CORONA: Ryggraden i norsk næringsliv, de små og mellomstore bedriftene rammes hardt.

 Kjære medlemmer og næringsdrivende.

Noen av næringsrådets medlemsbedrifter er rammet av driftsstans, og mange merker, eller frykter ringvirkningene. Det er mye informasjon, stadige endringer i bildet og det kan føles vanskelig å holde hodet kaldt. Vi har forsøkt å samle de viktigste rådene.

Av Anja Guerrera

Det er de små og mellomstore som er ryggraden i norsk næringsliv. Ni av ti bedrifter har under 20 ansatte. Disse bedriftene er rammet av både coronavirus, lavere etterspørsel og mulige negative ringvirkninger fra svakere produksjon i industrien eller oljebransjen. Det er unødvendig å si at vi alle er bekymret og urolige.

I en undersøkelse gjort i næringslivet i Bergen (av Bergen Chamber (Næringsforeningen) svare bedriftene slik:

(hovedfunn) 

Hvilke konsekvenser kan kombinasjonen av korona og oljeprisfall få:

Permitteringer: 54 % av bedriftene kan risikere permitteringer

Oppsigelser: 1 av 5 bedrifter kan måtte gå til oppsigelser.

Redusert lønnsomhet: 8 av 10 bedrifter vil oppleve redusert lønnsomhet.

Reduserte investeringer: 7 av 10 bedrifter vil redusere investeringene.

Redusert oppdragsmengde: 8 av 10 bedrifter ser for seg redusert oppdragsmengde.

Konkurs: 1 av 10 bedrifter frykter konkurs.

Bransjer med størst fare for konkurs: Kultur (33%), Eiendom, bygg- og anlegg (21%) og Maritim (8%).

Hvilke tiltak har bedriftene innført:

86 % har begrenset/innstilt møtevirksomheten.

75 % har innført reiserestriksjoner.

65 % har innført hjemmekontor for ansatte.

40 % har karanteneordninger for noen av sine ansatte.

Hvilke tiltak trenger bedriftene:

Redusere eller fjerne arbeidsgiverperioden ved sykemelding pga koronasmitte: 90 %

Redusere eller fjerne arbeidsgivers lønnsplikt ved permitteringer: 79 %

Redusere arbeidsgiveravgiften: 75 %

Avregne tidligere beskattet overskudd mot underskudd: 55 %

Utsette betaling av formuesskatt: 41 %

Offentlig støtte til innovasjon i bedriftene: 37 %


Svarene fra undersøkelsen over kan hjelpe oss til å tenke over hva som er viktig eller nødvendig for vår egen bedrift. Det kan samtidig føles vanskelig å få med seg de viktigste punktene som gjelder for akkurat din type bedrift. Vi har forsøkt å samle litt informasjon til dere her.

På fredag la regjeringen frem den første krisepakken. Her er hovedpunktene:

  • Det er mange som har lagt forskuddskatten klar til trekk i morgen søndag! Men, er du en av de bedriftene som mister inntekt, for eksempel frisørsalong, kan det hjelpe likviditeten din å utsette. Personlige næringsdrivende som skal betale første termin av forskuddsskatten 15. mars, får utsatt frist for innbetaling til 1. mai.
  • Reglene for karensdager endret. Vanligvis er det tre karensdager mellom permitteringstiden og dagpengetiden, men de blir nå fjernet.
  • Forsterket støtte til kompetanseheving og bedriftsintern opplæring i bedrifter som rammes av virusutbruddet, gjennom økt rammetilskudd til fylkeskommunene.
  • Endring i pensjonsreglene slik at løpende alderspensjon ikke faller bort eller reduseres ved frivillig eller beordret tjeneste for helsepersonell i forbindelse med virusutbruddet.
  • Permitteringsreglene endres: Perioden arbeidsgiver betaler kuttes fra 15 til to dager. Regjeringen tar med andre ord en større del av regningen.Sistnevnte har blitt kritisert av blant annet LO lederen Hans Christian Gabrielsen som sier til Dagbladet at ved denne ordningen må arbeidstakerne bære for stor del av byrden og krever at staten tar hele regningen i 15 dager ved permittering;

– Det er viktig for mange bedrifter, men det betyr et betydelig inntektstap for mange. Når en går fra 15 dager med full lønn og over på dagpenger, mister en nesten 40 prosent av inntekten, sier Gabrielsen og slår fast at dette er en helt urimelig byrdefordeling og minner om at dette er en ekstraordinær situasjon som få har kunnet planlegge og mener derfor at staten må dekke full lønn til arbeidstakerne i 15 dager ved permittering.

På NHO sine sider presiseres følgende:

Det er ikke innført tiltak som tilsier nedstenging eller stans av privat virksomhet, med noen spesifikke unntak.

Disse unntakene inkluderer blant annet forbud mot og stenging av:

  • Kulturarrangementer
  • Idrettsarrangementer og organisert idrettsaktivitet både innendørs og utendørs
  • Alle virksomheter i serveringsbransjen, med unntak av serveringssteder der det foregår servering av mat, det vil si kantiner og spisesteder som kan legge til rette for at besøkende kan holde minst 1 meters avstand.
  • Servering av mat skal ikke skje som buffet. Serveringsbransjen omfatter restaurant, bar, pub og uteliv.
  • Treningssentre
  • Virksomheter som tilbyr frisørtjenester, hudpleie, massasje og kroppspleie, tatovering, hulltaking(piercing) og liknende
  • Svømmehaller, badeland og liknende

Videre har NHO følgende spørsmål/svar som kan være nyttige for deg som driver bedrift!

1) Kan bedriften bruke permittering som følge av koronaviruset?

Koronaviruset kan gi opphav til ulike driftsforstyrrelse og dermed gi grunnlag for permittering fordi arbeidstakerne ikke kan sysselsettes.

Eksempler:

  • At bedriften ikke får levert nødvendige råvarer eller leveringen blir forsinket slik at produksjonen begrenses eller stoppes
  • At det oppstår arbeidsmangel fordi bestillinger stopper opp, kundene uteblir, eller fordi prosjekter og leveringer utsettes i tid.
  • At kunder avslutter oppdrag før tiden eller kansellerer allerede inngåtte kontrakter.

Bedriften må vurdere konkret om det foreligger grunnlag for permittering. Vi anbefaler våre medlemmer å kontakte sin landsforening for råd dersom de er i tvil.

2) Kan det benyttes betinget permitteringsvarsel?

Nei. Permitteringsvarsel skal være ubetinget.
Eneste unntak for å bruke såkalt betinget permitteringsvarsel er ved konflikt i egen bedrift. Dette betyr at permitteringsvarselet ikke kan inneholde betingelser om at permittering vil bli iverksatt om noe skjer eller ikke skjer.

Dersom forholdene endrer seg kan det gi grunnlag for å utsette permitteringen kortvarig, uten at det er nødvendig med nytt varsel med varslingsfrist (14 eller 2 dager). En slik utsettelse må klargjøres i form av en ny fastsatt dato (ikke inntil videre).

Selv om bedriften bruker ubetinget varsel, så kan varselet imidlertid trekkes tilbake når som helst før permitteringen iverksettes.

Dersom utsettelsen streker seg utover fire uker, bør det gis nytt varsel. Konsekvensen av dette er at det løper en ny varslingsfrist.

3) Hvilke frister gjelder ved permittering?

Hovedavtalen mellom LO-NHO og andre tilsvarende avtaler er varslingsfristen 14 dager. Ved uforutsette hendelser gjelder en unntaksregel om 2 dagers varslingsfrist.

Bedriften bør derfor og som utgangspunkt forholde seg til 14-dagers fristen.

I en uforutsett situasjon der driften må innstilles helt eller delvis grunnet myndighetsbestemte tiltak, tilsier det som utgangspunkt at unntaksregelen om permittering med frist på to dager gjelder. Det må i alle tilfeller vurderes fra sak til sak.

Andre eksempler kan være at det oppstår akutt råvaremangel, oppdrag kanselleres eller utsettes som følge av tiltak og råd fra myndighetene grunnet virusutbruddet.

Bedriften må huske på å overholde reglene om forutgående drøftelser med tillitsvalgte. Bedriften og de lokale partene kan bli enige om hvordan den enkelte skal varsles; intranett eller oppslag på annet vis, men blir man ikke enige, må den enkelte gis skriftlig varsel.

Dersom situasjonen vurderes slik at det er grunnlag for forkortet frist, anbefaler NAV at begrunnelsen kommer klart frem i permitteringsvarselet, se nærmere om dette på nav.no.

Permitteringer som følge av koronaviruset (nav.no)

4) Kan bedriften permittere som følge av at ansatte har hjemmekarantene og/eller flere ansatte er syke?

Dersom ansatte underlegges karantenerestriksjoner i et slikt omfang at øvrige ansatte ikke kan sysselsettes på en for bedriften forsvarlig måte, vil det gi saklig grunn for permittering.

Bedriften må blant annet vurdere om det vil være mulig å opprettholde forsvarlig drift gjennom å omdisponere arbeidskraften for en midlertidig periode.

5) Hva går foreslåtte endringer i arbeidsgiverperioden ut på?

Regjeringen har i dag, 13. mars 2020, foreslått å redusere arbeidsgiverperioden fra 15 til 2 dager. Endringen gjøres også gjeldende for permitteringer som er iverksatt før ikrafttredelse av endringsloven.

Dette betyr at arbeidsgiverperioden «fryses» på det antall dager som er avviklet når loven trer i kraft, og som utgjør minst to dager, f.eks. hvis det alt er avviklet arbeidsgiverperiode på seks dager, vil arbeidsgiverperioden anses som avsluttet.

Vær oppmerksom på at dette ikke gjelder fra i dag, men at loven først må vedtas av Stortinget. Regjeringen har informert om at det legges opp til en rask behandling i Stortinget.


6) Plikter bedriften å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden til medarbeidere som ikke kan jobbe på grunn av mistanke om virus eller er pålagt karantene?

NAV har vurdert regelverket for sykepenger særskilt i forbindelse med situasjoner knyttet til virusutbruddet. Se mer om det her: Sykmeldinger i forbindelse med koronaviruset (nav.no)

>Ansatte som er i gruppen som helsemyndighetene har pålagt karantene, kan ha rett til sykepenger dersom karantenen innebærer at vedkommende ikke kan arbeide.

Om arbeidstaker kan arbeide og arbeidsgiver kan legge til rette for at arbeidstaker kan utføre arbeidet under karantene, typisk ved hjemmekontor, innebærer karantene i seg selv ikke at arbeidstaker er hindret i å jobbe.

NAV har 13. mars 2020 lagt til grunn at krav på sykepenger som hovedregel kan dokumenteres ved egenmelding. Det forutsetter slik vi forstår det at avgjørelse om pålagt karantene skyldes myndighetenes fastlagte kriterier for karantene, og ikke er en beslutning tatt av lege: Karantene og isolasjon (helsenorge.no)

Les mer

NAV: Sykmeldinger i forbindelse med koronavirus kapittel 9

Arbinn.no: Sykepenger – temaside for NHOs medlemmer (arbinn.no)


7) En ansatt ønsker å endre sin ferie som følge av smittefare i ferielandet. Har vedkommende rett til det?

Dersom tidspunktet for ferie allerede er fastsatt, kan vedkommende ikke kreve å få denne endret. Dersom bedriften og den ansatte enes om en endring, er dette selvsagt i orden. I lys av reiserestriksjoner og anbefaling om å unngå unødvendige fritidsreiser, oppfordres partene til å utvise smidighet om mulig.


8) Bedriften har behov for å endre allerede fastsatt ferietid. Har arbeidsgiver rett til det?

Arbeidsgiver kan endre ferien i medhold av ferieloven § 6 nr. 3 dersom alle følgende vilkår er oppfylt: (i) uforutsette hendinger, (ii) vesentlige driftsproblemer, og (iii) vikar ikke kan skaffes.

Vilkåret om uforutsette hendinger kan antas oppfylt dersom nødvendigheten av endring av ferie skyldes utbrudd eller tiltak som følge av koronavirus. F.eks. om bedriften behøver vedkommende på arbeid fordi andre arbeidstakere er i karantene e.l.. Vilkårene må uansett vurderes fra sak til sak, og etter drøfting med arbeidstakeren.

Arbeidstaker kan kreve erstattet utgifter som følge av endring av feriefritiden selv om ingen har skyld i det inntrådte.



9) Har ansatte som ikke møter på jobb etter ferien som følge av karantene gyldig fravær?

Karantene vil som utgangspunkt innebære gyldig fravær. Med mindre det avtalt, har arbeidstaker ikke krav på lønn under fraværet.
Derimot vil karantenesituasjoner etter gjeldende retningslinjer fra myndighetene gi rett til sykepenger.

Se Sykmeldinger i forbindelse med koronaviruset (nav.no)

Nav legger til grunn at hvis en person isoleres på reise i utlandet med mistanke om smitte av koronavirus, kan personen ha rett til sykepenger.


10) Kan arbeidsgiver pålegge ansatte å holde seg borte fra arbeidsplassen?

Bedriften har med grunnlag i styringsretten er vidt handlingsrom til å iverksette tiltak for å forebygge smitte og sykdom på arbeidsplassen, f.eks. særlige hygienekrav, stenge fellesområder (f.eks. treningsrom og kantine) med mer.

Bedriften må vurdere hvilke tiltak som er nødvendige ut fra helsemyndighetenes til enhver tid gjeldende retningslinjer.

Dersom arbeidets art tilsier at hjemmekontor ikke er mulig, bør partene så langt som mulig søke å finne gode lokale løsninger, f.eks. i form av alternative arbeidsoppgaver, pålagt avspasering, permisjon m.m. For det tilfellet slike løsninger ikke lar seg gjennomføre vil arbeidsgiver, som utgangspunkt ha lønnsplikt for den perioden den ansatte er pålagt å holde seg borte fra arbeidet.


11) Hvor kan man reise?

Utenriksdepartementet og utsteder reiseråd basert på en samlet vurdering av situasjonen for reisende i landet som følge av virusutbruddet. Reisende bør følge med på UDs reiseinformasjon og nyheter, da situasjonen kan endre seg raskt.

Land med reiseråd angående korona (regjeringen.no)

UDs reiseinformasjon (regjeringen.no)

Smittevernråd ved reise, nytt koronavirus (covid-19) (nsr-org.no) 


12) Kan arbeidsgiver pålegge overtid?

Arbeidsgiver kan i utgangspunktet pålegge arbeidstaker å arbeide utover avtalt og alminnelig overtid når det foreligger et «særlig og tidsavgrenset behov».

Eksempler på dette kan være ekstraordinære bestillinger som innebærer behov for mer arbeid, fravær blant ansatte som innebærer behov for at andre arbeider mer e.l.. Dette innebærer altså at ulike former for uregelmessigheter i den alminnelige driften som følge av koronaviruset, kan gi grunnlag for bruk av overtid.


13) Har den ansatte krav på lønn for å passe barn ved stengt skole/ barnehage?

Etter folketrygdloven kan en ansatt ha krav på omsorgspenger ved barnepassers sykdom, f.eks. som følge av at skole/barnehage må stenge på grunn av sykdom hos personalet. Retten til omsorgspenger er normalt sett parallell med retten til permisjon etter arbeidsmiljøloven § 12-9. Det er viktig at arbeidstakere kontakter arbeidsgiver straks fravær fremstår aktuelt.

NAV har ved en oppdatering på sine hjemmesider 12. mars 2020 lagt til grunn at også stengte skoler og barnehager gir rett til omsorgspenger etter folketrygdloven kapittel 9. Omsorgspenger er best kjent som «hjemme med sykt barn-dager».

Mer om dette hos NAV: Stengte skoler og barnehager gir rett til omsorgspenger (nav.no)

Dette gjelder uavhengig av om det foreligger sykdom blant personalet eller ikke.

Hvor mange omsorgsdager den enkelte arbeidstaker har varierer ut fra antall barn, eventuell kronisk sykdom hos barn og samlivssituasjonen til den ansatte. Normalt er omsorgspenger forbeholdt barn som er 12 år eller yngre.

Arbeidsgiver har lønnsplikt i dagene arbeidstaker avvikler omsorgspermisjon. Omsorgspenger fra arbeidsgiveren beregnes etter de samme bestemmelsene som sykepenger, og utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget.

Når en arbeidsgiver har betalt omsorgspenger til en arbeidstaker i mer enn 10 stønadsdager i et kalenderår, kan arbeidsgiveren kreve å få refusjon fra trygden for det antall stønadsdager som overstiger 10, jf. folketrygdloven § 9-8 (3).

14) Kan ansatte kreve hjemmekontor i frykt for smitte?

Det tilligger bedriften å ta stilling til om det skal pålegges eller legges til rette for hjemmekontor. Den enkelte ansatte kan ikke kreve eller gjennomføre dette på egen hånd. Det anbefales å ha en god dialog med de ansatte for å finne løsninger som tar høyde for enkeltes saklige behov.

Denne har kilde i NHO https://www.nho.no/tema/arbeidsliv/artikler/koronaviruset-rad-til-bedrifter/

Saken blir oppdatert så for å få til en hver tid riktig informasjon klikk på linken over.

Sist oppdatert 14 mars 2020

Next Post

LOs advokater om ny krisepakke - Gode nyheter!

man mar 16 , 2020
– Gode nyheter For arbeidstakernes behov for trygghet er dette […]