NHO: Rakkestad scorer høyt på næringsliv, men lavt på utdanningsnivå.

Rapporten bekrefter bekymringene vi har om høy andel av unge uføre, lavt utdanningsnivå og få unge i arbeid i forhold til eldre/voksne.

Hvordan kan næringslivet og NAV jobbe sammen  for å snu trenden? Hvordan kan vi jobbe for å sørge for at ungdommen får et bedre kollektivtilbud til skole og utdanningsinstitusjoner?  Hvordan skal politikere presse på slik at det tilrettelegges for at de unge som skaffer seg kompetanse kommer tilbake hit med den?

Anja Guerrera, Rakkestad Næringsråd

For det er ingen tvil om at vårt næringsliv trenger denne kompetansen i fremtiden! Vekstkraften er høy, men vi må ha kompetanse hit.

Siden 2004 har NHO publisert indikatorer for kommunene som er viktige for eller gjenspeiler veksten i næringslivet. Områdene som måles er næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommuneøkonomi.

Innenfor hvert av temaområdene er det spesifisert tre til fem
enkeltindikatorer som gir et bilde av utviklingstrekk over tid. Dette sammenlignes på tvers av kommuner og fylker.

Resultatene blir dessverre ofte fremstilt med overskrifter der vi er enten best, eller dårligst.

Det er viktig å se slike rapporter i det store bildet. det er selvsagt flott at Rakkestad scorer høyt på enkelte områder som næringsvariasjon, privat sysselsetting og tilflytting. På den andre siden er det et varsko at vi scorer lavt på utdanningsnivå og kompetanse. Dette er ikke noe nytt, men det viser at vi fortsatt ikke har funnet nøkkelen for å bedre dette. En viktig næringspolitisk sak i tiden fremover.

Vi må bruke rapporten som et arbeidsverktøy.

Nå skal det lages nye kommuneplaner og næringsplanen skal rulleres. Disse planene skal ligge til grunn for vedtak og tiltak som gjøres av kommunen, dets innbyggere og næringslivet her.

Sammen bør vi se på hva det er som gjør at utdanningsgraden er så lav, og at andel unge uføre er høy og faller utenfor arbeidslivet.

Under vises en oversikt om hvordan Rakkestad gjør det sammenlignet med resten av landet.

RAKKESTAD Rakkestad Lands-gjennomsnitt Fylkes-gjennomsnitt
Næringsliv ekstkraften i privat næringsliv reflekteres gjennom indikatorer for verdiskaping, nyetableringer og sysselsetting. Sterk privat kjøpekraft er også en positiv drivkraft for næringslivet. Tallgrunnlaget er fra 2018. Høyest
Andel sysselsatte med teknisk og naturvitenskapelig utdanning (opptil 4 år):Sysselsatte med 1-4 års høyere utdanning innen naturviteskapelige, håndverks- og tekniske fag i prosent av sysselsatte etter arbeidssted.Tallgrunnlaget er fra 2018. Nest best 2,9 3,9 2,7
Næringsvariasjon: Lave verdier indikerer at næringslivet i kommunen/­fylket er avhengig av få bedrifter eller næringer. Dersom alle arbeider i en næring, vil indikatoren være lik null. Desto flere næringer og jevnere sysselsetting, desto lavere er summen av kvadrerte næringsandeler, og desto høyere er indikatoren. Høyest 0,887 0,9 0,865
Privat sysselsetting: Sysselsatte i privat sektor og offentlige foretak som andel av total antall sysselsatte, prosent. Tallgrunnlaget er fra 2018. Høyest 74 68 67,1
Sykefravær: Tapte dagsverk på grunn av egen sykdom i prosent av avtalte dagsverk. Tallgrunnlaget er fra 2018 Dårligst 6 5,2 5,5
Uføre: Uførepensjonister 18-67 år i prosent av befolkningen. Tallgrunnlaget er fra 2018 Dårligst 9,9 6,2 6,5
Unge i forhold til eldre i arbeidstyrken Nest dårligst 78,9 117 92,4
Andel sysselsatte med minst fire års høyere utdanning: Sysselsatte med utdanning på universitets- og høyskolenivå over 4 år etter arbeidssted i prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder Dårligst 3 11,5 6,8
Andel sysselsatte med bestått fagprøve: Sysselsatte med beståtte fagprøver som høyeste utdanningsnivå i prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder. Tallgrunnlaget er fra 2018. Dårligst 17 11,9 16,4
KOMMUNEØKONOMI: Lave kommunale administrasjonsutgifter, høye inntekter i forhold til utgifter og høyt nivå på arbeidskapital er indikasjoner på effektiv drift og god økonomistyring. Videre vil kommunal eiendomsskatt på næringseiendom kunne virke negativt på næringslivets konkurranseevne. Kjøp av private tjenester bidrar til å styrke privat næringsutvikling. Tallgrunnlaget er fra 2018. Nest best
Kommunens kjøp av private tjenester som andel av driftsutgifter: Kommunens kjøp av tjenester fra private i prosent av brutto driftsutgifter.Tallgrunnlaget er fra 2018. Middels 7 10 9,4
Kommunale administrasjonsutgifter: Netto driftsutgifter til administrasjon per innbygger, kroner. Tallgrunnlaget er fra 2018. Best 3400,7 4167,6 4984,2
Eiendomsskatt fra næringseiendom i gjennomsnitt per sysselsatt: Skatt for annen eiendom per sysselsatt etter arbeidssted, kroner. Tallgrunnlaget er fra 2018. Nest høyest 1 334.6 2 529,50 2 211,90
Kommuneinntekter i forhold til utgifter: Inntekter fra eiendomsskatt, inntekt og formue, andre salgs- og leieinntekter i prosent av driftsutgifter.Tallgrunnlaget er fra 2018. Nest høyest 44.6 50.9 49.1
Demografi: Kommuner med befolkningsvekst vil være bedre skodd for fremtiden enn kommuner med fraflytting og en stor andel eldre. Dagens befolkningssammensetning og flyttemønster er med på å legge grunnlaget for fremtidens aldersfordeling. Tallgrunnlaget er fra 2018. Nest høyest
Befolkningsvekst: Gjennomsnittlig årlig vekst i befolkningen over tre år. Prosent. Tallgrunnlaget er fra 2018. Nest høyest 0,6 0,7 0,9
Netto innflytting: Netto innflytting som i prosent av befolkningen. Tallgrunnlaget er fra 2018. Høyest 0,4 0 0,3

For deg som vil studere hele rapporten og se hvordan vi kommer ut sammenlignet med fylke,- og land kan klikke her: https://www.nho.no/tema/offentlig-sektor-og-naeringslivet/kommune-nm/

  1. Indikatorene uttrykker vekstkraften i privat næringsliv og omfatter fire enkeltindikatorer:
    Indikatoren for næringslivs-variasjon angir hvor robust næringslivet er med hensyn til spredning over flere
    sektorer. En høy verdi indikerer at næringslivet har flere bein å stå på, mens kommuner med ensidig næringsliv
    er sårbare for enkeltnæringers markedsutvikling.
  2. Inntektsnivå: inngår som en indikator for den private kjøpekraften i kommunen, og privat sysselsetting indikerer omfanget av privat sektor.
  3. Kommunenes kjøp av private tjenester er en indikator på kommunesektorens privatisering og bruk av næringslivets tilbud.
  4. Arbeidsmarked: Høy deltakelse i arbeidslivet er viktig for vekst og verdiskaping. Områdeindikatoren for arbeidsmarked dekker
    sysselsettingsandel, sykefravær, uføreandel og arbeidsledighet, der de tre siste teller negativt. Samlet uttrykker
    disse indikatorene ulike sider ved tilgang og bruk av arbeidskraft.

DEMOGRAFI; befolkningsvekst og netto innflytting mellom kommunene.

  • Høy vekst i befolkningen kan indikere attraktive arbeidsmarkeder og forventninger om vekst i næringslivet.
  • Videre uttrykker unge i forhold til eldre forskjeller i graden av aldring i arbeidsstokken mellom kommunene.
  • Høy grad av utdannet arbeidskraft er viktig for kvaliteten i det kommunale tjenestetilbudet og for næringslivets
    konkurranseevne.
  • Områdeindikatoren for kompetanse viser kompetansenivået i kommunene både med hensyn
    til høyere utdanning, minst fire års høyere utdanning og teknisk og naturvitenskapelig utdanning, og tilbudet av
    arbeidskraft med fagprøver.

Områdeindikatoren for kommuneøkonomi gjengir ulike sider ved kommunesektorens økonomiske robusthet.

  • Administrasjonsutgifter måler driftsutgifter til kommuneadministrasjon per innbygger, altså hvor effektivt
    kommunen drives. Høye kommuneinntekter, målt i forhold til driftsutgifter, og høy kommunal betalingsevne,
    målt som arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter, indikerer god økonomistyring. Eiendomsskatt på
    næringseiendom indikerer denne skattleggingens belastning for næringslivet.
  • Aldring, som måler andelen av
    befolkningen over 80 år 20 år fram i tid, indikerer den framtidige belastningen knyttet til eldrebølgen.

Kilde: NHO kommune NM 2019

Next Post

Regnskapsfører, fast, frist: 111119

ons okt 23 , 2019
Concepta Partner ble etablert i 2001 og vi er i […]
Concepta_partner_as_Logo