Kategoriarkiv: Kronikk fra daglig leder

Black Friday, Cyber Monday og Dagen Derpå som skulle til seters og gjøre seg fete …

 Gjester RNR
Kringla med klart budskap!

Fredagen begynte som en del fredager gjør, med en stopp hos Kringla bakeri i nedoverbakken før en kommer inn i sentrum av Rakkestad. «Føkk Black Friday» lyser det mot meg fra flere svarte plakater som er klistret over akkurat der de gode kanelbollene og wienerbrødene ligger. Jeg ble heller tilbudt å kjøpe en kopp kaffe (til normal pris), og donere et valgfritt beløp til en god sak.

Anja Guerrera, Rakkestad Næringsråd

– Ja, vi har bestemt oss for å si i fra at det er nok med kjøpehysteriet, konstaterer daglig leder Espen Willard i Kringla.

Espen Willard sier at han ble inspirert av Christine Høies innlegg på Facebook dagen før Black Friday, der hun blant annet sier;

«Vi jobber hele året igjennom, med å følge opp priser, tilbud osv, for å holde tritt med de «store» aktørene.  Og så nærmer endelig jul seg, og vi «små» har mulighet til å selge varene våre til normale priser. Det er ca en måned det er snakk om, før romjulssalget og nyttårssalget braker løs.
Men så blir vi jaggu frarøvet den muligheten også.»

 Gjester RNR
Christine Høie på FB – les hele her

Kulturprepping

Opprinnelig er Black Friday en amerikansk handelsdag, som finner sted dagen etter Thanksgiving. I USA er dette en inneklemt fridag, hvor mange amerikanere har fri, og det blir ofte betegnet som begynnelsen på julehandelen. Butikkene holder åpent fra grytidlig om morgenen og tilbyr kundene en rekke tilbud. Cyber Monday (norsk: «cyber-mandag») kalles første mandag etter den amerikanske Thanksgiving-dagen, og markerer starten for julehandelen over Internett. Begrepet ble oppfunnet i 2005 av Ellen Davis siden trenden startet rundt 2002–2003.

I en artikkel fra DN i november i 2016 av Kathinka Hartwig sier førsteamanuensis Knut Kolnar ved Handelshøyskolen BI at denne handelsdagen er en del av den norske forbrukerkulturens ritualimport. Her sier han blant annet;

«Skikker og ritualer fra en annen kulturell virkelighet søkes integrert i vår egen. Men hvorfor slår Halloween og Black Friday an i Norge? Det handler på den ene siden om kulturprepping. Via populærkulturen, film, TV og reklame, blir vi preppet og gjort fortrolige med disse ritualene, de er kjente og når vi ser på dem er de nesten våre egne»

Dagen derpå …

I Dagbladet 18 desember 2016 leser vi at stadig flere nordmenn havner i gjeldsproblemer. Vi hadde da 90 milliarder kroner i forbruksgjeld og i løpet av 2016 har namsmannen blitt anmodet
360 000 ganger om å tvangsinnkreve gjeld ifølge artikkelen. Det er dobbelt så ofte som for ti år siden, skriver E24.

Vi kjøper ting vi ikke trenger og prisen kan være at vi må pantsette ting vi virkelig trenger, som hus, hjem og transportmidler.

«Trenger vi virkelig alt dette? Er det nødvendig å skape noen behov som vi ikke en gang visste at vi hadde? Det er mye mulig dette er god butikk for alle de store kjedene, som pøser ut av «gamle» lagervarer, til superpriser. Men for oss «små», som driver «små» nisjebutikker, på «små» steder, så tar faktisk dette hysteriet så og si «livet» av oss», sier Christine Høie i sitt innlegg.

I foran nevnte artikkel fra DN, får Høie i alle fall bekreftet at det er legitimt å stille spørsmål ved våre handlevaner. Her sier førsteamanuensis Kolve at vi lures til å handle enda mer vi ikke trenger;

– Det gode kjøpet eller «kuppet» er en måte å ta snarveien rundt nøysomhetsidealet, kuppet er en form for sparing som legitimerer sløseriet. Det er en behagelig og rasjonell måte å lure oss selv på, sier han.

Og det synes jeg i grunnen er meget godt sagt.

Jeg lar Christine Høies gode appell avslutte saken;

«Så på nytt bretter vi opp armene, går julestria i møte, pynter opp butikkene, og gata, og håper at ihvertfall noen ønsker å legge julehandelen til vårt sentrum. Vi lover å gjøre vårt beste for at det skal bli en hyggelig førjulsopplevelse for oss alle»

Vi kommer Christine!

Så kan både Black Friday, Cyber Monday og Dagen Derpå gå tilbake dit de kom fra, like magre!

 

Omstilling og utvikling

Vi har den siste tiden opplevd uro i næringslivet med fallende oljepriser, svak kronekurs, permisjoner, økt arbeidsledighet,og en flyktningestrøm inn i Norge. Alt dette til sammen utgjør noen store utfordringer de neste årene. Daglig hører vi om ukjent framtid med mye snakk om robotisering og ny teknologi.

Mange av oss tenker; hvor går vi nå?

Autmatisering skjer også i Rakkestadbedrifter. Sentralvaskeriet satser på ny og nødvendig teknologi. Større produksjon, men hva med arbeidsplasser?

Av Anja Aa Guerrera, Rakkestad Næringsråd.

I mange generasjoner har vi bygget vårt næringsliv og vårt levebrød på hardt arbeid, en streben etter trygghet, arbeidsplasser og gode levevilkår, og kunnet glede oss over et engasjert , trygt og kompetent næringsliv.

Vi er nå mer enn 8000 innbyggere i Rakkestad og mange bedrifter, 120 medlemsbedrifter i næringsrådet,  som står foran ukjente og nye utfordringer. For at vi skal lykkes i å fortsatt bygge og livnære oss i Rakkestad må vi ha samme mål for øye. Vi skal jobbe for  å skape flere arbeidsplasser og bevare og utvikle de vi har, til beste for hele regionen. Dette krever et felles eierskap og en felles plan som vi alle er med på og som vi forstår. Næringsrådet jobber i disse dager hardt med næringsplanen og det er fortsatt mulig å komme med innspill.

Planen vil komme ut på høring til alle medlemmene slik at dere har mulighet til å komme med ytterligere tilføyelser i tillegg til det som allerede er spilt inn.

Hva ønsker vi som er innbyggere, og hva kreves av oss? Hva kan vi gjøre for at våre barn og barnebarn skal arve et godt bosted? Hvordan skal vi være en lokalkraft i det regionale arbeidet med å skape og ivareta arbeidsplasser? Vi har alt vi trenger for å kunne bygge videre. Jord, skog, vann og et kompetent landbruk med muligheter for nyskaping og vekst. Et handelsentrum av unik karakter er hjertet som slår. Teknologi, industri og byggebransjer med rykte på seg for å være solide. Og det finnes bransjer som signaliserer et behov for arbeidskraft, særlig innenfor bygg og anlegg.

Ifølge en kartlegging gjennomført i sommer, initiert av Kunnskapdepartementet, vil en av tre jobber i Norge trolig bli utsatt for automatisering i løpet av de neste tyve årene. I tillegg kommer de digitale endringene, delingsøkonomien og teknologi som skaper helt nye næringer og arbeidsrutiner. Teknologien finnes. Og mange av løsningene er allerede i bruk. Kanskje er dette endringer vi ikke vil se påvirke oss alvorlig de neste fire årene, men det vil i aller høyeste grad påvirke oss de neste 10 til 20 årene.

Den yngste generasjonen vil oppleve en helt annerledes måte å jobbe på enn i dag, et helt annerledes nærmiljø, andre handlevaner og andre sosiale vaner.Vi står foran en kommunereform som vil påvirke oss på en eller annen måte. Mange er redde for at vårt handelssentrum skal legges ned som en følge av dette, men er det slik at det i realiteten er folks endrede handlevaner de neste årene som er den egentlige årsaken til at de lokale butikkene og handelen utfordres?

– Den teknologiske utviklingen er global, og stiller enorme krav til kompetanse. Det er ikke et kretsmesterskap vi deltar i nå, det er heller ikke et norgesmesterskap. Det er et verdensmesterskap, og det stiller helt andre krav til hva vi kan og hvordan vi bruker den kunnskapen, sa Kristin Skogen Lund i et intervju med Aftenposten i desember 2015.

Hva kan vi gjøre sammen for å møte disse utfordringene og ikke minst for å flere til å bosette seg og arbeide her?

 I en undersøkelse gjort av Rakkestad Næringsråd svarer en del bedrifter at de trenger hjelp til omstilling, utvikling og innsikt i alt som skjer. For en bedriftsleder er ikke mulig å ha innsikt i alt som skjer og må vi trekke til oss kompetanse fra de som besitter denne innsikten.

Det er kanskje første skritt på veien for å fatte de beslutninger som fører bedriften videre, samtidig vil de som har innsikt være delaktige og dermed få mulighet til å se sin kunnskap og sine løsninger omsatt i arbeidslivet.

Rakkestad Næringsråd skal jobbe hardt for å konkret komme ut til bedrifter og samtale, tenke og se på mulige løsninger, hjelpe til med virkemiddelapparatet og plukke opp behovene.

Fremdriftsplan for Strategisk Næringsplan Rakkestad

 AnjaHelene Guerrera

Vi må ta inn lærlinger

 AnjaDet å ikke få læreplass er den viktigste årsaken til at ungdom dropper ut av skolen. Å sørge for læreplass er et samfunnsansvar.

Dine barn, dine barnebarn eller naboens unger, søte små og med fremtiden foran seg. Vi ser for oss med stolthet og håp hva de skal bli, og hvem har ikke hørt om en liten tass som skal bli gravemaskinfører, eller syvåringen som stadig imponerer med kakebaking eller middag til familien – sånt blir det jo kokk ut av? Hvem skal ta vare på bestemor på aldershjemmet? Ufaglærte eller faglærte?

Bare hvis næringslivet, du og jeg, tar vare på dem kan vi sikre fremtidens kompetanse.

Fylkeskommunens opplæringskontor forteller at den viktigste årsaken til at ungdom dropper ut av videregående skole er at de ikke får kontrakt med lærlingbedrift.

Hva er alternativene når ungdommen faller utenfor rett til arbeidsledighetstrygd og står uten inntekt? Det ene er videreutdanning, men motivasjonen er kanskje laber – det andre er å skaffe seg inntekt på en annen måte.

I 2005 gjorde InFact (for VG) en undersøkelse blant et representativt utvalg nordmenn over 15 år som viste at 1 200 000 nordmenn over 15 år hadde betalt for svart arbeid. Vi kan jo selv fundere over hvem som utfører dette arbeidet, og hvor mange seriøse firmaer dette har konsekvenser for.

Det var ikke min skyld!

Så hvem har egentlig ansvaret for å sikre at vi oppdrar den kommende generasjonen til gode bidragsytere i samfunnet vårt? Vi kan nok sikkert diskutere hvordan ordninger legges til rette, eller ikke, – for næringslivet og lærebedriftene – men det er til syvende og sist bedriftene som må involvere seg og VILLE ta ansvaret. Det er vi som er bedriftsledere, bedriftseiere og grundere som i praksis kan utdanne neste generasjons arbeidskraft.  Vi kan jobbe videre med å bedre ordningene, øke tilskuddene eller skape bedre vilkår, – men vi må ta ansvar i mellomtiden.

Jeg vet at mange Rakkestad-bedrifter har lærlinger og utenfra legges det merke til at vi har hatt fokus på å løfte bevisstheten rundt temaet. La oss fortsette med det.

Har du spørsmål eller utfordringer angående lærlingeordningen i din bedrift kan du ta kontakt med næringsrådet så skal vi hjelpe deg videre.

La oss her lokalt vise at vi kan! https://radio.nrk.no/direkte/p1_ostfold#

Halvfull eller halvtom kopp, og flisa som kunne snu seg.

Jeg leser av NHOs kommunerapport (Kommune NM), og i R-A s tolkning av denne, at Rakkestad stadig er synkende på barometeret i kommune NM. Og det på fjerde år på rad!

 Anja
Rakkestad Næringsråd.  La oss snu litt på flisa

Av Anja Guerrera, daglig leder i Rakkestad Næringsråd

Om undersøkelsen skal leses som en varselsplakat, eller som en ansporing og retningsgiver for utviklingsarbeidet i kommunen er opp til oss. I RA onsdag 5 august, s 4, hevder NHOs rådgiver at det er særlig negativ utvikling for næringslivsbarometeret og for arbeidsmarked. Her må vi tenke på hvorfor statistikken er endret, hva er det egentlig som «trekker oss ned», og  hvilke blandede kriterier som er utslagsgivendegivende for sluttresultatet. Ikke minst må vi tolke på et bredt grunnlag om det er riktig å konkludere med at Rakkestad er «for nedadgående». Slikt kan en jo miste motet og selvfølelsen av.

Fra R-A 4 august.

 

La oss snu litt på flisa og ta en titt på hvordan det ser ut hvis vi henter statistikk som sammenligner Rakkestad med noen andre kommuner i Nedre Glomma Regionen (slik det også vises til i Ra), for å få et mer nyansert bilde.

Sysselsettingsandel

 Anja

 

 

 

 

Hvis vi ser på historikken i Sysselsettingsandelen, sysselsatte personer etter arbeidssted i prosent av arbeidsstyrken, ser en Rakkestad (blå), og Sarpsborg (sort) har en vekst i sysselsettingsandelen. Slik jeg tolker det har Rakkestad den sterkeste veksten av de fire kommunene, selv om vi rangeres lavere

 

 

Privat sysselsetting

 Anja

 

 

 

 

Under denne kategorien måles sysselsatte i privat sektor og offentlige foretak som andel av total antall sysselsatte, i prosent. Her er kurven for Rakkestad flatet ut etter veksten i 2011/12, mens Moss og Fredrikstad har en vekst. Sarpsborg har derimot en nedgang

Arbeidsledighet

 AnjaHer går vi de øvrige kommunene Sarpsborg, Fredrikstad og Moss forbi.

Rakkestad har langt større fall i  arbeidsledighet og fortsatt en  synkende tendens.

Som journalist ville jeg ha kastet meg over dette faktum – en gledelig statistikk. Hvorfor mon tro?

Verdiskaping

 AnjaHer faller Rakkestad, men det gjør også både Moss og  Fredrikstad, mens Sarpsborg har en jevn økning.

Gode dager for vår nabokommune altså – verdt å ta en titt på historien bak?

Mest å hente på

kompetanseheving.

Det som antakelig har vært mest utslagsgivende er at Rakkestad rangerer svært lavt på «høyt utdannede» kategorien. Den er med å dra oss nedover på lista totalt sett.

Det betyr jo ikke næringslivet per se er dårligere. La meg vise til et eksempel;

Ås kommune, en storbynær kommune med NMBU som flaggskip (Universitet) rangeres som nummer 7 på landsbasis i kategorien under kompetanse, mens Rakkestad har en rangering som nummer 362, landsbasis.

Ser en derimot på rangeringen i hovedkategorien «Næringsliv» rangeres Rakkestad som 138, og Ås som146. Altså er Rakkestad «bedre» enn den bynære og velutdannede befolkningen i Ås, men dårligere på akademisk nivå. Hvem vant?

Dette kun til refleksjon.

Nest best!

Sammenligner vi Næringslivkategorien med hele Østfold fylke havner Rakkestad med en plassering som nummer 6 av 18 kommuner.

 Anja

Næringsliv: Vekstkraften i privat næringsliv reflekteres gjennom indikatorer for verdiskaping, nyetableringer og sysselsetting.

Sterk privat kjøpekraft er også en positiv drivkraft for næringslivet. Tallgrunnlaget er fra 2014.

At pendelen svinger, og at nedgang som fremgang er særlig synlig på små steder er klart. Men jeg synes nødvendigvis IKKE at det noen grunn til å vinkle saken til at Rakkestad «faller på NHO tabell», selv om det også er et fakta. Det er også et faktum at vi faller mindre enn andre kommuner i fylket på flere områder, og vi scorer høyere enn mange på privat sysselsetting og på lavest arbeidsledighet

Budskapet må være at vi må sette ting i sammenheng og refleksjon, ikke bare ta utgangspunkt i ett eneste faktum – at Rakkestad faller sammenlignet med seg selv, i en statistikk der det er mange parameter som er lagt til grunn, – vi gjør det faktisk bedre enn andre til tross for dette. Denne statistikken handler ikke om hvem som er best, hvem som faller eller hvem som vinner. La oss bruke den til noe nyttig.
La oss håpe at det arbeidet som skjer daglig med næringsutvikling, nye bedrifter og teknologi til Rakkestad, noe som er lang prosess, men det skjer, vil ta oss til nye høyder på NHO statistikken om få år.
Se selv;
 Anja
Rakkestad havner som nummer 6 av 18 kommuner i fylket i hovedkategorien Næringsliv.