBEID OG KOMPETANSE

Halvparten av arbeidsplassunderskuddet i Østfold er innen lederyrker og akademiske- og høyskoleyrker. Tar vi utgangspunkt i utdanningsnivået, er ca. 30 % av arbeidsmarkeds-underskuddet knyttet til arbeidsplasser besatt med personer med mer enn ett års utdanning fra universitet eller høyskoler. Rakkestad har i dag et selskap som arbeider med støtte og kompetanse til gründere. Dette gjøres gjennom Næringshagen Østfold, som er en del av flere næringshager i landet.

 

 

MÅLSETNINGER OG TILTAK

Fra taket til bedriften Brødrene Haaby. Foto Anja Guerrera

 

Mål 1: Å være en oppdatert, nyskapende, moderne og fremtidsrettet kommune.

 

Det er et mål å være en oppdatert, moderne og fremtidsrettet kommune, som både søker ny kunnskap og samtidig spiller på tradisjoner og stolthet.

 

Tiltak

  1. Nye bygg og anlegg skal utføres i moderne og miljøvennlige materialer og med energisparende teknologi.
  2. Bedrifter i bransjer innenfor bygg og anlegg, skal minst en gang i året inviteres med bransjemøte med kommunen for gjensidig oppdatering om nytt regelverk, nye metoder og nye materialer etc.
  3. Sikre at det er fremført tilstrekkelig med vann, avløp og energi til eksisterende næringsområder.
  4. Sørge for handlingsplaner for utbedring, utvikling og vedlikehold av næringsområder.
  5. Sørge for attraktive næringsområder, et rent og miljøvennlig sentrum, gode boligområder med godt vedlikehold og god infrastruktur.
  6. Tilgjengelig rådgivning og hjelp fra næringsrådet samt tilrettelegging fra kommunen.
  7. Markedsføre «Etablererservice» som er en tjeneste for gründere gjennom Næringshagen Østfold, lokalisert i Rakkestad.
  8. Kommunen bør tilstrebe å informere i så god tid som mulig ved endring av satser og avgifter

 

 

Mål 2: Kompetanse til kommunen

 

Tiltak:

  • Årlig lærling/bedrifts speed-date, og konferanse om lærlingeordningen.
  • Ta inn lærlinger i både offentlig og private næringer.
  • Samarbeide med skolen om et opplegg der målet er at elever som går ut av tiende skal kjenne godt til Rakkestad sitt næringsliv og mulighetene for jobb.
  • Legge til rette for møteplass/grupper av voksne studenter/unge studenter der de kan drøfte fag, treffe næringslivet og være tett på erfaring og kunnskap.
  • Samarbeide med skolen om et opplegg der elevene som går ut av tiende skal kjenne godt til kommunens krav, behov og støttefunksjoner i næringslivet, blant annet for de som ønsker å starte opp et eget firma etter utdanning.
  • Sørge for god markedsføring av de tilbud som finnes i Rakkestad; allsidig handel og næringsliv, gode og nok barnehager, gode skoler, og gode boforhold.
  • Jobbe aktivt med å bedre kollektivtilbudet inn og ut av bygda. I byer og tettsteder legges det mer og mer opp til smarte og miljøvennlige løsninger.

 

 

Mål 3: Skaffe kunnskap om virkemidler og øke kompetanse om moderne teknologi

Vi vil få et arbeidsliv i fundamental endring. Teknologi-revolusjonen kobler roboter, intelligente IKT-systemer, fysiske omgivelser og mennesker sammen på helt nye måter. Dette gir også muligheter for verdiskaping.

Den økte innvandringen og den kommende eldrebølgen vil øve press på arbeidsmarked og velferdsordninger.

De globale (og lokale) utfordringene, vil i stor grad finne løsninger i næringslivet. Det er næringslivet som må skape produktene og arbeidsplassene vi trenger fremover. Gjennom samarbeid med nytenkende og innovative bedrifter, sammen med representanter fra virkemiddelapparat og forskningsinstanser, skal vi øke egen kunnskap og inspirasjon om omstilling og utvikling

Tiltak

  1. Årlig samling for kommuneansatte og næringsliv med inviterte gjester som kan oppdatere oss på nyheter og ordninger i virkemiddelapparatet.
  2. For bedre samhandling og dialog mellom politikere og næringsliv, kan ordfører eller andre representanter fra kommunen når det er ønskelig være med på bedriftsbesøk sammen næringsrådet.

 

  1. Gjennom næringsrådet hente inn kompetanse og sette opp læringsarenaer for å bidra til å holde næringslivet oppdatert i den rivende utviklingen.
  2. Utvikle et «Næringslivets Hus» der bedrifter kan møtes, ta med kunder, og synliggjøre næringslivet for både besøkende, interesserte nyetablerere, skoler, kunder etc. Kurs og medlemsmøter for næringslivet kan arrangeres, og det kan være et naturlig treffpunkt mellom næringsliv og kommunens administrasjon/politikere for ny kunnskap og utvikling.

 

  1. Redusere avstanden mellom virkemiddelapparatet og bedriftene gjennom å arbeide for at søknadsprosedyrer og krav senkes, slik at de bedrifter som ønsker hjelp omstilling og utvikling lettere kan få støtte.

 

  1. Næringsrådet skal arbeide med en bransjeinndeling / ressursgrupper, slik at informasjon, relevante kurs og rådgivning kan spisses. Nettverksgruppene skal også bidra til å bygge relasjoner mellom medlemmene, øke kompetansen og innovasjonsevnen.

 

Mål 4: Stimulere til økt entreprenørskap

 

Målet er å øke antall bedriftsetableringer, samt bidra til at det etableres flere levedyktige bedrifter i Østfold. En stor del av arbeidet med næringsutvikling handler om å hjelpe gründere i gang med sin forretningsidé.

 

Tiltak

 

  1. Etablererservice Østfold gir kurs og rådgiving til de som starter egen virksomhet i Østfold.
  2. Mulighet for kurs og gratis rådgivning knyttet til etablering av egen virksomhet.
  3. Hjelp for å gjøre overgangen fra idé til realisering så enkel og kort som mulig.

 

 

Etablererservice

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mål 5: Fullverdig tilbud på kollektivtransport.

 

Netto utpendling fra Rakkestad kommune er på 550 mennesker. Rakkestad kommune har mange arbeidstakere som pendler ut til arbeidssted i Sarpsborg, Eidsberg, Fredrikstad, Askim og Oslo, og også en nesten like stor innpendling fra arbeidstakere fra de samme kommunene, unntatt Oslo og delvis Askim.  Rakkestad kommune inngår i en arbeidsmarkeds- og bostedsregion som omfatter Østfold, Akershus og Oslo

 

Tiltak

For å kunne være konkurransedyktige som bo og arbeidsmarked må det jobbes med:

  1. Flere togavganger i begge retninger, og bedre kollektivtilbud generelt.
  2. En arbeidsgruppe nedsettes for å komme med et forslag til hvordan vi kan jobbe mot jernbaneverk og andre transportinstanser for å bedre pendlersituasjonen for Rakkestad.
  3. Tydeliggjøre sammenhengen mellom kollektiv/pendlertilbud, og attraktivitet/tilflytting – og fraflytting.

 

  1. Kartlegge og planlegge tiltak og press sammen med nabokommuner.

 

 

 

Tog og pendlertilbud må bedres

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mål 6: Styrke handelen i Rakkestad.

Vi skal jobbe for å finne vår identitet, og vi skal fremheve de positive og de sterke sidene, og jobbe med de sider som må forbedres.

Rakkestad er en typisk landsby/bygdesenter med kvaliteter som er annerledes enn i byene. Et godt og trygt miljø, mindre skoler, nok barnehager, trygge veier, et hyggelig handelssentrum med gode utvalg. Dette er kvaliteter og særpreg vi skal jobbe for å synliggjøre, snarere enn å påpeke hva vi mangler i forhold til de store byene.

 

TILTAK

  1. Kartlegge og avklare innbyggeres og besøkendes behov ved spørreundersøkelser, markedsundersøkelser etc., slik at vi jobber i riktig retning. Hvorfor drar noen ut av bygda for å handle, hva kan vi gjøre for å kunder hit?
  2. Inspirere både handelsdrivende og kunder til å fram snakke bygdas sterke sider og sentrum. Utvikle en kultur der vi er stolte av det vi har.
  3. Fortsatt gratis parkering.
  4. Holde et rent og ryddig sentrum og ære det arbeid som legges ned i forskjønning.
  5. Årlig pris til den bedriften/butikken eller personen som utmerker seg i arbeidet for et hyggelig sentrumsmiljø, eller markedsføring og fremheving av Rakkestad/Degernes
  6. Skape aktiviteter i sentrum og hagene, for eksempel kunstnerpark i Oscars Hage, matboder og torghandel, markeder og temadager.
  7. Finne nye muligheter i det voksende lokale matmarkedet som fremhever Rakkestad som en landbrukskommune kjent for sin gode matproduksjon
  8. Inspirere og gi kunnskap om handelsutvikling.
  9. Sammen med samarbeidspartnere som Svinesunds komiteen (som Rakkestad er medlem av), kan vi jobbe med bygdeutvikling.
  10. Medlemskap i Norsk Sentrumsutvikling
  11. Være åpne for forslag og innspill fra utviklere og entreprenører.

 

 

 

 

 

 

Mål 7: Bedre markedsføring

Sammen skal vi markedsføre Rakkestad sentrum som en attraktiv landsby som fremhever kvalitetene i en landbrukskommune

Markedsførerens hverdag har uten tvil blitt mer kompleks. Å vite hvordan man skal benytte seg av moderne teknologi, internett, netthandel etc., er vanskelig. Å måle effekten av markedsføringen er også vanskelig. Resultatet er ofte at det settes feil mål, noe som kan medføre at bedriftene arbeider med å forbedre feil tall.

 

Tiltak

  1. Gjennom å hente inn kompetanse og sette opp læringsarenaer for dette skal vi bli bedre!
  2. Framsnakk handelen og butikkene
  3. Tør å prøve ut nye ideer
  4. Samarbeid med hverandre om gode event
  5. Fortsatt gi gode innspill og tips til vår lokalavis. Den er viktig for stedsutvikling, markedsføring, debatt og kommunikasjon.
  6. Signalprosjektet: videreføre arbeidet som bidrar til forskjønning og sosiale møteplasser

.

Mål 8: Full internett og mobildekning.

Det er en klar sammenheng mellom internett/mobildekning og bedriftsutvikling, nyskaping, attraktivitet/tilflytting, men også fraflytting.

Det må være et mål å få full dekning i Rakkestad, også utenfor sentrum.

 

I sentrumsnære områder fungerer teknologien med fiber tilfredsstillende for mange. I denne næringsplanen snakkes det også selvsagt om næringsutvikling i landbruket. Mange driver allerede i dag næring fra gården. Her er imidlertid nett og mobildekningen ikke alltid tilfredsstillende. Det finnes i hovedsak to gode alternativer: Internett via radiobølger og via satellitt. Begge disse tilknytningsmåtene er trådløse og sender derfor signaler gjennom luften.

 

Tiltak

 

  1. En arbeidsgruppe bør kartlegge ny teknologi og innhente løsningsforslag  som gir bygda en moderne og stabil internett.
  2. Fortsatt legge press på de instanser og de myndigheter som har ansvaret for at vi har en dekningsgrad som er et moderne samfunn verdig, også i grisgrendte strøk.
  3. Lær av andre: Flere kommuner har dannet eget radiobølgenett for å øke beboernes tilgang til Internett. (Eks: I Ulvik i Hardanger har privatpersoner og bedrifter dannet spleiselag og gått for å bringe Internett til innbyggerne, som nå betaler mellom 280 og 480 kroner måneden for 1-3 Mbps forbindelse rett inn i stua.)

 

 

 Mål 9: Rask behandlingstid i byggesaker

 

Kommunen ønsker å fremstå som en attraktiv oppdragsgiver til bygg og anleggsbransjen. Forutsigbarhet, gode rutiner og kunnskap om hverandre, gir en effektiv saksbehandling, rettferdig utvelgelse og sikre anbudsrutiner.

Tiltak

 

  1. Kommunen må Informere og ha dialog og kunnskap rundt hva som skal til for at behandlingstid på byggesøknader er minimal.
  2. Kommunen må formidle kunnskap og tilgjengelig informasjon om hvilke kriterier som gjelder for tre ukers behandlingstid for byggesøknader
  3. Det må være tydelighet på hvilke krav kommunen setter til aktørene som brukes. (HMS, erfaring, godkjent lærling bedrift, økonomi osv.)
  4. Det skal holdes årlige dialogmøter mellom bransjen og kommunens tekniske etat/saksbehandlere.

 

 

 

 

Mål 10: Fortetting av sentrum/boliger.

 

  • kt tilflytting og mer handel. Bevare, styrke og utvikle det mangfoldet og den hyggen vi har i sentrum. Inspirere og gi kunnskap om handelsutvikling.

Tiltak

  1. Politikere og næringsliv/ utbyggere må jobbe med å få bedre faktautredninger om konkurranseforhold og mekanismer. Aktivitet skaper aktivitet, og boliger skaper økt tilflytting!
  2. Økt handelstilbud skaper et mer attraktivt handelssentrum. Inspirere til flere butikker og handelsvirksomheter.
  3. Utrede potensialet for vekst og utvikling i sentrum (jfr. Sentrumsplanen), og hvordan vi får enda bedre samhandling mellom ytterpunktene fra inngangsporten Bergenhus til jernbaneovergangen, industriområdene og butikker litt utenfor sentrum.
  4. Jobbe for at utviklingen og tilbudene bedres når vi ser at folks handlevaner går i retning av de ønsker et større og bredere tilbud.
  5. Lytt til ungdommen, de er fremtidens innbyggere. Ungdomsrådet er en viktig bidragsyter til lokalsamfunnet når det gjelder hva ungdommen ønsker av handel, møteplasser, aktiviteter og «byrom».
  6. Vi må synliggjøre og markedsføre de landlige kvaliteter vi har i hele Rakkestad, slik at den er attraktiv for alle generasjoner.
  7. Det er viktig at kommunen tilrettelegger for en god og forutsigbar saksbehandling i forbindelse med etableringer. Gode barnehager, gode skoler, idrett og kultur samt gode møteplasser støtter opp rundt attraktiviteten for unge som skal etablere seg med famille i området.

 

 

 

Mål 11: Utvikle Rakkestad Næringspark Rudskogen.

En attraktiv og moderne industri/næringspark

: Lærlinger hos Slåttland Industrier Rudskogen: Stian Aannestad Industrimontør, Even Marius Lunde, og Espen Høyås Platearbeiderfag, og Håvard Larsson, HR manager

Rudskogen vil være i stor utvikling for industri og næring de neste årene. Dette sees også i nær sammenheng med næringsområdene i Sarpsborg Kommune. Infrastruktur som vann og avløp er viktig for den videre utvikling for Rudskogen, og disse investeringene har Rakkestad Kommune tatt høyde for i sine fremtidige planer.

 

  1. Infrastruktur vedrørende vann og avløp må prioriteres
  2. Rudskogen har det nasjonale motorsportsenteret og skal være arena for event og aktiviteter som markedsfører området og tilhørende områder
  3. Bedrifter og utviklere skal sørge for at Rudskogen fremstår som et pent og ryddig industrifelt.
  4. Markedsføre der en er i gang med prosjektering og salg av 172 mål industri/næringstomter, både ledige kontor og produksjonslokaler, og tomter.
  5. Oppstart av prosjektering tilførsel av vann og avløp til Rudskogen i nær fremtid.
  6. Bedre trafikksikkerheten særlig ved inn og utkjøring ved trafikkøya på Rudskogen. Dette skjer i en dialog med veimyndighetene. Her må det legges press på veimyndighetene.
  7. Sikre tilstrekkelig el og internett dekning
  8. Nye skilt
  9. Vedlikeholde veistandard

I alt er det pr 2016 i overkant av 200 arbeidsplasser på Rudskogen. De største bedriftene er leverandører/produsenter til energi/olje eller maritim sektor, i tillegg til frys/kjølebedriften Glacio AS og Rudskogen nasjonale motorsportsenter, samt NAF øvingsbaner. Her skal det skapes mange nye arbeidsplasser.

 

 

 

 

Mål 12: Utvikle Rakkestad Næringspark Sentrum

Næringsområdet skal tiltrekke seg flere bedrifter, og være så attraktivt at bedrifter ikke flytter.

I dag har området et fortrinn av å huse mange bedrifter, noe som er attraktivt både for de som er der i dag, og for nye bedrifter som ønsker å ligge i Rakkestad. Skal man oppnå vekst og ivareta eksisterende næring må det et felles løft til for å øke attraktiviteten.

TILTAK

  1. Bedre og penere skilting
  2. Bedring av veistandard, asfaltering
  3. Flere grønne lunger og beplantning
  4. Mer synlig og attraktiv innfartsportal
  5. Felles markedsføring av hele området både for å trekke til seg leietaker, og kunder.
  6. Samkjøring av bedriftskurs og sertifiseringer

 

 

 

Mål 13: Miljø

 

Kommunen retter seg mot det ytre miljøet ved å være lokal forurensningsmyndighet med ansvar for å beskytte miljøet mot skadelige utslipp, og legge opp til en god avfallshåndtering. Næringsliv og offentlig sektor har en nøkkelrolle i omstillingen.

 

 

 

TILTAK

  1. Gjennom temamøter bidra til økt forståelse og kunnskap for hvordan bedriftene skal jobbe med miljøspørsmål.
  2. Flere miljøfyrtårnbedrifter.
  3. Nok søppeldunker. Innsamling av plast.
  4. Gode grøntarealer, samt legge til rette for bilfrie oppholdsplasser og rom som ivaretar gående.
  5. Rakkestad Kommune har prinsippvedtak på at fremtidige bygg skal oppføres i fornybare råstoffer, og oppfordrer næringslivet til å oppføre bygg i fornybare råstoffer og synliggjøre miljøfremmende tiltak.
  6. Øke satsing på miljøsertifisering innen både offentlig og privat virksomhet, bedre samarbeidet i Miljøfyrtårn Østfold.
  7. Veiledning om hvordan man blir Miljøfyrtårnbedrift.
  8. Utrede SMARTCITY konseptet.Hvordan det kan tilrettelegges og anvendes for SMART «bygd»

 

 

Mål 14: Arbeidsinkludering

Nesten 3000 mennesker fra Rakkestad jobber i en lokal bedrift i hjemkommunen.

De aller fleste bedrifter ønsker et kvalitativt og forebyggende arbeide rundt arbeidsmiljø, helse og sikkerhet. Det er viktig å holde sykemeldingsgraden nede, og det er viktig å ivareta både den sykemeldte og bedriften ved langtidssykemeldinger.  Forebyggende arbeid i bedrifter, og tiltak som gjøres for å hindre sykefravær og få folk tilbake til i jobb er viktig.

TILTAK

  1. Videreføre og utvikle samarbeidsprosjektet mellom næringsrådet og NAV om opplysning og støtte til bedrifter om inkluderende arbeidsliv.
  2. Støtte opp om NAV sin satsning på Markedsteam, som jobber aktivt både mot bedrifter og brukere.
  3. Sørge for å sette opp kurstilbud i HMS som kan samkjøres mellom bedriftene.
  4. Benytte de samarbeidsselskapene som kommunen er medeier i til å bli enda bedre.
  5. Informere og inspirere til bedriftsidrett.

 

Mål 15: Arbeidsintegrering

 

Rakkestad skal gjenspeile mangfoldet i arbeidsmarkedet, og vi skal åpne for å inkludere våre nye innbyggere, uansett etnisitet. Mange med innvandrerbakgrunn møter stengte dører når de søker jobb, og utsettes for fordommer og diskriminering.

Vi skal jobbe for enda bedre arbeidstrening og samfunnsdeltakelse til innvandrere, slik at de enklere kan få tilgang til arbeidsmarkedet og samfunnet vi lever i.

Når innvandrere får innpass i arbeidslivet får kanskje arbeidsgiveren verdifull internasjonal erfaring og kompetanse tilbake. Dette er noe både arbeidsgivere, deltakere og samfunnet som helhet tjener på.

 

Fra bedriften Glacio, Rudskogen i Rakkeastad

TILTAK

  1. Innvandrere skal få arbeidserfaring og muligheten til å vise hva de kan.
  2. Gjennom arbeidet med integrering gis bedriftene mulighet til å få motiverte og kvalifiserte ansatte.
  3. Gi god informasjon til bedriftene om arbeidsintegrering.
  4. Få flest mulig ut i arbeidstrening, språktrening, og til slutt arbeid og felleskap.
  5. Opprette et prosjekt, med blant annet NAV som samarbeidspartner, der vi kartlegger behov og muligheter.
  6. Legge til rette for relevant arbeidspraksis.
  7. Tema på næringsfrokost: bevisstgjøring og synliggjøring av verdier og gevinster for lokalsamfunnet.
  8. Løfte aktuelle problemstillinger inn i Integreringsrådet i Rakkestad.


Mål 16: Se verdiene i å være en landbrukskommune

 

Landbruket i Rakkestad skal produsere mat av høy kvalitet etter markedets ønske og behov. Næringen skal gi et mangfoldig kulturlandskap, bidra til levende bygder, ha miljøfokus og bidra til å sikre matforsyningen i Norge.

I Rakkestad har man svært produktive arealer, et godt husdyrmiljø, og en aktiv bondestand som ønsker å videreutvikle landbruket gjennom arbeid, investeringer og ny kunnskap. For kommunen er landbruket spesielt viktig i forhold til næringsliv, sysselsetting, økonomi, bosetting, kulturlandskap, miljø og turisme. Rakkestad er preget av volumproduksjon, og er spesielt sårbar for negative endringer i rammevilkårene i forhold til pris på råvarer og overføringer fra staten. Det er viktig å jobbe for å bedre vilkårene der det er nødvendig, og sette viktigheten av lokal og nasjonal matproduksjon på dagsordenen.

 

I Meld. St. 9 13 Landbruks- og matpolitikken s 12 heter det blant annet:

Ny næringsutvikling i en moderne tradisjon Norsk matproduksjon har vært, og er, i stadig endring. Norsk landbruk om ti år vil ikke være det samme som det landbruket vi ser i dag. Økt verdiskaping og kontinuerlig utvikling er en forutsetning for en livskraftig landbruks- og matsektor. (…)  Gjennom innovasjon og omstilling ligger det muligheter for økt verdiskaping basert på landbrukets ressurser og ny kunnskap. (…) Markedet etterspør jordnær mat og mat med identitet. I dag er norsk matkultur et utgangspunkt for innovasjon i næringen. Det har skjedd gjennomgripende endringer de siste årene med økt matmangfold som ett synlig resultat. Mat nasjonen Norge skal sikre nok mat, trygg mat og matmangfold. (du kan lese hele meldingen ved å klikke på teksten (link direkte)

Mål 17: Utvikling og nyskaping i landbruket

Det må være et mål å synliggjøre og utvikle de tjenester og produkter, samt den næring og de mulighetene for nyskaping som ligger i landbruket.

Næringsutvikling er viktig og aktuelt i landbruket. Vi bor i en landbrukskommune der både matproduksjon, det «gode liv», håndverkstradisjoner og turisme har mulighet for utvikling.

TILTAK

  1. Inspirere til samarbeid mellom næringsliv, festivaler, messer, landbruk, mat og turisme.
  2. Synliggjøre bruken av lokal mat og landbruksprodukter.
  3. Skape læringsarenaer og møteplasser der vi får kunnskap om landbruksbasert næringsutvikling
  4. Skape synergier mellom eksisterende næringsliv og landbruketRakkestad står for om lag 7% av Norges hveteproduksjon og er sjette største kommune målt i dekar dyrket mark (111.000). Skogene i Rakkestad har et produktivt skogbruksareal på rundt 250000 mål, som gir omlag 70000 m3 tømmer årlig.
  • Førstehåndsverdien av det Rakkestad produserer er høyest av alle kommunene i Østfold, med ca. 300 millioner kroner
  • Næringsmiddelindustri og landbruk har lange tradisjoner og flere bedrifter lever i dag som følge av landbruket.
  • Grønn Gjødsel AS produserer pelletert biogjødsel av hønemøkk.
  • BioControl har siden 1991 arbeidet med teknologi for landbruket med fokus på elektronikk til husdyrbruket.
  • Rakkestad har egen plan for landbruket. Den kan du laste ned her. LANDBRUKSPLANEN

 

 

MÅL 18: Utvikle god bygdeturisme

Det er et mål at vi skal synliggjøre de tilbud som finnes i dag av turmuligheter, opplevelser og overnatting i kommunen. Det er også en målsetting om at disse utvikles og settes i et system. Det er et mål å forsøke å få til samarbeid mellom ulike aktører for å vise frem hele kommunen, og bygge næring innenfor feltet.

 

Foto: Anja Guerrera

Tiltak

  1. Opprette portaler som digitale turistkontor der natur, turmuligheter, opplevelser, overnatting og matopplevelser fremkommer.
  2. Opprette QR koding til disse portalene/hjemmesidene slik at gjennomreisende raskt kan få en oversikt over tilbud og muligheter.
  3. Skape samarbeidsplasser der ulike aktører (for eksempel fra kunst, håndverk, gård og småbruk, matprodukter, naturbaserte aktiviteter og event, overnatting etc. kommer sammen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mål 18: Å inspirere til utvikling

 

Rakkestad kommune skal være innovativ og ta ansvar for å få opp verdiskapingskurven.

 

TILTAK

En gang pr år skal vi gi en oppmerksomhet til en bedrift eller person som har utmerket i en eller flere av punktene under. En eller flere av prisene kan gis. Dette er for å sette lys på de gode initiativene, de nye ideene og det å våge å tenke annerledes.

 

Miljøprisen.

Formålet med prisen er å honorere en ekstra innsats for å fremme miljøet i Rakkestad. Det kan være tiltak for å gjøre bygda og sentrum hyggeligere, penere, renere og mer attraktiv. Det kan også innebære miljøvennlig energibruk i Rakkestad.
Byggeskikkprisen

Byggeskikkprisen kan deles ut til privatboliger, forretningsgårder, gårdsanlegg, offentlige bygninger eller andre bygninger som bidrar til forskjønning og utvikling i Rakkestad.
Utviklingsprisen

Innsatsen til en verdig mottaker skal være fremtidsrettet og nyskapende, og ha ført til utvikling eller positivitet i lokalsamfunnet. Innsatsen skal kunne stå som et mønster for annen nyskaping.

 

 

 

Tillegg om kommunereformen

Arbeidet og prosessen rundt en reform er langt fra over, selv om vi i 2016 endte opp med å stemme for at Rakkestad skal stå alene.

Uansett utfall av reform og resultat av en eventuell kommunesammenslåing, skal det arbeides for å få en aktiv, positiv og skapende energi i kommunen.  Vi skal være proaktive samtidig som vi skal bygge på de egenskaper og fortrinn/sterke sider, vi mener at vi besitter.
Våre mål og tiltak beskrevet i denne planen skal fortsatt virke og iverksettes.
Vi må fortsette å spørre oss:

–            Hvordan har arbeidsplassutviklingen vært i den enkelte kommune og regionen som helhet de senere årene?

–            Hvordan har næringsutviklingen vært i ulike bransjer?

–            Hvilke utfordringer står kommunene overfor i dag med tanke på å fremme en langsiktig og helhetlig utvikling i regionen?

–            Hvordan er kapasiteten og kompetansen på plan- og miljøområdet i den enkelte kommune?

–            Hvordan er pendlingsstrømmene mellom kommunene og ut og inn av regionen?

–            I hvilken grad er det forskjeller mellom kommunene i synet på framtidig utvikling, og hva er det eventuelt disse forskjellene dreier seg om?

–            I hvilken grad er det muligheter for økt vekst og sysselsetting, og hvilke utviklingsstrategier kan være aktuelle?

–            I hvilken grad er kommunene og regionen som helhet, attraktiv for basisnæringer, besøksnæringer og bosetting?

–            Hva er kommunenes eventuelle sterke og svake sider med tanke på framtidig samfunnsutviklingsarbeid?

–            Hvordan kan en kommunesammenslåing påvirke rollen som utviklingsaktør?

–            Hvilke fordeler og ulemper er forbundet med å styrke kommunenes rolle som utviklingsaktør gjennom kommunesammenslåing, kontra en videreutvikling av det eksisterende interkommunale samarbeidet?

 

 

Medvirkende til denne planen

Ansatte, bedriftsledere og andre i næringslivet i Rakkestad. Politikere, rådmann, ordfører

Styret i næringsrådet ved;

Odd Arvid Bjørnstad, Bjørnstad Bygg

Stine Marie Bjørnstad, Fru Blom

Ole E Torp, Mjørud AS

Richard Aaserud, Marker Sparebank

Karianne Hauge, Erik Hauge transport

Stian Emberland, NOR trapp/Teknologiparken

Arthur Knudsen, Rakkestad Bondelag

Marie Rognerud Fried, Brdr Ringstad
Christine Høie, Rakkestad Handelsstand
Anja Aa Guerrera
Redaktør for planen og daglig leder i Rakkestad Næringsråd
anja@rakkestadnaringsrad.no / www.rakkestadnæringsråd.no

 

  • Planen har en varighet på fire år om gangen, og mål og delmål evalueres og følges opp underveis.
  • Planen har vært sendt ut til høring hos alle Rakkestad Næringsråds medlemsbedrifter (120). Rakkestad Kommune er eiere av denne planen.
  • Det er Rakkestad Næringsråd som har utarbeidet planen for Rakkestad Kommune.
  • Planen er vedtatt i kommunestyret den 29 september 2016
  • Ansvar for gjennomføring av tiltak er Rakkestad Kommune med de partnere som naturlig hører inn som for eksempel Næringsråd og andre prosjektgrupper.

 

KILDER: Planen har fundament i ny og publisert forskning fra blant Telemarksforskning, Østfoldforskning og Statens vegvesen. Det er samtidig tatt hensyn til eksisterende planer. Planen baserer seg i tillegg på en spørreundersøkelse foretatt av Næringsrådet til alle medlemsbedrifter 2015/16, samt på bedriftsbesøk, innbyggerundersøkelser og fokusgrupper i Næringsrådet.

ANDRE Kilder: Handlings- og økonomiplan 2015-2018 Saksnr. 14/1712, Journalnr. 16130/14. Statens Vegvesen: Hva betyr gateparkering for handelen? T-1161 ISBN 82-457-0128-9: Sentrumsutvikling i små tettsteder. Er Indre Østfold attraktivt? Knut Vareide Telemarksforsking. En studie fra Norut – på oppdrag fra KMD: 2015 TELEMARKSFORSKNING. Agenda Kaupang-rapporten Konsekvenser og muligheter ved alternativ kommunestruktur omhandler relativt summarisk de mulige
Konsekvensene av en kommunereform. Utfordringer og muligheter når det gjelder næringslivet og kommunereformen (SØF-rapport 02/14 Næringsutvikling, utdanningsvekst og urbanisering: Utfordringer for kommunereformen): Telemarksforskning: Attraktivitet, arbeidsplasser og verdiskapning