Kategoriarkiv: Artikler

Toget, atter en gang

Toget, atter en gang

(Kjære samferdselsdepartement…)
Nothing happens until something moves, var det en som sa, kanskje Einstein, jeg er ikke sikker.
Det som er helt sikkert er at det som nesten ikke beveger seg i Rakkestad, er tog- og busstrafikken. Det er dårlig for bostedsattraktiviteten vår.
Av Anja Guerrera/ Rakkestad Næringsråd
Bare bli sittende!  (Togventebenk på Rakkestad Stasjon): Foto: Anja Guerrera/ Rakkestad Næringsråd

Når jeg er utenfor bygdas grenser hører jeg stadig folk si at; i Rakkestad er det jammen full fart om dagen, og at «i Rakkestad er det mye flinke folk». Solid og seriøs, er superlativer som går igjen. Da blir jeg veldig stolt på bygdas vegne.

Vårt rike næringsliv og flinke folk består av flinke rakstinger, men også av folk som kommer fra andre steder. Akkurat som andre kommuner nyter godt av arbeidskraft som kommer herfra.

Vårt arbeidsmarked strekker seg i alle retninger i Østfold, og vi ligger midt i smørøyet. Derfor må  toget mot Sarpsborg opp å gå, vi må ha flere avganger mot Oslo, og vi må ha et et kollektivtilbud i helgene.

Rudskogen Motorsportsenter har over 100 000 tilreisende i året, Der ligger toglinja rett ved siden av. Næringsparken på Rudskogen har mer enn 200 arbeidsplasser.

Industri og Næringsområdet i Rakkestad  Sentrum ligger med sine svært mange bedrifter nærmest oppå perrongen. At vi ikke får full utnyttelse til både gods- og persontrafikk er veldig synd, da kunne vi vi kanskje redusert tungtrafikken noe, og samtidig vært attraktive som næringsområder.

I Rakkestad er næringslivet avhengige av arbeidskraft og kompetanse  både til og fra byene.

Nekter å gi oss!

På tross av manglende kollektivtilbud, eller skal vi si på trass …, har eiendomssalget steget mange år på rad. I år igjen med rekord, og med stadig like mange innflyttere utenfra. Vi er ei bygd som er på listetoppen med nye arbeidsplasser, og på full fart oppover i bostedsattraktivitet.

Vi har en handlegate som mange små byer og bygder kan se langt etter. Våre lokale bedrifter opplever stor lojalitet fra lokalbefolkningen. Samtidig er næringslivet helt avhengige av ny kompetanse, nye lærlinger og mer tilgang på arbeidskraft for å bestå.

Utvalget av varer og tjenester i Rakkestad er unikt

Ikke befolkningsgrunnlag nok?

Det har vært argumentet for å ikke ha flere avganger og flerer ruter. Men, dette blir som spørsmålet om hva som kom først, høna eller egget.

Når de ansvarlige sier at det ikke er befolkningsgrunnlag nok for å sette opp togtilbudet, pareres det herfra at det manglende kollektivtilbudet er et minus for bostedsattraktivteten vår.

Det er antakelig en direkte årsak til lavere besøkstall til sentrum og handel, og begrensende for å sikre god kompetanse til næringslivet. Kanskje det til og med kan påstås å være er en årsak til større en arbeidsledighet, enn om vi hadde hatt et godt kollektivtilbud.

Ungdom uten sertifikat som ønsker å besøke venner og benytte seg av kulturtilbud og attraksjoner i våre nabobyer, kanskje særlig i helgene, kan bare bli hjemme.

Utslippsreduksjonene går så vidt ned i Norge. På Politisk Kvarter i dag den 16 oktober er det miljødebatt (igjen). Der hevdes det blant annet at de store byene dobler investeringene på kollektivtrafikken.  Staten bruker enorme virkemidler for å få folk til å redusere bilkjøring, da blir det et tankekors at tusenvis av mennesker tvinges til å beholde bilen for å komme seg på jobb ikke bare innenfor eller ut av bygda, men også pendlere inn til Rakkestad.

Det at noen mener det er utopi å tro at «lille» Rakkestad skal få bedre kollektivtilbud, får vi bare respektere, men det forandrer ikke det faktum at behovet er der.

Det kan nevnes at Mysen, vår naboby, har vokst fram rundt en jernbanestasjon. I dag er stasjonen endestoppested for de fleste lokaltog på Østre linje. I dag har Mysen by har ca. 6.500 innbyggere, og hele Eidsberg har ca. 11.000. I Rakkestad er vi 8.200 innbyggere, av disse i underkant av 5000 i sentrum. Rakkestad er ikke bare en småstein i sandalen, men en bidragsyter til vekst i hele regionen!

Vi har politikere både her og i nabokommuner som slåss for samme sak, og alt vi kan gjøre er å fortsatt trykke på for å å bevegelse i riktig retning. Men det går tregt.

Og her er togtider:

Rakkestad  Oslo mandag til fredag: 06.06 og 07.06 om morgen
– og 16.39 /18.39 om ettermiddag

Lørdag/Søndag: Se tabell under….

 Gjester RNR
Tog i helgen retning Mysen, Askim, Oslo….

 

Sarpsborg:

 Gjester RNR
Tog til Sarpsborg…. finnes ikke

 

 

 

 

 

Hvis vi skulle ønske en tur til en av nabobyene i helgene, eller til Oslo, er det bare å ta bilen.
Er du ung og uten lappen; bli hjemme!

Busstabell med lørdag og søndag

 

 

 

 

 

 

 

 

Og til Halden:

 

 

Fra Nasjonal Transportplan 
Regjeringen har flere ambisiøse mål for transportsektorens utvikling, som bedre framkommelighet for personer og gods i hele landet. Bedre kollektivtilbud vil gi bedre framkommelighet. I planperioden for Nasjonal transportplan 2018–2029 legges det bl.a. opp til å styrke persontogtilbudet gjennom utbygging og forbedring av jernbanenettet i og rundt de store byområdene. Mobiliteten i byområdene skal bedres gjennom målrettede investeringer, bedre kollektivtransporttilbud og framtidsrettede løsninger. Det legges også opp til betydelig opprusting og fornying på veg. Regjeringen har som ambisjon å halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030. Forbedringer av teknologisk modenhet i ulike deler av transportsektoren, slik at nullutslippsløsninger blir konkurransedyktige med fossile transportløsninger, ligger til grunn for ambisjonen. Kollektivtransport er en del av løsningen for å oppnå klimagassreduksjoner i transportsektoren. Kollektivtrafikkens viktigste klimabidrag er å flytte trafikk fra personbil.

Skinnfellgründeren

På gården Kløfsrud i Rakkestad bor Kristine Andreassen med mann og barn, og en stor saueflokk. Hun er en av de som gjør drøm til virkelighet og bygdene levende, med sin produksjon av skinnfell, ull og kjøtt på gården.

Foto, film og tekst: Anja Guerrera Rakkestad Næringsråd

 AnjaHelene Guerrera
(Klikk på bildet for film)  – Vil barna overta er det flott, hvis ikke vet jeg at jeg har forsøkt å føre en kulturarv videre, sier Kristine Andreassen, Elverums dama som gjorde Raksting av seg.

Levende bygder

– Kristine har 110 dyr på beitet akkurat nå, av dem er 70 lam. Det hele startet i 2014 da familien syntes det var på tide å få liv i det gamle kufjøset igjen. Ti søyer ble innkjøpt og etter en stund kunne varelageret skilte med ti skinnfeller,-  som nok aldri ville bli solgt, tenkte Kristine.  I år ventes det at produksjonen blir rundt 70 feller, med ventelister!

 AnjaHelene Guerrera
Klikk på bildet for film: Kristine Andreassen har over 100 sauer. Garn og skinnfeller er handelsvare fra Rakkestadgården.

 

-Ulven lusker nok rundt i skogen og er en utfordring for drifta, men det er en risiko vi må ta. Det er viktig at sauene får et godt liv, vi må tro det går bra forteller Kristine.

Skal være norsk.

Garvingen skjer i Norge, alt skinn blir sendt til Granberg garveri.  Kristine er svært opptatt av norske tradisjoner og forteller at det er en del av forretningsideen, nettopp at produktet er helnorsk, selv om et blir litt dyrere enn å sende jobben til Polen.

 AnjaHelene Guerrera
Kristine finner ro og glede med dyra.

Spælsauen er den foretrukne sauen til fell og garn, spælsauen er god til skinnfellproduksjon, isteden for norsk hvit sau som er kjøttsau, sier hun. Spælsauen gir morsomme kombinasjoner og farger i ulla, og den er dessuten svært slitesterk.

– Ullvottene til mormor har jeg enda – uten hull –  og de ble laget i 1954 forteller hun.

Kundene

dav
Store og deilige skinnfeller fra norsk Spælsau.

Kundene er private fra fjern og nær og markedsføringene har vært gjort ved hjelp av Instagram og facebook. Folk kjøper skinnfeller fra Degernes til København.

 AnjaHelene Guerrera
– Jeg gir meg aldri, sier Kristine Andreassen. Det er en business dame bak den myke imagen av gårdskona.

Dyrevelferd

-Dyrevelferd er viktig. Vi spiser kjøtt og har på klær, og dyra her er produksjonsdyr, og en del av vår næringsvei. Derfor synes jeg det er veldig viktig å behandle dyra med respekt. De skal ha et like godt som oss.

-Jeg griner under lamminga når det kommer et nytt liv til verden, og jeg griner når de reiser til slakt. Men, jeg lever av dette, og vet i hjertet mitt at her har de hatt det godt.

 AnjaHelene Guerrera
Samarbeid med de andre gårdene som produserer unike og kortreiste produkter er nødvendig skal vi lykkes, mener Kristine.

Det er viktig at vi samarbeider og utnytter hverandres produkter og styrker. Det er viktig å ta vare på det vi har rundt oss. og vi skal være stolt av det naboen har. Hvis vi er flere som samarbeider kan dene type næring bli stor i Rakkestad. Men da må vi få med oss alle sammen, og selv om vi ikke har like produkter så er likheten at vi har unike produkter. Det må vi utnytte sier Kristine ivrig.
-Og tenk så fin stand vi kunne hatt på Markens grøde om vi slo oss sammen!

Pris.

Skinnfellene koster fra 1500 for de korthårete,  og for de langhåret opp til 2500 kroner. Det kommer helt an på fellens kvalitet og farger.

– Vi har fått hjelp av garveriet til prissetting, sier hun. Men sene netter , fødsler, gjerder, medisinering og dyrlege, ikke minst heldøgns jobbing i perioder  hele uka rundt, gjør produksjonskostnaden høy.

Støtte

Innovasjon Norge har vært her, men problemet er at jeg har startet opp allerede. Allikevel er nå det begynner å koste og det er nå vi trenger hjelp. Landbrukskontoret har også vært her. Vi får bare levere inn en søknad og håpe på hjelp.

Nå drømmer hun om gårdsbutikk.

 AnjaHelene Guerrera
Husmannsplassen er et turistmål også.

Gammel husmannsplass.

Femhundre meter unna gården ligger den gamle husmannsplassen som var bosatt helt frem til 1969. De som levde der bodde  under karrige kår.
– Det var Pauline på Bråtan som bodde der med sin bror Lars og sin sønn utenfor ekteskap, Alf. Lars, broren, måtte fø seg selv, Pauine hadde er enn nok med å holde liv i seg og sønnen. – Og hun var kjent for å skrelle potetene med tommelfigerneglen…

 AnjaHelene Guerrera
Fra boken til Else Rønnevig om game husmannsplasser.

– Vi fikk midler av Rakkestad Kommune til å redde huset og i Else Rønnevigs bok er plassen plukket ut og presentert. I den forbindelse fikk familien reise inn til Vøyenvollen gård der vi spiste middag med Åse Klevland, Per Christian Ellefsen (fra «Elling») og Vibeke Sæther. -Det er faktisk med på å sette rakkestad på kartet, sier hun.

 

 AnjaHelene Guerrera

(Klikk på bildet så kommer til Kløfsrudfellens FB side)  – Det nydelige ufargede garnet kommer også fra spælsauen til Kristine. Vikingene brukte forøvrig også Spælsau-ull i seilene til Vikingskipene kan Kristine fortelle.

 

 

Stor mulighet for kremmerånd

Mulighet for kremmer åpner seg i Rakkestad.

En elektronikkforretning er nok det eneste vi mangler i vår rikholdige handlegate, og nå har Odd Arvid Bjørnstad og Vidar Mellegård åpnet opp for muligheten til å få en av de store kjedebutikkene inn i lokalene i Storgata.

For at de skal lykkes i å få en etablering her er det viktig å få en egnet driver, sier Odd Arvid Bjørnstad til Rakkestad Næringsråd.
Han forteller at det i følge kjeden selv, basert på innbyggertall i Rakkestad, er det definitiv liv laga for den rette
personer med god kremmerånd.

I følge beregninger brukes det hvert år 5100.- kroner pr innbygger på elektroniske varer.

Regnestykket kan du jo ta selv, Rakkestad har nesten 8100 innbyggere. Alt fra babycallapparater til
husholdningsapparater , data- og spilleutstyr, samt mobiltelefoner kjøper vi altså i ganske store mengder hvert år.
For rakstinger vil det være flott å kunne handle også dette lokalt.

 AnjaHelene Guerrera
Hjørnebutikk i Rakkestad. Den flotte sentrumsgården har mulighet til å se en elektronikkbutikk flytte inn. Alt som mangler er den rette driveren.

Det er lokalene i Storgata, Sentrumsbygget, som Bjørnstad kjøpte tidligere i år som nå kan gjøres om til flotte og
moderne lokaler.
Leietakerne i dag, Retro og Liten og Stor flytter inn i nye, flotte lokaler i Rakkestad og Bjørnstad står klar til å tilrettelegge for ny drift.
I samarbeid med kjeden og en interessert driver kan lokalene klargjøres og pusses opp etter skreddersøm.

Nå vil de bare ha den rette driveren på plass.

– Jeg er sikker på at det finnes en riktig person til dette spennende konseptet, gjerne her fra Rakkestad, og som er den fødte kremmer, sier Bjørnstad.

Kanskje det er deg?

Har du spørsmål kan du gjerne kontakte Odd Arvid Bjørnstad direkte på post@bjornstad-bygg.no

 

Støtt vårt lokale strømselskap – sjelden noe å hente på å bytte leverandør

strømI mitt tilfelle ville jeg faktisk ha tapt minimum 1281.- kroner på et år – selv når tilbyderen lokket med en usedvanlig lav kwh pris.

Av Anja Guerrera - Rakkestad Næringsråd

Har du blitt oppringt i sommer med tilbud om å bytte strømleverandør? I så fall bør du ta deg tid til å regne litt på det. Da jeg på forsommeren ble oppringt fra et par forskjellige tilbydere bestemte jeg meg for å ta en prat med vårt lokale strømselskap. Tilbudet var fristende lavt og jeg måtte sjekke om min lojalitet kostet for mye. Det var omvendt.

Tilbudet jeg fikk var som følger: Du betaler bare en fastpris på 19,9 øre pr kwh – garantert de første tre månedene.

– Jaha tenkte jeg, det var da rasende billig, og var på nippet til å slå til uten å tenke meg om.

Men det er noen spørsmål du bør stille deg :

1) Er den oppgitte prisen med moms?

– I dette tilfellet NEI

2) Kommer det el sertifikat eller gebyrer i tillegg?

– I dette tilfellet 237 kroner mer i årsgebyr

3) Hvor lenge varer denne gode dealen?

– Etter et par telefoner ble det klart at denne avtalen bare var garantert de første tre månedene

(Og dessuten har Næringsrådets medlemmer en fordel, de har enda lavere pris enn den som oppgis på hjemmesiden, nemlig 30,82 pr kWh noe som ville medført enda lavere pris for deg med bedrift)

 

 

 

FAKTA

Min avtale i Rakkestad Energi: 39.- fast beløp + moms = 48,75

Konkurrentens «tilbud»: 19.9 øre/kwh (+ moms= 24,87 som de glemte å nevne) og kun garanti de første tre mnd som jeg først fikk vite etter at jeg selv gjorde litt research)

UNDERSØKELSE

Jeg gikk inn på mine sider i Rakkestad Energi og fant at jeg med den garanterte strømprisen fra konkurrerende tilbyder – med mitt forbruk –  ville betalt 3108 kroner de første tre månedene hvis jeg tok utgangspunkt i mitt strømforbruk august – september og oktober i 2015

Hos Rakkestad Energi betalte jeg derimot bare 2847.- for de samme tre månedene i 2015

Det gir en gjennomsnittspris på 31,64 inklusive moms – pr dag hos Rakkestad Energi  – mot 34,53  hos konkurrerende tilbyder.

Altså en differanse på 261 kroner på tre måneder. Det blir 1044.- mer i året i snitt, samtidig som fastprisen i året var 237 kroner mer. Altså ville jeg ved å bytte ha måttet betale 1281.- kroner mer i året – forutsatt at de ikke skrudde opp prisen pr kwh etter at tre garantimånedene var over. Etter tre måneder kunne de også endre garantiprisen – antakelig opp.

 

Janne Frømyr i Rakkestad Energi sier at de opplever at det er en kamp om strømkundene om dagen.

– Vi har mange eksempler hvor andre leverandører bruker «skitne triks» for å lure til seg kunder. Det vi også ser er at våre konkurrenter ofte går ut med gode lokke tilbud, slik du fikk med garanti pris i tre mnd, andre  kjører gratis strøm første måneden, eller man får avslag på en vaskemaskin mot å bytte leverandør. Mange eksempler. Men når kampanjetiden er over kan prisene for bli skrudd opp, eller man blir satt over på en annen avtale med dårligere vilkår. Man ser ofte hos store leverandører at de har mange avtaler å velge mellom og man må virkelig være våken om man skal kunne vite at man har den beste avtalen til enhver tid. Rakkestad Energi har valgt å legge seg på en linje hvor man ikke ønsker å spekulerer i om kunden følger med eller ikke, men at det er lik, lav pris for alle. Også har vi noen avtaler hvor kundene kan nyte av å være medlem i organisasjoner/foreninger – som f.eks i Rakkestad Næringsråd sier hun. 

 

 

Jeg ber Janne Frømyr om å dobbeltsjekke mitt regnestykke og hun kan fortelle at hun kommer frem til samme konklusjon.

– Prisen som konkurrenten hentet fra våre sider til sammenligning er prisen som alle gjaldt alle våre privatkunder, men de som er medlemmer i næringsrådet hadde kr 30,82 pr kWh og da vil jo faktisk forskjellen bli enda bedre i vårt favør.  Totalt sett er marginen så lav på strøm at det aldri blir mye å spare på å bytte strømleverandør,  og da håper jeg at så mange som mulig ser fordelen ved å støtte opp, og heller legge igjen de kronen i bygda i stedet for at det går ut av landet, sier Frømyr.

Her kan du selv se en oversikt fra forbrukerrådets side. Mellom den absolutt billigste og den absolutt dyreste skiller det 108 kroner i måneden med et forbruk på for eksempel 5000 kwh pr år. – På denne listen ligger også den konkurrerende strømtilbyderen som ringte meg opp mye lenger nede på lista enn Rakkestad Energi. (Listen viser de billigste fra toppen og nedover)

 

Hjem

Om Rakkestad Energi AS
Rakkestad Energi AS er et distribusjonsverk. Nettvirksomheten omfatter ca. 4300 målepunkter innenfor kommunen. I tillegg har vi en betydelig installasjonsvirksomhet. Vi holder til på industriområdet i Rakkestad sentrum, har til sammen 36 ansatte og en totalomsetning på ca. 80 millioner kroner.

Våre eiere er Rakkestad kommune med 67 % og Hafslund Nett AS med 33%

Rakkestad Energi er delt inn i fire forretningsområder, installasjon, nett, strømsalg og salg av varmepumper.
Vi står for drifting og vedlikehold av strømnettet i kommunen, som omfatter både høyspenningsnettet som overfører strømmen og lavspentnettet som fordeler strømmen til den enkelte kunde.
Installasjon utfører tjenester til industri, landbruk, offentlig og private aktører, i og utenfor Rakkestad.
Strømsalg er et lokalt tilbud i konkurranse med andre kraftleverandører i nærliggende områder.

LES OGSÅ DENNE SAKEN FRA FORBRUKERRÅDET:

 

Kraftverket Mjørudfossen AS – A dream come true

Nederst i bakken i området bak Rakkestad Næringspark Sentrum et sted, og under bruset fra fossen, ligger det gamle Mjørud bygget og troner over gamle fordums minner. Businessen i Mjørud AS ble for stor og folk og fe og dro til Rudskogen der de «store gutta» bor, og dette åpnet for en mulighet som i dag har tatt form som KRAFTVERKET MJØRUDFOSSEN AS.

Av Anja Guerrera/ Rakkestad Næringsråd
Sammen hjelper de hverandre å oppfylle drømmen.

For snart ett år siden satte de seg ned sammen, Barbro, Vigdis, Gunvor, Hege, Marit og Mads. Benket i
fraflyttet og møbelløst kontor, uten vann og uten annen luksus enn hver sitt pappkrus med kaffe, startet prosessen.

 Anja
Når ideen først er klar er veien mot drømmen ikke så lang som du tror.

Da den store Mjørudbedriften hadde flyttet ut satt Vigdis Mjørud tilbake med en drøm og et
kjempestort bygg. Hva nå?

Pensjonisttilværelsen nærmet seg og Vigdis hadde likevel så mye på hjertet. Hun ville jobbe som NLP Coach og praktisere og undervise medisinsk yoga. Kanskje fantes det andre som ville det sammen? Uten noen klar plan  ble det allikevel slik at det gikk i den riktige retningen.  Og de seks snakket, og snakket.. og snakket. Drømmen var å skape noe sammen, med hvert sitt felt som spesialitet.

Mye kompetanse på ett sted

– Når så mange kreative mennesker møtes bobler det over, og vi fant ut at beste var å starte opp et AS og  sikre felleskapet selv om vi fremdeles jobbet hver for oss, forteller de.

 Anja
Yogatimene er populære. Det tilbys også medisinsk yoga.

Til sammen besitter de kompetansen til 4 sykepleiere hvor to av disse har videreutdannelse i psykiatri. NLP og CTI coach, jordmor, familieterapi bred ledererfaring fra ulike felt, yogainstruktør, kompetanse på litteratur og tekst, samt arbeide med barn og unge. Nå jobber de med mange prosjekter både felles og hver for seg. Yogatimer er fullbooket med fortiden ni fulle kurs i uken. Her må en være først til mølla, bokstavelig talt.

Medisinsk yoga er en terapeutisk form for yoga hvor formålet er å skape balanse i kropp, sjel og sinn. Yogaformen er utledet av den mer kjente yogaformen – Kundalini – og er sammensatt av enkle, men kraftfulle fysiske øvelser i kombinasjon med pust og konsentrasjonsteknikker. Alle øvelser tilpasses deg, dine muligheter og kapasitet. 

Nå skapes det et kurssenter, et behandlingssted, et samtalested, og visjonen er å gi energi, glede og helhet til den som kommer til Kraftverket. De ønsker seg også annen kompetanse inn som for eksempel fysioterapeut, kiropraktor, og lege. Eller hva  med kajakkutleie, spør de retorisk. Ville ikke det vært et fantastisk supplement?

Tjenester tilpasset behov – og alle kan henvende seg til Kraftverket; enkeltindivider, grupper, lag, foreninger og bedrifter

 

Ledertrening 

Ledertrening for grupper. Hva trenger bedriften å fokusere på? Vi skreddersyr opplegg etter ønske fra den enkelte bedrifts behov. Tankefeller, antagelser, bruk av ord og evnen til å lytte er noen av temaene vi ser fenger ved ledertrening i grupper. Vi leverer både en dags kurs og seminarer over flere dager.

Til alle som ønsker å bryte ut og gjøre noe annet er budskapet fra disse ildsjelene at det er mulig;
Hyggelige lokaler på Kraftverket

– Mange mennesker bærer på en drøm et helt liv uten å se muligheten for å realisere den. Finn deg noen andre med de samme drømmene og våg å være kreativ, det er så lett å bli sittende helt  alene.

I hele vinter og vår har tiden gått med til oppussing og ferdigstillelse av lokalene, og det er fremdeles et godt stykke igjen før vi føler at hjulene er skikkelig i gang.

 

 

 

Tid og kvalitet

De seks gründerne tar seg god tid til å utvikle konseptet;
– Raske løsninger eller quick fix ikke er varig, vi er opptatt av i vårt arbeide hver for oss og sammen å kunne bidra med noe som gir varig endring. Det samme er det med vår ide som bedrift her på Kraftverket. Vi ser behovene, det  er en endring på vei i samfunnet og vi skal forberede oss på å møte den endringen.

Ord  

Ordsamlere’ er en del av Kraftverket som jobber med: Ord – Språk – Kommunikasjon – Uttrykk – Fortellerglede – Skriveglede – Leseglede.Til tross for tilgang på ett hav av ord, er det utfordrende å beskrive hva denne tjenesten kan innebære, å ikke skape begrensninger. Ta kontakt:Om du ønsker inspirasjon, motivasjon, verktøy, veiledning og bevisstgjøring.Om du trenger hjelp med ord, hjelp til å skrive en tekst.Om du skriver litt, mye eller har lyst til å skrive. Om du ønsker å dele det du skriver med noen, med verden. Om du trenger hjelp til språkvask av oppgaver/ andre tekster.

Hva er NLP? 
NLP er en forkortelse for Nevro Lingvistisk Programmering – og er læren om hvordan vi mennesker gjør mening ut av tilværelsen. 

N = nevro. Hvordan vi oppfatter verden, med alle våre sanser, og hvordan vi bruker sansene. L = lingvistisk. Hvordan vi bruker både kroppsspråk og tale. P = programmering. Hvordan vi programmerer oss selv, og etablerer et bestemt tillært mønster som vi automatisk bruker igjen og igjen.  NLP er anerkjent som et meget effektivt og praktisk psykologisk kommunikasjonsverktøy, i arbeidet med å veilede mennesker ut av fastlåste og begrensende tankemønstre, negative følelser og handlinger. NLP-terapi er målrettet arbeid med å få deg videre, når fortiden innhenter deg og troen på fremtiden er begrenset.  

Hjemmesider

 

Rakkestad Næringsråd ønsker lykke til og velkommen som medlemmer.

Fra lærling til tømrer i Bjørnstad Bygg!

 Anja
Sondre Raddum. TØMRER !! Bjørnstad Bygg AS, Rakkestad

Yrke: Tømrer!

Sondre Raddum søkte seg til Bjørnstad Bygg AS i Rakkestad da læretiden skulle gjennomføres. Og her blir han gjerne værende. Fredag tok han fagprøven.

Tenk for en herlig følelse når du kan si;

Jeg er tømrer!

 

 

Unge Sondre Raddum var ganske nervøs da nemda kom forrige fredag. Fagprøven skulle avlegges og orden, nøyaktighet i ferdiglevert arbeid og faglighet blir studert med lupe. Fremtiden står og faller med nemdas avgjørelse, i alle fall føles det slik for en ung lærling.

.

– Jeg trives veldig godt her og har blitt veldig godt ivaretatt hele lærlingetiden, jeg har lyst til å bli her sier Sondre.

Hvor viktig er oppfølgingen og kvalitet på læreplassen?

– Det er veldig viktig på læreplassen alt fra selve opplæringen til godt arbeidsmiljø er i orden , og begge deler er veldig bra i Bjørnstad Bygg, sier han.

 Anja

Nå skal garasjen skal gjøres ferdig og Sondre vært både flink og heldig som fikk utplassering i seks måneder først, så to års læretid hos Bjørnstad Bygg AS. Han forteller at det hvert år er noen som ikke får plasser og han kjenner elever som ikke har vært like heldige. Som regel er det da videre utdannelse og forhåpentlig en læreplass i vente etter det, sier han.

 Anja
Bjørnstad Bygg AS er fortiden i full sving oppe i åsen rett utenfor sentrum I det relativt nye boligfeltet er det mange spennende bygg, nydelig utsikt og direkte nærhet til natur og turområder.

Rakkestad Næringsråd gratulerer Sondre og Bjørnstad Bygg AS med vel gjennomført – og Norge har enda en ny fagarbeider! Daglig leder i Bjørnstad Bygg AS, Odd Arvid Bjørnstad, sier til Næringsrådet at det er svært viktig å være en lærebedrift.

 Anja
Daglig leder Odd Arvid Bjørnstad i godkjent lærebedrift Bjørnstad Bygg AS.
- Vi som er godkjente lærebedrifter har et samfunnsansvar for å bygge opp kompetanse, både for egen bedrift og selvsagt for lærlingene som trenger læreplass, sier Odd Arvid Bjørnstad i Bjørnstad Bygg AS.Bjørnstad Bygg har til enhver tid lærlinger i bedriften, og har akkurat tatt inn to nye lærlinger. Bjørnstad mener det er viktig at det nå følges opp med krav til bedrifter om at de har lærlinger, for eksempel når det offentlige skal innhente anbud.
Byggeaktiviteten er stor og flere av bygdas entreprenører er involvert.

Tømrerfaget

 
”Er du skapende av natur, og liker å bruke kroppen din, vil du sette spor etter deg i hverdagen, og la oss andre få glede og nytte av din kunst. Byggverket du setter opp vil stå der i årevis som et synlig monument på hva du har skapt.”

Ser du for deg et yrke med et aktivt og variert arbeid, ofte ute i frisk luft? Som tømrer er ingen dager like. Tømrerfaget er en utdanning som byr på mange muligheter og utfordringer.

Dine muligheter som tømrer

I tømreryrket får du en spennende jobb hvor mye avhenger av deg selv. Du arbeider ofte sammen med andre i små eller store arbeidslag. Samarbeid med andre håndverkere på byggeplassen som rørleggere, murere, malere og elektrikere, som er en naturlig del av hverdagen.

Som tømrer kan du jobbe med nybygg, ombygging, tilbygg, rehabilitering og restaurering av eneboliger, næringsbygg, boligblokker eller feltutbygging. En tømrer er ofte bedriftens ansikt utad og representerer bedriften i forhold til byggherrer, leverandører, underentreprenører og kunder – som en av mange utfordringer!

I perioden som tømrerlærling møter du de samme utfordringene som en ferdigutdannet tømrer. I en av våre opplæringsbedrifter vil du få et godt innblikk i alt som kreves av ferdighet, kunnskap og holdning for at et prosjekt skal bli vellykket. Er du villig til å ta ansvar, får du også store muligheter til å påvirke egen arbeidsdag. Velger du tømreryrket har du et godt grunnlag og mange muligheter for å få et spennende arbeidsliv.

Hvorfor velge byggebransjen

Byggebransjen sysselsetter i dag over 200.000 personer og består av over 100 fag.
Byggebransjen er mulighetenes bransje og etter bare 2 år på videregående skole kan du begynne i lønnet arbeid som lærling.

Noen av fordelene med å velge en fagutdanning og bli lærling:

  1. Du får lønn i læretiden.
  2. Du får bruke både dine praktiske og teoretiske evner.
  3. Du får varierte arbeidsoppgaver.
  4. Du kan bygge videre på fagutdanning, teknisk fagskole eller også ingeniørhøyskolen .
  5. Du får mange utdanningsmuligheter.
  6. Svennebrevet dokumenterer din yrkeskompetanse.
  7. Svennebrevet reduserer muligheten for arbeidsledighet.

Tømreryrket er mannsdominert, men vi ønsker jentene varmt velkommen. De kan gjøre en like god jobb som gutta!

Opplæringskontoret for tømrerfag i Østfold • Trøskenveien 36, 1708 Sarpsborg • Tlf: 69 10 44 9069 10 44 90 • Fax: 69 10 44 89

Utfordring og utfordring, sa Fru Blom som har allergi mot mistrivsel.

Little Aspen Furniture Factory

Langt ute på et jorde et sted mellom Rakkestad og Halden i (med fare for å fornærme noen) mindre kjente Degernes ligger en liten fabrikk. Eller Factory som det heter på engelsk. For det er litt lurt å si noe å engelsk skal en drive butikk – og dessuten skal en ikke kimse av en Blom i Degernes.

– Jeg tenkte at hvis jeg skriver noe på engelsk så legger kanskje noen «der ute» merke til oss også, fortalte Stine «Fru Blom» Bjørnstad da 35 delegater fra landbruksdepartementet var på besøk hos gründerbedriften og gården i dag.

 FRU BLOM - little Aspen Furniture Factory. Adresse: DEGERNES i Rakkestad
AV: Anja Guerrera, Rakkestad Næringsråd

 

 Anja
Stine Bjørnstad; mistrivselallergiker

Og at noen har lagt merke til Stine Bjørnstad og Fru Blom er garantert sikkert! Stine har overtatt gården som har vært i familien i mange generasjoner. Nå drives både business og gårdsbruk og sakte men sikkert bygger Stine opp en drøm. Sammen med kjæresten som tilfeldigvis «happends to be»  møbelsnekker, eller finsnekker. De jobber sammen og lever sammen – og har en enkel regel; de snakker aldri om vedlikehold av tak og vegger på gårdens åtte bygninger etter et visst klokkeslett om kvelden…

Fru Blom baderomsbenk

– For meg er det viktig at gården også driftes, at skogen utnyttes og at vi holder ved like kulturarven. Fru Blom leverer i dag møbler og innredning til butikker, barer, showrom, restauranter og private hjem. Sveisearbeider gjøres her i bygda, far kjører tømmer og kjæresten hjelper til i produksjonen. En mann er leid inn og arbeider flere dager i uka fra et verksted i Halden.

Skal bedriften klare å utvikle seg var det nå viktig å få de nye lokalene på plass
– Her blir det jo lovlig å ha ansatte, forteller Stine som ikke kunne tilby den gamle og kalde låven som arbeidsplass til andre henne selv.

Nøkkelen til suksess

– Jeg tenker nøye over alt, jeg er allergisk mot å ikke trives,  jeg synes bunnlinja er viktigere enn omsetning og jeg tar alltid mine egne valg og står for dem, sier Fru Blom.

35 imponerte delegater fra landbruksdepartementet på besøk i dag 10 september 2015

Denne bedriften viser at det er mulig å få til noe ute på bygda, hittil i år ligger omsetningen på rundt 7-800 000, i hele fjor var den på ca 900 000.- og det synes frøken Bjørnstad er passe fart i sakene.

Hun skal jo ha tid til å tenke, trives og blomstre.
Landbruksdepartementet satte pris på  denne «kick starten» på dagen og fikk med seg mange nyttige tanker og kunnskap hjem til skrivebordet.

Det store spørsmålet fra departementet var; – Hva er dine største utfordringer?

– Utfordringer og utfordringer, Fru Blom – jeg har ikke utfordringer – bare arbeidsoppgaver, var svaret fra den energiske og lett filosofiske gründeren!

Næringsrådet er både stolte og svært imponerte over denne bedriften og håper den kan være til inspirasjon for mange flere som ønsker å få til noe på gården sin.

Stine Fru Blom har sesongbutikk i veslestua – fire markeder i året, og folk kommer langveisfra.

«Sammen er vi et kraftverk» (17 mai talen 2015)

 Anja«Det var nok huset til en Tom Sawyer som nettopp gikk til 750 000 over takst, «ælvelangs» nede i Os, på et sted der jeg alltid har lurt på hvor innkjøringen befinner seg.  – Og med nærmeste storby to timer unna og med to togavganger om dagen har vi visst noe å bygge videre på»

Daglig leder i Rakkestad Næringsråd Anja Guerrera holdt 17 mai talen.

Kjære sambygdinger.

Jeg vil aller først takke for tillitten jeg er vist ved å få lov til holde denne talen på den viktigste dagen av alle, 201 år siden ble Norges grunnlov formelt vedtatt.

MARKENS GRØDE – AUGUST 2016

Jeg vil så gjerne bruke denne anledningen I dag til snakke om Rakkestad og om hvordan vi sammen skal fortsette å forme bygda for våre etterkommere. For at det er vilje og drivkraft til det her I bygda, ja det sikkert og visst.

Alt går mye fortere enn det gjorde for 200 år siden, og vi er naturlig nok preget av alt som skjer i verden rundt oss.

 Anja
Der ingen skulle tru….Dette kommer fra en fremtidsrettet Rakkestadbedrift med mer enn 200 millioner i omsetning

«Alle unge generasjoner ønsker å være sammen, jobbe sammen, bygge nettverk og utveksle med hverandre», sa Lidewij Edelkoort da hun gjestet NHOs årskonferanse sist. Hun er en av verdens fremste trendforskere. Hun tror utviklingen med mer moderne landsbygder og grønnere byer gjør at livene våre blir likere uavhengig av hvor vi bor.

Og bygda; jeg har flere ganger både lest og hørt den omtalt som avlaster for de store byene. Det blir brukt som et argument når vi skal utvikle noe nytt. Men hva betyr det? Avlaster for de store byene?

 For meg er det et fryktelig udefinerbart begrep, og jeg vil ikke si at jeg kommer fra «ei avlastningsbygd».

Det synes som om vi i stor grad lar oss prege av de verdier som defineres for byer og byutvikling. Vi vil ikke være annenfører lenger, vi skal være kaptein I egen skute.

 Anja
Sett deg foran!

Innenfor filosofien brukes metaforen «å sitte i førersetet av eget liv» til å illustrere det rom vi mennesker har for å velge hvordan vi ønsker å leve våre liv og hvilke verdier som skal legges til grunn.

Lar vi andre og andres definisjoner av verdier presse på, og ikke selv tar muligheten vi har til forme vårt eget sted, ja da er vi pent nødt til å ta det som kommer.

En Rakkestadbedrift

Allikevel, industrien er ikke hva den var, ny teknologi og ny kunnskap er påkrevet.

 

Etter min mening ligger Rakkestad allerede langt foran andre små steder når det gjelder et aktivt og nytenkende næringsliv.

Innovasjon og nyskaping har vært I Rakstingens vokabular lenge allerede, selv om vi kanskje ikke setter akkurat disse ordne på det.

Og akkurat nå er det nå ord som bærekraft og grønt skifte som er I vinden.

Raymond er en av Rakkestads ildsjeler

Både næringsutvikling og samfunnsutvikling handler om å se trendene og å evne å omstille seg.  Hvordan kan vi koble sammen næringsmiljøer for å utvikle oss bedre?

Smart grønn vekst krever kretsløpstenkning.   Energieffektivisering, fornybar energi, resirkulering av materialer, nye bygningsløsninger, ny transportteknologi, mer kollektivtransport, bedre infrastruktur osv er løsninger som vil prege fremtiden – ikke bare byene, men også småstedene.

Og her er faktisk allerede Rakkestad offensive. Det skal vi våge å snakke høyt om.

Sett nye ord på gamle ting – det skaper nye verdier

Professor Dag Jørund Lønning ved høyskolen for landbruk og bygdeutvikling, er opptatt av hvordan vi er preget av vår tid som dyrkere av urbanitet, som nytende konsumenter, som det å være tilskuer, som det å bli underholdt.

Vi lever i en tid som dyrker de nøytrale arenaene sier han, de arenaene som ikke krever noe spesielt av oss, der vi kan gli stille inn og bli en del av massen.

Bygda blir ofte fremstilt som selve anti-friheten, en arena full av illsinte moralister og bygdedyr, væpnet med jantelover.

I Rakkestad snur vi «bygdedyra» til noe positivt!

Han har sett  mange  bygde-utviklingsprosjekt som  kun handler om å skape turistattraksjoner og reisemål, men ikke et sted der vi faktisk skal bo. Professoren har etter sigende også hørt i overkant mange foredrag om bygdeutvikling og forteller om hopetall av foredrag og innlegg der det handler om to ting. ; Det ene er hvordan vi skal “bli kvitt «bygdedyra» fra vår kulturelle fauna”, det andre om hvordan vi kan skape opplevelser for andre, for tilreisende, men ikke for oss selv.

Vi har faktisk mer å by på.

Noen ganger kan det til og med hende at vi snakker litt nedsettende om oss selv og bygda, og det viser bare hvor stor makt disse verdisystemene har fått over oss.

Det kan vi ikke godta.

Når vi begynner å speile oss selv i byens bilde, sier Lønning, ja da ser vi selvsagt manglene, og begynner vi å regne på alt det vi ikke har, og blir listen uendelig lang.

Det er i Rakkestad det skjer!

Og   faren er, sier Lønning,  at vi er med på å produsere selvoppfyllende profetier om at «der vi bor skjer det ikke noe som helst».

Skal bygda vår lykkes som attraktiv og spennende leve- og utviklingsrom i en moderne og byfokusert samtid må vi selv få definere verdiene. –

Og de steder som lykkes, sier han, er der de legger egne verdier til grunn, de som trekker menneskene med, som aktivt vektlegger engasjement og medvirkning.

 Bygda må bli en verdiskaper, ikke bli verdiskapt, sier vår professor.

Det er noe av det klokeste jeg har hørt.

Han trekker en morsom parallell til Mark Twains bok om Tom Sawyer der det fortelles om episoden da Tom fikk ordre om å male tante Pollys gjerde.

Det var en varm og vakker sommerdag, og Tom hadde egentlig tenkt seg til elva for å bade. Han visste svært godt at kameratene kom til å mobbe ham når de kom forbi på vei til en sorgløs dag i frihet. Men det var da Toms små grå begynte å arbeide. Kunne en tilsynelatende bakdel vendes til en fordel?  

 

Dyktige skapere!
Dyktige skapere!

Ideen modnet og planen var klar. Da første kamerat kom til syne, var Tom derfor ivrig og altoppslukende opptatt med malingen. Kameraten på sin side reagerte som forventet, med litt småondskapsfulle kommentarer på visse personer som måtte arbeide mens andre hadde fri.

 Og det er da den kreative entreprenøren slår til med en kraftsalve: Hvor mange ganger har du egentlig hatt MULIGHETEN til å male et skikkelig hagegjerde, spør han hver og en av dem som dukker opp?

Tom sin strategi virker. Resten av dagen sitter han rolig med beina i kors, og ser den ene etter den andre av kameratene male gjerdet for han. På toppen av alt blir han «rik»!

For gjennom å framstille saken fra denne siden, skaper han et stort behov hos kameratene, et behov som er så stort at de til og med er villige til å betale for arbeidet. I løpet av dagen stiger til og med prisen og den kvelden har Tom lommene fulle av klinkekuler, inntørka frosker og annen gangbar valuta.

Det entreprenøren Tom her gjør (i tillegg til å vise seg som en kreativ kremmer) er i virkeligheten å snu en etablert oppfatning av et fenomen.

 Picasa
Energisk og positivt næringsliv

Det finnes mange som Tom i norske bygdesamfunn, mennesker som arbeider for å snu bildet av bygda til noe positivt, og som aktivt identifiserer og realiserer bygdas ressurser med relevans og interesse for samtida. Og vi trenger flere som aktivt tar del.

Vi må fortsette legge vekt på og utvikle de positive sidene ved bygda vår, som et produkt av felles engasjement og kjærlighet til bygda.

Vi må gjøre som Tom, og spørre

Vi har det fint i Rakkestad
Vi har det fint i Rakkestad

» Hvilke andre steder har du egentlig muligheten til å bo slik, i guds frie natur, uten stress og jag men med et allerede misunnelsesverdig næringsliv.»

Det flytter faktisk mange til bygda i dag, men det hører vi lite om.

Det var nok huset til en Tom Sawyer som nettopp gikk til 750 000 over takst, «ælvelangs» nede i Os på et sted der jeg alltid har lurt på hvor innkjøringen befinner seg. Og med nærmeste storby to timer unna og med to togavganger om dagen har vi visst noe å bygge videre på.

Stolthet og tradisjoner
Stolthet og tradisjoner

En filosof som mer enn noen har arbeidet med det skapende mennesket, Friedrich Nietzsche, sier at «Det er å skape er først og fremst å sette nye navn på det eksisterende».

La oss fortsette å skape sammen i årene som kommer. La oss fortsatt styrke dialogen mellom befolkning, næringsliv og politikere.

La oss våge å stå for det vi elsker så høyt og si det tydelig.

La oss ta vare på våre mange ildsjeler og passe på dem slik at de ikke ender opp som askesjeler.

Rakstingene engasjerer seg
Rakstingene engasjerer seg

La oss ta godt vare på vårt unike næringsliv, vi har ikke råd til å miste noen.

La oss utvikle tilbudene som kreative og kunnskapsrike mennesker her i bygda skaper. Jeg har jo sett hvor flinke Rakstingene er på å stille opp når noe skjer.

Uansett om vi reformeres og slås sammen eller ikke, eier vi selv fortsatt vår indre styrke som vår største ressurs.

 Årsrapport forsidebildeDen energien kan vi bruke sammen til et eneste stort kraftverk og skape den bygda vi vil ha, og den bygda våre barns barn skal bo i.

Gratulerer med dagen

 

 

 

Nytt medlem Ålø Norge – Rakkestad

Vi ønsker velkommen til nytt medlem i Rakkestad Næringsråd. Bedriften Ålø Norge ligger på Bergenhus i Rakkestad.

 

FILM

 AnjaÅlø selger og markedsfører Quicke- og Trima frontlastere samt tilhørende redskaper på det norske markedet. Selskapet er et datterselskap av Ålö Ab i Sverige.

Ålö er en av verdens ledende leverandører innen landbruksmaskinbransjen. Siden 1949 har Ålø utviklet og produsert frontlastere av høy kvalitet under varemerkene Quicke® og Trima® samt tilhørende redskaper under merkevarenavnet Original Implements™.

De ansatte på Ålø Rakkestad

Med salgsselskaper i åtte land, fabrikker i fire og kunder i mer enn 50 land, står de for 25 prosent av verdensmarkedet innen segmentet frontlastere til traktorer med motorer som er sterkere enn 50 hk. Ca. 90 prosent av den totale produksjon eksporteres.

I 2014 solgte Ålø ca. 31 000 frontlastere og 42 000 redskaper, og omsetningen var på ca. 1700 MSEK. Hovedeier er det internasjonale risikokapitalselskapet Altor.

Kontakt:

Ålø Norge AS

 
Telefon:69 22 28 88
Besøksadresse:Televeien 12, 1890 Rakkestad

Nytt medlem Markens Grøde

 

MARKENS GRØDE – AUGUST 2016
Rakkestad har egen matskribent – Fru Timian. I 2014 hadde Marit Røttingsnes Westlie små matkurs under grøden. I år er hun ute med ny bok om sommermat. Se www.frutimian.no
Raymond Elverhøy er en av bygdas ildsjeler og driver til daglig Bye Kroa. Han skaper mye liv og aktivitet i Rakkestad året rundt. Og selvsagt kommer han med noe godt til marked!
Mange kommer langveisfra for å smake Gla Gris fra grillen. Brødrene Ringstad innførte under fjorårets messe et snedig system for å holde orden på alle som ville ha – her må du være tidlig ute! Fantastisk godt.
Markens Grøde i ordets rette forstand.
Moro for «onga» – eller …. far?
Som utstiller når du et bredt publikum
Faren for impulskjøp er overhengende når det er kampanje på slike godsaker
Rakkestad Sogneselskap bringer mye til torgs. Her får du hele butikken nesten – på gressbakken
Hva er Markens Grøde uten Østfold Traktor?
Mange spennende bedrifter både fra Rakkestad og utenfra har en unik sjanse til å markedsføre seg. Her : August Norge AS – Rakkestad
Uimotståelig
Hagelaget er unikt og har med massevis av flotte planter
Hagen er selvsagt ikke glemt
Alltid noen flotte tilbud fra hagelaget eller Ringsby Gartneri

Vi ønsker hjertelig velkommen til Markens Grøde som nytt medlem i Rakkestad Næringsråd.

Med sin unike landsbysjarme har Markens Grøde bygd seg opp til en solid og samlende messe i Østlandsområdet, med ca 15 000 besøkende annethvert år når «Grøden» åpner.  Markens Grøde tar for seg mat, kultur, landbruk og salg av egenproduserte varer.

Når messa for 13 gang i 2015 åpner portene, har du anledning til  å være utstiller, eller ta med deg familien til en kjempefin dag.

Messa inneholder aktiviteter, underholdning og opplevelser, som formidler et mangfold av verdier, på en måte som kun ei landbruksmesse kan gjøre.

Markens Grøde arrangeres annethvert år, og tusenvis gjester i alle aldre forteller oss at Markens Grøde har truffet sitt publikum og sitt budskap; å presentere det mangfoldet av både mat-, kultur- og landbruk som det flotte distriktet vårt representerer. Messa er helt fri for både tivoli og neonlys, men desto sterkere på solid landsbysjarme.

Bygdekvinnelaget gjør hver gang en fantastisk jobb

Gjennom 12 messer har kvalitet stått i sentrum, hvilket har gjort at messen har knyttet til seg en solid publikumsmasse. Både i 2012 og i 2014, var over 15. 000 besøkende innenfor portene, fordelt over tre dager. Barnefamilier, den aktive bonden, og aktører fra næringslivet så vel som det offentlige – her kan alle få påfyll av den sort opplevelser, verdier og kunnskap som varer lenge.

 

Se etter disse – verdens beste grillmat fra Rakkestad

Mat: Matopplevelser er en viktig, sentral og naturlig del av Markens Grøde. Det betyr at vi formidler gamle mattradisjoner på bygdetunet, så vel som å vise frem det mangfoldet av lokal mat som vi har i fylket vårt. Vi syntes det er viktig å gjøre lokal kvalitetsmat tilgjengelig for besøkende flest på messa. .

 

Kultur: De tre messedagene innebærer et rikt kulturprogram. Alle aldre, mange sjangre – her skal alle finne noe for sin smak.

 

Landbruk: Bølgende åkre på alle kanter, kuer på beite, gryntende griser, kylling i fleng – det er klart landbruket er viktig på Markens Grøde. Messa viser landbruk og matproduksjon fra tradisjoner og nostalgi til ny teknologi og innovasjon.

Det er slik en Raksting pent ber om driks!
Sitt ned og nyt

Barnas Gård med masse aktiviteter

Barnas Gård

Barnas Gård gjennomføres og driftes av 4H, samt Rakkestad Bondelag og Degernes bondelag. På gården kan du blandt annet kjøre med tråtraktorer og få sertifikat, hoppe fra hoppetårn, bygge hytte, lage fuglekasse, leke i sandkasse og hilse på husdyra våre. Både ender, gjess, gris, sau og kuer vil være på plass så her blir det gøy på landet!

Hjemmeside

post@mgrode.no