Kategoriarkiv: Aktuelt

BIO CONTROL TIL RUDSKOGEN NÆRINGSPARK

 Gjester RNR

 

Rudskogen Næringspark har en sentral beliggenhet lokalisert midt i Østfold med kort vei til samtlige byer i Østfold, nærhet til både E6 og E18 og kun 8 mils avstand fra Oslo.

«Vi gleder oss til å videreutvikle BioControl med nye fasiliteter på Rudskogen Næringspark», sier daglig leder Signe Marie Jahren.

Hun har etter flere år med solid utdannelse i utlandet kommet hjem og overtatt som andre generasjons daglige leder i det innovative selskapet.

BioControl skaper teknologi for biologi med et fokus på høy-teknologiske produkter for husdyrbruket. «Våre produkter gir kunden kontroll, er arbeidsbesparende, kostnadssparende, og gir bonden redskaper som hjelper til å overleve i en matindustri som stadig stiller høyere krav. Det er vårt gode samarbeid med bønder som hjelper oss til å skape den riktige teknologien. Med den nye eiendommen kan vi gi våre ansatte et inspirerende og trygt arbeidsmiljø hvor de kan videreutvikle seg og være stolte av hva de gjør» forteller hun.
PRESSEMELDING 05.11.2018

Knut Stubberud og Sigurd Slåttland er glade for å få BioControl med på laget sammen med de andre virksomhetene på næringsparken. «BioControl passer godt inn med de teknologibedriftene som allerede er etablert på Rudskogen Næringspark. Her er det rom for å skape ytterligere synergier» sier Sigurd Slåttland som er daglig leder for Slåttland Mek Industri og Rudskogen Tomter.

«Det er god interesse for næringsområdet og prisene her er svært konkurransedyktige. Mange er opptatt av å ligge langs E6, men på dette området er man strategisk godt plassert med relativt kort kjøretid både til E6 og E18 og sammen med flere andre svært spennende industrier som man kan lese om på næringsområdets hjemmeside rudskogenpark.no» ser Eivind Westby som har oppdraget med å markedsføre området i regi av Borg Eiendomsmegling.

Toget, atter en gang

Toget, atter en gang

(Kjære samferdselsdepartement…)
Nothing happens until something moves, var det en som sa, kanskje Einstein, jeg er ikke sikker.
Det som er helt sikkert er at det som nesten ikke beveger seg i Rakkestad, er tog- og busstrafikken. Det er dårlig for bostedsattraktiviteten vår.
Av Anja Guerrera/ Rakkestad Næringsråd
Bare bli sittende!  (Togventebenk på Rakkestad Stasjon): Foto: Anja Guerrera/ Rakkestad Næringsråd

Når jeg er utenfor bygdas grenser hører jeg stadig folk si at; i Rakkestad er det jammen full fart om dagen, og at «i Rakkestad er det mye flinke folk». Solid og seriøs, er superlativer som går igjen. Da blir jeg veldig stolt på bygdas vegne.

Vårt rike næringsliv og flinke folk består av flinke rakstinger, men også av folk som kommer fra andre steder. Akkurat som andre kommuner nyter godt av arbeidskraft som kommer herfra.

Vårt arbeidsmarked strekker seg i alle retninger i Østfold, og vi ligger midt i smørøyet. Derfor må  toget mot Sarpsborg opp å gå, vi må ha flere avganger mot Oslo, og vi må ha et et kollektivtilbud i helgene.

Rudskogen Motorsportsenter har over 100 000 tilreisende i året, Der ligger toglinja rett ved siden av. Næringsparken på Rudskogen har mer enn 200 arbeidsplasser.

Industri og Næringsområdet i Rakkestad  Sentrum ligger med sine svært mange bedrifter nærmest oppå perrongen. At vi ikke får full utnyttelse til både gods- og persontrafikk er veldig synd, da kunne vi vi kanskje redusert tungtrafikken noe, og samtidig vært attraktive som næringsområder.

I Rakkestad er næringslivet avhengige av arbeidskraft og kompetanse  både til og fra byene.

Nekter å gi oss!

På tross av manglende kollektivtilbud, eller skal vi si på trass …, har eiendomssalget steget mange år på rad. I år igjen med rekord, og med stadig like mange innflyttere utenfra. Vi er ei bygd som er på listetoppen med nye arbeidsplasser, og på full fart oppover i bostedsattraktivitet.

Vi har en handlegate som mange små byer og bygder kan se langt etter. Våre lokale bedrifter opplever stor lojalitet fra lokalbefolkningen. Samtidig er næringslivet helt avhengige av ny kompetanse, nye lærlinger og mer tilgang på arbeidskraft for å bestå.

Utvalget av varer og tjenester i Rakkestad er unikt

Ikke befolkningsgrunnlag nok?

Det har vært argumentet for å ikke ha flere avganger og flerer ruter. Men, dette blir som spørsmålet om hva som kom først, høna eller egget.

Når de ansvarlige sier at det ikke er befolkningsgrunnlag nok for å sette opp togtilbudet, pareres det herfra at det manglende kollektivtilbudet er et minus for bostedsattraktivteten vår.

Det er antakelig en direkte årsak til lavere besøkstall til sentrum og handel, og begrensende for å sikre god kompetanse til næringslivet. Kanskje det til og med kan påstås å være er en årsak til større en arbeidsledighet, enn om vi hadde hatt et godt kollektivtilbud.

Ungdom uten sertifikat som ønsker å besøke venner og benytte seg av kulturtilbud og attraksjoner i våre nabobyer, kanskje særlig i helgene, kan bare bli hjemme.

Utslippsreduksjonene går så vidt ned i Norge. På Politisk Kvarter i dag den 16 oktober er det miljødebatt (igjen). Der hevdes det blant annet at de store byene dobler investeringene på kollektivtrafikken.  Staten bruker enorme virkemidler for å få folk til å redusere bilkjøring, da blir det et tankekors at tusenvis av mennesker tvinges til å beholde bilen for å komme seg på jobb ikke bare innenfor eller ut av bygda, men også pendlere inn til Rakkestad.

Det at noen mener det er utopi å tro at «lille» Rakkestad skal få bedre kollektivtilbud, får vi bare respektere, men det forandrer ikke det faktum at behovet er der.

Det kan nevnes at Mysen, vår naboby, har vokst fram rundt en jernbanestasjon. I dag er stasjonen endestoppested for de fleste lokaltog på Østre linje. I dag har Mysen by har ca. 6.500 innbyggere, og hele Eidsberg har ca. 11.000. I Rakkestad er vi 8.200 innbyggere, av disse i underkant av 5000 i sentrum. Rakkestad er ikke bare en småstein i sandalen, men en bidragsyter til vekst i hele regionen!

Vi har politikere både her og i nabokommuner som slåss for samme sak, og alt vi kan gjøre er å fortsatt trykke på for å å bevegelse i riktig retning. Men det går tregt.

Og her er togtider:

Rakkestad  Oslo mandag til fredag: 06.06 og 07.06 om morgen
– og 16.39 /18.39 om ettermiddag

Lørdag/Søndag: Se tabell under….

 Gjester RNR
Tog i helgen retning Mysen, Askim, Oslo….

 

Sarpsborg:

 Gjester RNR
Tog til Sarpsborg…. finnes ikke

 

 

 

 

 

Hvis vi skulle ønske en tur til en av nabobyene i helgene, eller til Oslo, er det bare å ta bilen.
Er du ung og uten lappen; bli hjemme!

Busstabell med lørdag og søndag

 

 

 

 

 

 

 

 

Og til Halden:

 

 

Fra Nasjonal Transportplan 
Regjeringen har flere ambisiøse mål for transportsektorens utvikling, som bedre framkommelighet for personer og gods i hele landet. Bedre kollektivtilbud vil gi bedre framkommelighet. I planperioden for Nasjonal transportplan 2018–2029 legges det bl.a. opp til å styrke persontogtilbudet gjennom utbygging og forbedring av jernbanenettet i og rundt de store byområdene. Mobiliteten i byområdene skal bedres gjennom målrettede investeringer, bedre kollektivtransporttilbud og framtidsrettede løsninger. Det legges også opp til betydelig opprusting og fornying på veg. Regjeringen har som ambisjon å halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030. Forbedringer av teknologisk modenhet i ulike deler av transportsektoren, slik at nullutslippsløsninger blir konkurransedyktige med fossile transportløsninger, ligger til grunn for ambisjonen. Kollektivtransport er en del av løsningen for å oppnå klimagassreduksjoner i transportsektoren. Kollektivtrafikkens viktigste klimabidrag er å flytte trafikk fra personbil.

Slåttland Group med ordretilgang på ½ milliard

Slåttland Group har sikret ordre for over 500 millioner for de neste 2 årene.
– Vi går inn i andre halvår 2018 med stor optimisme for framtida, sier Sigurd Slåttland, CEO i Slåttland AS.

 

«Det er fortsatt viktig i disse «digitale tider» at folk i bransjen snakker med hverandre for å finne de beste løsningene»
Sigurd Slåttland.

Slåttland har i over 30 år, vært leverandør til olje & gass og marinemarkedet og har satset sterkt på høy kompetanse med digitalisering og ny teknologi, har lykkes med denne satsingen som har bidratt til en meget god ordreinngang i 2018 og 2019
Med dette sikrer man stabile arbeidsplasser og stor verdiskapning i Slåttland Group. Ordretilgangen er spredt på både Norge og datterselskap i Vietnam.

 Gjester RNR

Med bakgrunn i et langsiktig arbeide sammen med kunder i disse markedene, har dette resultert i gode samarbeidsrelasjoner og leveringsavtaler, og man har sammen klart å finne effektive
løsninger

Det er fortsatt viktig i disse «digitale tider» at folk i bransjen snakker med hverandre for å finne de beste løsningene, sier CEO, Sigurd A Slåttland.

Det er stor optimisme i norsk industri for tiden, og mulighetene er mange ved å benytte verdifull kompetanse sammen med ny teknologi. Dette gir rom for utvikling generelt samt til nyskaping og innovasjon sammen med viktig drahjelp fra virkemiddelapparatet.

Det er fortsatt mulig å være utstyrsleverandør i Norge, men man må legge om kursen noe i forhold til måter og metoder. Samarbeidsrelasjoner vil bli mer viktig enn noen gang for å være effektiv og konkurransedyktig, sier Sigurd Slåttland.

For mer informasjon kontakt :
Sigurd Slåttland – 90880149

 Gjester RNR

Black Friday, Cyber Monday og Dagen Derpå som skulle til seters og gjøre seg fete …

 Gjester RNR
Kringla med klart budskap!

Fredagen begynte som en del fredager gjør, med en stopp hos Kringla bakeri i nedoverbakken før en kommer inn i sentrum av Rakkestad. «Føkk Black Friday» lyser det mot meg fra flere svarte plakater som er klistret over akkurat der de gode kanelbollene og wienerbrødene ligger. Jeg ble heller tilbudt å kjøpe en kopp kaffe (til normal pris), og donere et valgfritt beløp til en god sak.

Anja Guerrera, Rakkestad Næringsråd

– Ja, vi har bestemt oss for å si i fra at det er nok med kjøpehysteriet, konstaterer daglig leder Espen Willard i Kringla.

Espen Willard sier at han ble inspirert av Christine Høies innlegg på Facebook dagen før Black Friday, der hun blant annet sier;

«Vi jobber hele året igjennom, med å følge opp priser, tilbud osv, for å holde tritt med de «store» aktørene.  Og så nærmer endelig jul seg, og vi «små» har mulighet til å selge varene våre til normale priser. Det er ca en måned det er snakk om, før romjulssalget og nyttårssalget braker løs.
Men så blir vi jaggu frarøvet den muligheten også.»

 Gjester RNR
Christine Høie på FB – les hele her

Kulturprepping

Opprinnelig er Black Friday en amerikansk handelsdag, som finner sted dagen etter Thanksgiving. I USA er dette en inneklemt fridag, hvor mange amerikanere har fri, og det blir ofte betegnet som begynnelsen på julehandelen. Butikkene holder åpent fra grytidlig om morgenen og tilbyr kundene en rekke tilbud. Cyber Monday (norsk: «cyber-mandag») kalles første mandag etter den amerikanske Thanksgiving-dagen, og markerer starten for julehandelen over Internett. Begrepet ble oppfunnet i 2005 av Ellen Davis siden trenden startet rundt 2002–2003.

I en artikkel fra DN i november i 2016 av Kathinka Hartwig sier førsteamanuensis Knut Kolnar ved Handelshøyskolen BI at denne handelsdagen er en del av den norske forbrukerkulturens ritualimport. Her sier han blant annet;

«Skikker og ritualer fra en annen kulturell virkelighet søkes integrert i vår egen. Men hvorfor slår Halloween og Black Friday an i Norge? Det handler på den ene siden om kulturprepping. Via populærkulturen, film, TV og reklame, blir vi preppet og gjort fortrolige med disse ritualene, de er kjente og når vi ser på dem er de nesten våre egne»

Dagen derpå …

I Dagbladet 18 desember 2016 leser vi at stadig flere nordmenn havner i gjeldsproblemer. Vi hadde da 90 milliarder kroner i forbruksgjeld og i løpet av 2016 har namsmannen blitt anmodet
360 000 ganger om å tvangsinnkreve gjeld ifølge artikkelen. Det er dobbelt så ofte som for ti år siden, skriver E24.

Vi kjøper ting vi ikke trenger og prisen kan være at vi må pantsette ting vi virkelig trenger, som hus, hjem og transportmidler.

«Trenger vi virkelig alt dette? Er det nødvendig å skape noen behov som vi ikke en gang visste at vi hadde? Det er mye mulig dette er god butikk for alle de store kjedene, som pøser ut av «gamle» lagervarer, til superpriser. Men for oss «små», som driver «små» nisjebutikker, på «små» steder, så tar faktisk dette hysteriet så og si «livet» av oss», sier Christine Høie i sitt innlegg.

I foran nevnte artikkel fra DN, får Høie i alle fall bekreftet at det er legitimt å stille spørsmål ved våre handlevaner. Her sier førsteamanuensis Kolve at vi lures til å handle enda mer vi ikke trenger;

– Det gode kjøpet eller «kuppet» er en måte å ta snarveien rundt nøysomhetsidealet, kuppet er en form for sparing som legitimerer sløseriet. Det er en behagelig og rasjonell måte å lure oss selv på, sier han.

Og det synes jeg i grunnen er meget godt sagt.

Jeg lar Christine Høies gode appell avslutte saken;

«Så på nytt bretter vi opp armene, går julestria i møte, pynter opp butikkene, og gata, og håper at ihvertfall noen ønsker å legge julehandelen til vårt sentrum. Vi lover å gjøre vårt beste for at det skal bli en hyggelig førjulsopplevelse for oss alle»

Vi kommer Christine!

Så kan både Black Friday, Cyber Monday og Dagen Derpå gå tilbake dit de kom fra, like magre!

 

Nyttig skole- og næringsliv samarbeide i Rakkestad.

Skole og næringsliv – sammen om utdanningsvalg og entreprenørskapsfag i skolen. . Fra venstre Tone Glomsrud og elevene Iris, Celine, Sigrid og Andrine, rådgiver Hanne Ingebrigtsen(Rakkestad Ungdomsskole(bak), lærerstudent Fredrik Skjerven, Maria Hereid Kristiansen fra August Norge, Anders Johansen(Leder i Østfold Næringshage, Anja Guerrera i Rakkestad Næringsråd og lærerstudentene Espen Mooberg og Daniel Hoff fra Høyskolen i Østfold.

Flott innovasjonscamp med ungdomsskoleelevene

Som et ledd i samarbeidet mellom Rakkestad Næringsråd og ungdomsskolen i Rakkestad Kommune ble det arrangert Innovasjonscamp i Næringshuset («gamle banken»)

Av Anja Guerrera/ Rakkestad Næringsråd

Ved Rakkestad ungdomsskole får alle elevene drive Elevbedrift. Elevene starter, driver og avvikler sine egne bedrifter med skolens lærere og andre eksterne personer som veiledere.

Næringshuset i Rakkestad er en arena for sambruk mellom blant annet næringsliv, skole og kommune med formålet å være en møteplass for utvikling og nettverksbygging. Det er Næringslivet og medlemsbedriftene i næringsrådet i Rakkestad som sammen med kommunen står bak fremtidstenkning, skole, utdanningsvalg, oppfølging av lærlinger og steds/næringsutvikling.

Den 10 oktober 2017 var nesten 100 elever på niende klassetrinn i Rakkestad tilstede i næringshuset for presentere sin forretningside, og å få tilbakemeldinger fra en jury sammensatt av næringsliv og skole.

Oppgaven elevene hadde fått var: «Lag et produkt eller en tjeneste som skal føre til aktivitet i kommunen». De 23 gruppene fikk til sammen syv minutter til å fremføre sin presentasjon, inkludert påfølgende evaluering fra en komite bestående av representanter fra bedrifter og skole.

Elevene hadde jobbet i en treukers periode med hvert sitt prosjekt som spant fra aktiviteter for eldre, til lek og hygge for barn og familier. Elevene ble vurdert på følgende punkter

  • Selve tjenesten/produktet
  • Ide
  • Fremføring
  • Gjennomførbarhet

Lærerstudentene Fredrik Skjerven, Daniel Hoff og Espen Moberg fra HIØ har igjennom om en tre ukers periode ledet elevene gjennom den forberedende prosessen.

-Vi ble overrasket over hvor bra opplegget ble, og vi er veldig glade for å ha fått være med på et slikt samarbeid mellom skole og næringslivet, sier lærerstudentene fornøyd.

Studentene er utplassert som ledd i utdanningsopplegget ved HIØ, men allerede har det positive møtet resultert i at en av dem er registrert som vikar i Rakkestad.

Studentene mener at dette er en flott måte å jobbe med fag som entreprenørskap, forberedelse til utdanningsvalg og arbeidsliv på.

-Det var kjempegøy å se hvordan elevene presenterte seg, og hvordan de fikk tilbakemeldinger de kunne vokse videre på, sier de.

Wiktoria, Damian, Sivert, Jeanette og Eline fra klasse 9C hadde en strålende ide om hvordan bygdas allerede eksisterende aktiviteter og organisasjoner kunne få bedre rekruttering gjennom et opplegg som skulle synliggjøre tilbudene på en morsom og effektiv måte. Det nye Næringshuset fungerer flott til slike arrangement, og elevene synes det er stas å komme litt ut fra skolens områder.

Strålende omdømme

Skolene i Rakkestad har et meget godt omdømme, noe både skolen selv, og lærerstudentene tror kommer av at Rakkestad Kommune helt klart prioriterer skolen.

– Skolen bevilger midler til både teknologisk utstyr og høyt kompetente lærere, det er nok mye av årsaken, sier Hanne Ingebrigtsen som er rådgiver på ungdomsskolen ved Rakkestad.

– Det er flott at kommune og politikere setter pedagogisk entreprenørskap på timeplanen, mener Tone Helstad Glomsrud, som er entreprenørskapslærer ved ungdomsskolen.

Komiteen fra næringslivet var hentet inn gjennom Rakkestad Næringsråd og besto av Maria Hereid Kristiansen fra August Norge AS, og Anders Johansen som i flere år har vært i Idun Rakkestad, men som nylig har overtatt som leder i Østfold Næringshage, samt Hanne Ingebrigtsen rådgiver fra skolen og Anja Guerrera, leder i næringsrådet.

Representantene fra næringslivet Maria Hereid Kristiansen og Anders Johansen fra henholdsvis August Norge  AS og Næringshagen Østfold er svært positive til et slikt samarbeide;

-Det er fantastisk moro å se engasjert og kreativ ungdom, og det er viktigere enn noen gang å jobbe fra et tidlig tidspunkt med å inspirere de unge til å ta rett utdannelse, knytte tidlige kontakter til næringslivet, og til å tilegne seg den rette kompetansen og ta den med hjem til bedriftene i bygda, eller til egne bedrifter, i fremtiden.

Elevbedrift og IC bidrar til kunnskap og forståelse for sammenhengen mellom skole, utdanning og næringsliv. Det var tydelig gjennom elevenes presentasjoner at de har forståelse for prosessen, og evner å se både detaljene og det store bildet i et prosjekt. Dette var engasjerte og kreative ungdommer. Innovasjonscampen opplevde jeg som utelukkende positiv fordi det var et samspill mellom elever, lærere, studenter og næringsliv. Dette var en inspirerende dag og jeg satte stor pris på å få bli med, sier Maria Hereid Kristiansen i August Norge AS.

Fornøyde lærere, bedrifter og lærerstudenter. Fra venstre Tone Glomsrud og Hanne Ingrebrigtsen(begge fra Rakkestad Ungdomsskole), Maria Hereid Kristiansen fra August Norge, Øyvind Eriksen (Rakkestad Ungdomsskole), Anders Johansen(Leder i Østfold Næringshage, og de tre studentene Espen Mooberg, Fredrik Schjerven og Daniel Hoff fra Høyskolen i Østfold.

 

 

 

Det er ikke noe nytt at Rakkestad Ungdomsskole leder an i arbeidet med entreprenørskap. I 2015 mottok de den europeiske prisen TES Award for sin innsats. LES SAKEN HER

 

Stor mulighet for kremmerånd

Mulighet for kremmer åpner seg i Rakkestad.

En elektronikkforretning er nok det eneste vi mangler i vår rikholdige handlegate, og nå har Odd Arvid Bjørnstad og Vidar Mellegård åpnet opp for muligheten til å få en av de store kjedebutikkene inn i lokalene i Storgata.

For at de skal lykkes i å få en etablering her er det viktig å få en egnet driver, sier Odd Arvid Bjørnstad til Rakkestad Næringsråd.
Han forteller at det i følge kjeden selv, basert på innbyggertall i Rakkestad, er det definitiv liv laga for den rette
personer med god kremmerånd.

I følge beregninger brukes det hvert år 5100.- kroner pr innbygger på elektroniske varer.

Regnestykket kan du jo ta selv, Rakkestad har nesten 8100 innbyggere. Alt fra babycallapparater til
husholdningsapparater , data- og spilleutstyr, samt mobiltelefoner kjøper vi altså i ganske store mengder hvert år.
For rakstinger vil det være flott å kunne handle også dette lokalt.

 AnjaHelene Guerrera
Hjørnebutikk i Rakkestad. Den flotte sentrumsgården har mulighet til å se en elektronikkbutikk flytte inn. Alt som mangler er den rette driveren.

Det er lokalene i Storgata, Sentrumsbygget, som Bjørnstad kjøpte tidligere i år som nå kan gjøres om til flotte og
moderne lokaler.
Leietakerne i dag, Retro og Liten og Stor flytter inn i nye, flotte lokaler i Rakkestad og Bjørnstad står klar til å tilrettelegge for ny drift.
I samarbeid med kjeden og en interessert driver kan lokalene klargjøres og pusses opp etter skreddersøm.

Nå vil de bare ha den rette driveren på plass.

– Jeg er sikker på at det finnes en riktig person til dette spennende konseptet, gjerne her fra Rakkestad, og som er den fødte kremmer, sier Bjørnstad.

Kanskje det er deg?

Har du spørsmål kan du gjerne kontakte Odd Arvid Bjørnstad direkte på post@bjornstad-bygg.no

 

Ta lederskolen i Rakkestad

Rakkestad Næringsråd i samarbeid med AOF.

LEDERSKOLEN

i RAKKESTAD.

For første gang setter AOF  opp egen klasse i Indre Østfold – i samarbeid med Rakkestad Næringsråd
Lederskolen er en praktisk rettet utdanning med vekt på relasjons-ledelse

Nå er påmeldingene begynt å komme.

  • Start 16 januar
  • Studiet går mandager fra 1700-2100 
  • Studiet er på 80 timer og er ferdig høsten 2017
  • Undervisning 1 dag PR uke.

Forelesing legges ut på IT Learning  før hver gang og det er en individuell og en gruppe prosjekt oppgave i løpet av kurset 

Lederskolen er en praktisk rettet utdanning med vekt på relasjons-ledelse

Mål med studiet:

Utvikle ledere som skaper gode resultater ved å * bidra til et helsefremmende og meningsfylt arbeidsmiljø * skape trygghet for den enkelte medarbeider og seg selv som leder * bidra til et inkluderende arbeidsliv * forstå sammenhengen mellom egne handlinger, produktiviteten i teamet og bedriftens økonomiske resultater Kurset tar for seg følgende: * Grunnleggende lederforståelse * Ledelse i et HMS perspektiv * Ledelse i endring * Ledelse og økonomi

UNDERVISNINGEN SKJER I RAKKESTAD PÅ KVELDSTID

NÅR: Mandager fra 16 JANUAR 2017

PRIS: Medlemmer av Rakkestad Næringsråd:  29.000 (normal pris:   30 900)

  • Ekstra rabatt kan tilbys ved flere deltakere fra samme bedrift  – ta kontakt for tilbud
    Enkelte LO medlemmer kan søke kr. 17.000,- i stipend i LOs utdanningsfond.
    Noen forbund har egne stipendordninger. Kontakt ditt forbund.

Ledelse er et fag på lik linje med andre fag. For å bli en dyktig leder trengs både kunnskap og erfaring.

Vi må skaffe oss teoretisk kunnskap, trene på å ta den i bruk og reflektere over de resultatene vi oppnår. Når vi gjør dette sammen med andre, får vi også tilbakemeldinger på egne synspunkter og personlig væremåte. Vi lærer og utvikler oss. Det er dette Lederskolen handler om.
Mange utdanninger gir mye kunnskap om ledelse. Lederskolen lærer deg å lede. Dette er en praktisk utdanning for deg som vil bli en bedre leder.

Etter ett års studieinnsats på Lederskolen vil du sitte igjen med en grunnleggende kompetanse innen ledelse og et bevisst forhold til egen lederadferd.

KONTAKT, PÅMELDING, SPØRSMÅL:

Anja@rakkestadnaringsrad.no
Tlf: 90 16 25 16

eller

Øistein Pettersen
Salgs og Markedsleder
AOF Østfold
00 47 90 12 53 68
00 47 69 13 04 10
e – post : oistein.pettersen@aof.no

 

 

Næringsforeningen er viktig for bedriftene

Daglig leder i Nordkapp Boats, Hans Petter Slang, slår fast at solidaritet og dugnadsånd kun er utgangspunktet for sitt engasjement i Sarpsborg Næringsforening.

– Det var kanskje solidaritetstanken som først trigget oss. Men vi opplever det faktisk ikke som dugnadsarbeid. Vi deltar også fordi vi opplever egennytte av engasjementet. Kall oss gjerne kyniske, men vi er opptatt av at vi skal få noe tilbake. Det vi betaler i medlemskontingent lønner seg, understreker Slang.

Sarpsborg Næringsforening teller i dag 129 medlemsbedrifter, hvorav 17 er såkalte satsningsbedrifter. Foreningen har som mål å øke til 300 medlemsbedrifter i løpet av 2016. Slang mener at medlemsmassen er av stor betydning for foreningens tyngde og gjennomslagskraft.

– Stine Nygaard og foreningen danner fortroppen, men et betydelig næringsliv må støtte oppunder og sørge for at ballen ruller. Vekst og næringsutvikling gagner alle og man kan velge å  være gratisrytter – eller være med å bidra. Vi velger naturligvis det siste, poengterer han.

Verdifulle kontakter
Nordkapp Boats er en internasjonal aktør med få konkurrenter nasjonalt. Allikevel opplever de det som svært hyggelig med lokal oppmerksomhet. Byens næringsforening er båtprodusentens foretrukne arena og møteplass med andre næringsdrivende i regionen. De opplever nettverket som nyttig.


– Gjennom frokostmøtene og andre aktiviteter, har jeg møtt mange ansikter jeg nå kan sette navn på. Vi opplever helt klart at vi høster verdifulle business to business-fordeler. Selv om vi ikke selger båter direkte til forbruker, bygger vi merkevare og lokalt nettverk, forteller Slang.
Selv i en travel hverdag, understreker Slang at han er opptatt av å sette av tiden til lokalt engasjement og næringsforeningens medlemsaktiviteter.    
– Vi er nødt til å bidra til arbeidet for vekst og spennende arbeidsplasser i regionen. Synergieffekten vil være nyetableringer og en levende by med et rikt kulturliv. Men næringsutvikling må komme først, avslutter Hans Petter Slang engasjert.

LES MER

Lærlinger for fremtiden!

: Stian Aannestad Industrimontør, Even Marius Lunde, og Espen Høyås Platearbeiderfag, og Håvard Larsson, HR manager

Lærlinger

En yrkesopplæring og utdannelse for fremtiden

Hos Slåttland satser man på lærlinger for rekruttering, og har for tiden 3 personer i bedriften som er tilknyttet lærling-ordning.

Det vil bli store muligheter og høy etterspørsel for fag og teknisk personell for den kommende generasjon, og de som har fagkompetanse med fagbrev, vil stille sterkt i jobbsammenheng. Fag og teknisk personell vil også ha større og høyere status enn noen gang, og vi må gjøre alt vi kan for å beholde lærlingene og den kompetansen vi har tilført i læreperioden.

Slåttland er godkjent lærebedrift og alle kandidater er innom de ulike disiplinene innen sitt fagfelt. De skaffer seg dermed verdifull og høy faglig kompetanse i læretiden. Ungdommene vil med dette, selv kunne ha muligheter til å velge sin egen fremtid mot spesialområder

– Det er en høy anerkjennelse og en god ballast å kunne ha fagbrev i sitt fag for en ungdom som skal se muligheter i framtiden, sier Håvard Larsson, HR manager hos Slåttland.

Her kan du lese om hvordan din bedrift kan få inn lærlinger, om økonomien og det praktiske.

1. Bli godkjent lærebedrift

Før du kan inngå lærekontrakt for første gang, må virksomheten din godkjennes. Godkjenningen forutsetter at virksomheten har relevante arbeidsoppgaver som muliggjør opplæring i kompetansemålene i den aktuelle læreplanen for lærlingen. Virksomheten må også ha en faglig leder som ivaretar opplæringsansvaret i samsvar med opplæringsloven. Ta kontakt med fagopplæringsenheten i fylkeskommunen eller nærmeste opplæringskontor. Når virksomheten er godkjent, får du en skriftlig bekreftelse og et godkjenningsbevis.

 2. Finn den lærlingen du ønsker

Når virksomheten din er godkjent som lærebedrift, bestemmer du selv hvordan lærlingen skal rekrutteres. Du kan finne lærling ved å utlyse en lærlingplass eller ved at interesserte lærlinger selv tar kontakt. Du kan også kontakte fylkeskommunen eller evt. bransjens opplæringskontor og be om liste over aktuelle kandidater.

3. Inngå kontrakt med lærlingen

Når du har funnet den rette lærlingen, må virksomheten tegne en lærekontrakt og arbeidsavtale med lærlingen. I noen tilfeller er det opplæringskontoret som inngår arbeidsavtalen med lærlingen, mens virksomheten ansetter lærlingen og tar lønns- og arbeidsgiveransvaret. For noen virksomheter er lønnsnivå og lønnsutvikling fastsatt i tariffavtalen.

Last ned kontraktskjema og les mer.

4. Sett i gang

Det finnes ulike måter å være lærebedrift på:

Virksomheten kan

  • være selvstendig lærebedrift gjennom å ha en faglig leder som sørger for den daglige opplæringen og å melde lærlingen opp tilfag- eller svenneprøve ved læretidens slutt
  • samarbeide med et opplæringskontor som tar ansvar for å følge opp opplæringen og bidra til at den blir best mulig, samt å melde lærlingene opp til fag- eller svenneprøven.

Les mer om opplæringen av lærlinger her!

 

Økonomisk støtte:

Lærebedrifter som har tegnet lærekontrakt med lærlinger mottar tilskudd for opplæringen.

Basistilskudd I utbetales til lærebedriften for lærlinger med rett til videregående opplæring. Tilskuddet utbetales for opplæringsåret, ikke verdiskapningsåret, men siden opplæring i bedrift går vanligvis over to år, der det ett år er verdiskaping og skal lønnes av bedriften.  Tilskuddet til opplæring fordeles over hele perioden. Det vil si at et tilskudd for tolv måneders opplæring fordeles over tjuefire måneder. For lærlinger med annen læretid i bedriften enn tjuefire måneder gjelder samme prinsipp som over.

Basistilskudd II utbetales til bedrifter som ansetter lærlinger som er over tjueen år, og som har all opplæringstid i bedrift. Ordningen gjelder også for lærlinger som tidligere har fått oppfylt retten til videregående opplæring. Et eksempel på dette er en lærling som har gått tre år på et studiespesialiserende utdanningsprogram, og som senere tegner lærekontrakt med sikte på fag- eller svennebrev. Lengden på læretiden vil bli beregnet i henhold til regelverket. I motsetning til basistilskudd I utbetales basistilskudd II for både opplærings- og verdiskapningstid.

Ekstraordinært tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater med særskilt behov. Denne tilskuddsordningen har til hensikt å stimulere bedrifter til å ta inn lærlinger og lærekandidater som ikke har utbytte av det ordinære tilbudet i lærebedriften. Ofte vil dette gjelde lærlinger og lærekandidater som har hatt spesialundervisning i skolen, men det er ikke noe krav for å kunne søke om ekstraordinært tilskudd. Tilskuddsordningen gjelder også for kandidater som har opplæringskontrakt og sikter mot praksisbrev. Det kan søkes støtte til ekstra personellressurser for å følge opp lærlingen eller lærekandidaten.

Lærebedriften sender søknaden til fylkeskommunen, som så kvalitetssikrer og videresender den til Utdanningsdirektoratet.

 

Nye triks fra strømselgerne

 

FORFATTER
Thomas Bartholdsen Fagdirektør i Forbrukerrådet

Blir du oppringt med tilbud om en ny strømavtale som bedriftskunde, bør du være på vakt.
Har du et enkeltmannsforetak, er sjansen stor for at en strømselger ringer deg, for å overtale deg til å kjøpe strøm som næringslivskunde. Flere selgere av strøm, blant annet Hafslund og Norgesenergi, prøver nå å få privatpersoner til å inngå bedriftsavtaler for egen bolig. Det kan bli dyrt, selv om det høres billig ut.

Momsfri lokkepris

Selgerne kan friste med strømpriser til noen og tjue øre, altså langt under det man tilsynelatende betaler som privatkunde. Det er bare én hake: Når de selger til næringslivskunder, oppgis prisen uten moms. Legger man på 25 prosent moms, blir strømprisen omtrent den samme som det husholdningskunder betaler. I tillegg kommer et påslag, pluss el-sertifikatkostnader. Dermed er det lite eller ingenting å spare. Det kan faktisk bli dyrere, i tillegg blir jussen mer komplisert.
Kontraktene som tilbys, har ofte lang bindingstid som det kan bli dyrt å komme ut av. Bedriftskunder har heller ikke angrerett. Det gjelder også andre tariffer og betingelser for nettleie til næringslivskunder enn til privatkunder. Bedriftskunder faktureres dessuten forskuddsvis etter et beregnet forbruk, noe som kan gi økt pris. Går strømselgeren konkurs, vil du tape pengene som er forskuddsbetalt.

Strømlurer seg selv

Det er likevel ikke sikkert at strømselgernes siste fremstøt er så smart.
Forbrukerrådet mener at forbrukerkjøpsloven og praksis fra Forbrukertvistutvalget viser at strømavtaler inngått av enkeltpersonforetak, men der privatpersonen er reell bruker, kan betraktes som forbrukerkjøp. Dette betyr at forbrukerne kan ha sine rettigheter i behold.
Forbrukerrådet vil uansett advare mot å inngå slike kontrakter.