«Butikk te butikk» styrker bygda

Business to business – ille fint

Begrepet B2B (business to business) passer liksom ikke helt her i Rakkestad, selv om vi normalt synes ting er ille fint. La oss heller kalle det «butikk te butikk«.

Av: Anja Aarsrud Guerrera, daglig leder i Rakkestad Næringsråd

I går skrev R-A om en gledelig B2B (altså «butikk te butikk»). Storbedriften Slåttland handler smådeler av Brdr Haaby for nesten 300 000 kroner som Slåttland skal ha til sin videreproduksjon av høytrykksconteinere til oljeplattformene.

Forside årsrapport
Det er mennesker som handler, privat og i bedrift. Hvordan beholde dem innabygds?

Det betyr enormt for bygda å ha en slik samarbeidsfilosofi.

I våre bedrifter jobber det mennesker, de samme menneskene som bor  her i bygda. Det er innbyggere som sitter som ledere eller innkjøpere eller ansatte i bedrifter og butikker. Og det er slik at innbyggerne i byer og tettsteder selv har et ansvar for å handle lokalt dersom de vil at butikkstrukturen opprettholdes.

Her har en storbedrift tenkt lokalt og styrket bygda. Det må vi fortsette med.

Om å handle på nett og shoppe på pris.

Er du prisbevisst og gjerne søker etter informasjon for å finne det billigste kjøpet, eller handler på nett, bør du også tenke på at andre forhold, som et tilgjengelig og levende sentrum, arbeidsplasser og et trivelig bybilde, er viktig å ta hensyn til. Kanskje mye viktigere og på lang sikt mere lønnsomt for alle enn å sitte i godstolen å kjøpe billig og lettvint på nett.

Brødrene Haaby er et Rakkestadfirma som flere enn rakstingen har trykket til sitt hjerte. De har et navn som er kjent utenfor Rakkestads grenser. Jeg vet om folk som bor langt utenfor Rakkestad som følger facebooksidene jevnlig, og som gjerne drar til Rakkestad for å få et godt og bredt utvalg, og god service. Og for oss som kjenner dem og handler hos dem er det ikke vanskelig å se for seg grunnen til at store selskaper velger å bruke den lokale leverandøren.

 Anja
Å tilpasse seg de til enhver tid rådende forhold!

Hva har «Haabygutta», eller alle de andre lokale, små og store, bedriftene i Rakkestad som får dette til?

Jo, jeg tror det er at de har det lille ekstra. De har vært fremsynte og innovative. Jeg tror neppe at Brdr Haaby tenkte på at de skulle være dele-leverandør til olje og offshore bransjen den gangen de startet opp, eller at de skulle få en storordre til en verdi av 300 000 kroner på en ordre. Kunden Slåttland er en av Rakkestads største bedrifter med en omsetning i 2013 på 105 millioner kroner.

 Anja
«Butikk te butikk» i Haaby ånd!

Brdr Haaby tilpasser seg. Noen kaller det survival of the fittest – (som for øvrig IKKE betyr at den sterkeste overlever, men at den som er best til å tilpasse seg de til en hver tid rådene forhold overlever og bringer «businessen» videre.)

La oss trekke paralleller til våre handlevaner som mer og mer går i retning av å handle på nett. Hva kan du som butikkeier gjøre for å tilpasse deg?

De rådende forhold…

Hva er de rådene forhold i dag? Kanskje er det bekvemmelighet og bedre vilkår, som Peder Inge Furuseth skriver i en kronikk om innovasjon i varehandel ;

Bekvemmelighet er en viktig grunn til at folk handler på nett. Men du får også bedre vilkår dersom du vil reklamere på en vare enn du får i en forretning.

Når du handler på nettet har du 14 dagers returrett, mens kunder egentlig ikke krav på å få levere varen tilbake om de er kjøpt i fysiske forretninger.

Når man handler på nettet kan man gjøre det når det passer for en selv, og en kan som regel sitte i ro og mak før en bestemmer seg fra hva en skal kjøpe.

Norske forbrukere er blant de raskeste i verden til å ta i bruk ny teknologi. Vi ligger langt fremme i å bruke smarttelefoner, handle på nettet og delta i elektroniske nettsamfunn.

Peder Inge Furuseth skriver videre at om en skal unngå et ras av konkurser i varehandelen i småbyer og tettsteder må næringen bli mer innovativ og utvikle tjenester som har verdi for brukerne og kundene.

Hvordan ville det ha vært i Rakkestad hvis en etter en av butikkene la ned fordi våre kjøpevaner dreies mer og mer mot netthandel?

Ja, det er behagelig å handle fra sofaen, og muligens noen kroner å spare. Men er det å spare seg til fant? Får vi et tomt og fattigslig sentrum, uten ildsjeler som gidder å arrangere markeder eller sørge for blomster og hyggelig sentrumsbilde.

Bautaer
Slåttland har brukt Brdr Haaby helt siden Haaby»gutta» startet opp sin bedrift. Som et resultat av en slik tenkning har Brdr Haaby tidoblet hydraulikkomsetningen de siste ti år.

I Rakkestad avis 23/2 2015, sier Sigurd Slåttland at det hadde vært veldig enkelt for dem å velge noen større leverandører, men de velger å gi de små lokale en sjanse til å levere. Et gjennomtenkt og bevisst valg, og det gjenspeiler seg i utbredt bruk av mange lokale leverandører. Sigurd Slåttland påpeker i R-A de opplagte fordeler det er å ha nærhet til leverandøren. Kort leveringsvei, rask service og effektiv diaolog. Og jeg vet at det ligger til grunn en tanke om at «Business to Business» styrker lokalsamfunnet.

Men ansvaret må også ligge hos handelen og de enkelte næringsdrivende. De kan sette i verk tiltak for å møte denne utfordringen. Men det haster.

Jeg er helt sikker på at butikkene som selger klær, sko, gaver, elektronikk etc har mye de kan bidra med. Firmaklær, arbeidstøy,  skotøy, gaver til ansatte etc. .

Peder Inge Furuseth sin kronikk peker på hvorfor folks handlevaner endres. Du kan  kanskje tenke igjennom hva du som butikkeier kan endre for å beholde kundene i butikk.

Nedenfor følger et direkte sitat fra kronikken.

Scorer lavt på innovasjon

Norsk næringsliv ligger under gjennomsnittet i EU når det gjelder innovasjon: Norsk næringsliv scorer i gjennomsnitt så lavt at vi er i samme gruppe som Hellas, Spania, Malta, Ungarn og Polen.

Våre naboland Sverige, Finland og Danmark ligger blant de fem beste landene i Europa. Norsk næringsliv må bli mer innovativt. Dette er ikke en oppgave som staten kan eller bør løse alene. Den enkelte næringsdrivende må tenke nytt og handle deretter.

Endrer bransjer

Digitaliseringen, som netthandelen er et uttrykk for, gjør at vi kan skaffe oss varer og tjenester bare med noen tastetrykk. Dette kommer til å gå ut over en rekke bransjer, som for eksempel musikkforretninger, foto, bokhandlere og sport.

En rekke store bedrifter som vi til vanlig kanskje ikke oppfatter som innovative, som NSB, har innovative prosjekter på gang der de bruker ny teknologi for å skaffe kundene sine bedre informasjon og mulighet til å gjøre transaksjoner raskere.

Åpner nye muligheter

Netthandel gir også muligheter for lokalt næringsliv; ved å selge varer og tjenester på internett kan bedrifter nå en nasjonalt marked.

Ett eksempel er Spekehuset.no i Etne. De selger bl.a. pinnekjøtt i sin nettbutikk, og kunder kan få det levert på døren. De har flere tusen kunder og får betydelig omsetning takket være at de har butikk på nettet.

Vi har også sett at det skapes mange nye bedrifter i Norge. Som Nationen nylig meldte ble det i første kvartal ble det etablert rekordmange bedrifter i Norge – i overkant av 9000. De fleste ble etablert i Nord-Trøndelag. Dette viser at det også er en er positiv utvikling å spore.

Hva kan næringsdrivende i varehandelen gjøre for å demme opp for dette? Jeg tror det er viktig at de endrer syn på det man gjør og selger i en forretning. Tradisjonelt selger varehandelen stort sett bare fysiske produkter, som ski, sykler, bøker osv.

Næringsdrivende bør selge tjenester i tillegg til de fysiske produktene. De bør tenke mer på hva som gir kundene eller brukerne stor verdi, enten denne verdien er økonomisk eller ikke-økonomisk.

Koble produkter og tjenester

Kunder som kjøper et par ski gjør det fordi de vil bruke skiene til å få seg gode opplevelser; de som kjøper en bok vil ha en god leseopplevelse. Næringsdrivende bør bli mer innovative og koble tjenester til de fysiske produktene som de selger i sine forretninger.

På den måten kan forretningene skaffe seg et fortrinn i forhold til netthandelen.

For eksempel kan sportsforretninger med geografisk nærhet til hverandre gå sammen med en organisasjon som arrangerer turer, og være med og promotere turene og medlemskap i disse organisasjonene.

 AnjaBokhandlere kan gå sammen og for eksempel invitere til jevnlige foredrag i forretningene; de kan stimulere til å lage lesegrupper om bestemte tema; de kan gå sammen med det lokale biblioteket om å få forfattere til å holde foredrag; eller de kan lage aktive grupper på nettsteder som Facebook og gi leserne og kundene nyttig og relevant informasjon.

Denne listen er naturligvis ikke uttømmende. Det som er viktig er at næringsdrivende går sammen og tenker på hvordan de skal lage nye tjenester som supplerer de fysiske produktene som de lager.

Referanse:

 kronikk i Nationen 15. mai 2012