ÅRSRAPPORT 2014

Om Rakkestad Næringsråd.

Rakkestad Næringsråd er din næringsorganisasjon i Østfoldregionen med mer enn 100 medlemsbedrifter. Vår rolle er å være en brobygger mellom bedrifter, politikk/ forvaltning og forskning
Rakkestad Næringsråd er din næringsorganisasjon i Østfoldregionen med mer enn 100 medlemsbedrifter. Vår rolle er å være en brobygger mellom bedrifter, politikk/ forvaltning og forskning

Synliggjøring
Rakkestadregionen utgjør et sterkt og mangfoldig næringsliv med sterke bransjer og verdensledende miljøer. Rakkestad Næringsråd skal vise frem mangfoldet og styrken i regionens næringsliv og kompetanseklynger. Vi speiler næringslivets viktigste saker gjennom våre nettsider, sosiale medier, nettverk og gjennom saker i media.

NæringscafeMøteplass
Rakkestad Næringsråd møteplass for næringsdrivende. Her settes dagsaktuelle temaer på dagorden og til debatt.

Nettverk
Ta del i næringsrådets unike nettverk blant ulike næringsaktører og mellom næringslivet og omverdenen. Et eksempel er vår næringscafe som vi arrangerte i november 2014 . Vi kalte kvelden for ;Næringskafe – «Etablert på bygda- se verdien» Inviterte etablerte bedrifter til å snakke om gründerskap med gjestene våre. Her kunne etablerte bedrifter fortelle om sine bedrifter til andre bedrifter, og til «bedrifter in spe». Dette var i forbindelse med innovasjon Norges grunderuke i Østfold. Vertskap: Navet Næringshage og Rakkestad Næringsråd

 

 

GlommabanenPolitisk påvirkning
Rakkestad Næringsråd setter dagsorden i aktuelle næringspolitiske saker, både gjennom media og er jevnlig I kontakt med politiske miljø

 

Aktiviteter høstNæringsrådets intensjon var og er, å skape et sterkt nettverk blant bedriftene og samtidig fungere som et talerør mellom næringslivet og kommunen. Det har hele tiden kommet innspill fra medlemmer rundt forskjellige spørsmål og tema. Det kan være alt fra eiendomsskatt, sentrumsplan, internettilgang, tomter til etablering av nye bedrifter, eller skilting og belysning på industrifeltene.

·        Næringsrådet skal synliggjøre næringslivet både innad i kommunen, og ut over kommunegrensene for å styrke bedriftene.

Vi jobberI dag har Rakkestad Næringsråd etablert flere kanaler i arbeidet med å markedsføre og synliggjøre næringslivet.

 

Styret i Rakkestad Næringsråd i 2014 besto av:

Odd Arvid Bjørnstad, Styreformann              post@bjornstad-bygg.no

Stine Marie Bjørnstad, Nestformann           stine@frublomdesign.no

Stian Emberland                                                       nor-trapp@nor-trapp.no

Fredrik Haaby                                                           fhaaby@gmail.com

Tommy Kirkeng                                                       tommy@kirkengbil.no

Ole E Torp                                                                ole.torp@mjorud.no

Richard Aaserud                           richard.aaserud@marker-sparebank.no

Svein Iver Gjøby                                                      s-gjoeby@online.no

Arthur Knudsen                                                      art-j@online.no

Leif Cavalli Bjørckmann                                     leif@rudskogen.no

Svein Bakken                                                            svein.bakken@dnb.no

Karianne Hauge                                                      karianne@khauge.com

Liv Marit Søtorp                                                      d-soeto@online.no

Navet Næringshage
v/ Ragnhild Samseth Johannensen
som stedfortreder for Bjørn Erik Studsrud

 Aktiviteter/ møter 2014

 STYREMØTER:

·        Det er avholdt 11 styremøter i 2014, ett årsmøte.

MEDLEMSMØTER / Årsmøte.

·        Det er avholdt 4 medlemsmøter i 2014.

·        Medlemsmøte/Årsmøte: Vert Nor Trapp

·        Medlemsmøte: vedr ansettelse av Daglig leder og diverse medlemssaker. Vert; Slåttland Industrier. Omvisning på anlegget

·        Medlemsmøte: Vert; Rudskogen. Gjest: Harald Huysman og Osmund Ueland. Medlemmene slapp til på banen med egne biler.

·        Medlemsmøte: Sosialt med gocartkjøring. Vert: Rudskogen + Stian og Tommy fra styret sammen med Leif Cavalli Bjørckmann. Dette var visstnok stor suksess

·       Medlemsmøte: Vert Bye Kroa. Gjest; Ellen Solbrække og Ungt Entreprenørskap. Vi hadde en hyggelig medlemskveld med fullsatt møterom på Bye Kroa. Raymond Elverhøys pizza ble servert. Ordfører Ellen Solbrække informerte og oppdaterte oss om politikere og kommunens tanker om kommunesammenslåing. Presentasjon av Ungt Entreprenørskap – et viktig arbeide blant unge.

 

KURS:

Annonse data

Excel, Word og PP datakurs til medlemspris i regi av RNR og i Sentrum Data. Kursrom i RNR. Instruktør: Anja

·        Inngått avtale om samme konsept til kommuneansatte, men i kommunens eget datarom. Tre dager avtalt i 2015

FROKOSTSEMINARER og NÆRINGSCAFE

Bilde0055Frokostmøte med Bjørn Erik Thon, Direktør i Datatilsynet. Personvern og datasikkerhet, og foredrag av forfatter Thon «Den amerikanske Presidentens norske datter» Flott frokostbuffe av Pernilles Kjøkken.

 

 

 

·        Frokostmøte med trim – et syklende møte. Family Sportsklubb Rakkestad. Tema var inkluderende arbeidsliv, sykefravær og forebygging. Gjester/forelesere: Frisk Bedriftshelsetjeneste og NAV Rakkestad – Christian Hjulstad og IA rådgiver i Rakkestad om – IA-regelverket, – IA-tilskudd, Sykefravær/Sykenærvær

·        Frokostmøte med Sentrum Data og Difi. Om digital samhandling, nye faktureringsregler. Vi ville orientere våre medlemmer om hvilke krav stat og kommune har til digital samhandling fra 01.01.2015. Elektronisk faktura i EHF formatet, Vertskapsbedrifter: Norturabygget ved Industriveien Utvikling AS.

 

STAND:

Stand liteRakkestad Næringsråd har hatt stand på markens grøde og en liten stand under grønn gate i 2014.

 

REFERANSEGRUPPEMØTER

•        Referansegruppe 3 mars: Presentasjon av næringsrådet. Bli kjent. Samt en introduksjon til prosjektet UMB/ «Aqua» prosjekt.

•        Referansegruppemøte 4 juni: Et meget godt møte. Hovedtema denne gangen var hvordan informasjonsflyten skal gå og hvordan den kan bedres.

•        Referansegruppe 3 september. Glommabane var tema og Osmund Ueland ønsket; En klar uttalelse fra Rakkestad næringsråd, som er forankret i styret. En klar uttalelse fra politisk ledelse Rakkestad kommune i forkant av behandling i fylket

•        Referansegruppe 3 desember; Situasjonsrapport fra RNR. Et meget godt møte der vi i tillegg til å presentere fremdrift, aktiviteter og planer, ble enda bedre kjent. Styringsgruppa for næringsutvikling i Rakkestad Kommune var også her.

Neste referansegruppe er 28 / 1-2015: Agenda: Professor Trond Storebakken NMBU Ås, vil orientere om status og de planer dem har for etablering i Rakkestad. Fremlegging av årsrapport og planer RNR

 PROSJEKTER 2014 – pågår enda

·        UMB/ KRXT: Aqua prosjektet: Kim Caspar (KRXTAL) har fått hjelp av næringsrådet til forretningsadresse/etablering her, samt å komme i kontakt med aktuelle leverandører og samarbeidspartnere. Dette ved at næringsrådet har videreformidlet kontaktinformasjon til prosjektet til: Mjørud, Slåttland, TB Blikk, BT og Steinar Levernes. Navet Næringshage er formidlet for kontorplass/forretningsadresse. Ellen Solbrække og Anja Guerrera RNR har vært på studietur til Ås og Universitetet.

 

·        Massiv tre: Luster. Vi reiste sammen med en liten delegasjon fra Rakkestad Kommune for å se på Massiv Lust – en trevarefabrikk som lager og setter opp bygninger i massiv tre-elementer Dette i fob med det pågående prosjektet «Massiv Tre» i Rakkestad. I 2014 har det vært flere møter og fremdriften er god.
·        Skilt Industrifeltene: I dag ser vi at skiltingen til og på Industriområdet kan være litt bortgjemt, mangelfull og i flere tilfeller ha behov for en oppgradering. Hovedskiltet ved innkjøringen til Industriområdet som står i Industriveien 1 er et godt skilt men det trenger et ansiktsløft. I tillegg ønsker vi å se om vi kan finne en alternativ plass til skiltet da det i dag kan skape trafikkproblemer når stortransportører stopper ved skiltet for å oppdatere seg ved innkjøringen til industriområdet. I dag ligger Mjørud, Slåttland, Glacio, Offshore Design, Noble, Rudskogen Motorsenter, NAF glattkjøring på Rudskogen. Det er ønskelig med finere og bedre skilting, evt noe forskjønning akkurat i innkjøringen/ delet vet Slåttland/Rudskogen Motorsenter.

Dette er et initiativ som har kommet først og fremst i fra Rakkestad Næringsråd da Rudskogen Næringspark også er i en tilsvarende situasjon. Vi ønsker å se på muligheten til å få til en felles oppgradering slik at vi kan få lik skiltfasade på begge industriområdene. Ved å samkjøre dette kan vi sammen ha en søknad mot Rakkestad kommune og vi kan kanskje få bedre priser på skiltene.
Vi ser for oss at dette prosjektet blir delfinansiert mellom bedriftene og kommunen og det blir Rakkestad Næringsråd ved Anja som er prosjekteier og Karianne som er prosjektleder. Dersom det er interesse for dette starter vi arbeidet omgående og forhåpentligvis har vi nye skilt på plass allerede til sommeren. I første omgang ønsker vi å undersøke om dette er noe bedrifter på industriområdet støtter. Jeg ønsker at dere i så fall gir meg en tilbakemelding enten pr. mail eller telefon innen 23.september.
Når prosjektet er ferdig vil eierskapet ligge hos Rakkestad Næringsråd slik at vi sikrer jevnlig vedlikehold og rengjøring av skiltene.

·        Det er hensiktsmessig å finne gode og forklarende navn til begge feltene. Dette er noe som bedriftene bør enes om. Bedriftene kan for eksempel foreslå navn til områdene og det vil så bli lagt ut til høring.  Ved riksveien er det i dag et skilt inn til Rudskogen. Det er noe uoversiktlig og det er en prosess på gang for å få belysning ved innkjøringen til Rudskogen Næringspark. Dette må tas med veivesenet og er en sak som teknisk etat tar seg av. Dette er nesten i mål ved utgangen av 2014. Det står nå på de som skal utføre jobben med å få opp lysmastene.

 

·        Sikkerhet Industrifeltene: Tilbud innhentet til kameraovervåkning begge felt – etter befaring. Navn på Industrifeltene: er dette en gylden sjanse til å skape økt tilhørighet mellom Rudskogen og Rakkestad? Vi har lenge ønsket at Rudskogen-anlegget (motorsenteret) skal hete «Rudskogen Rakkestad» eller lignende. Ettersom navngivningen av industriområdene våre ser ut til å være opp til oss bør vi kanskje benytte muligheten til å vurdere å bygge Rakkestads identitet/tilhørighet ved å bruke stedsnavnet i sammenheng med områdenavnene? F.eks. Rakkestad Næringspark Rudskogen, Rakkestad Næringspark Sentrum, Rakkestad Næringspark Bergenhus. Dette er kun forslag for å vise et eksempel.

 

·        Forskjønning av innkjøring til Rakkestad øst og nord; en del av skiltprosjektet
·        Samarbeid og utvikling av sentrum / vest i Rakkestad og Handelsstanden

·        Innfart: Vi drøftet også skilting ved Rakkestads innfartspunkter for å gjøre forbikjørende oppmerksomme på Rakkestad Handelssentrum. Teknisk etat sjekker opp med veivesenet – og det foreslås at Nils Skarer (Signalprosjektet) estimerer et kostnadsanslag og forslag på utseende / utførelse. Da er det lettere å sette i gang prosessen og få en avgjørelse. Anja har informert Nils Skaarer om dette 10.11.2014. Det er viktig at en finner materialer som er ikke er kostnadskrevende mtp vedlikehold.

BEDRIFTSBESØK:

IMAG3747Vi har besøkt så godt som alle medlemsbedriftene. Det er noen få som vi ikke har fått til møte med enda, men det er ytterst få. Det har vært behov for å oppsummere, samle informasjon og jobbe med litt daglige utfordringer i oppstarten. Vi har hatt svært gode dialoger og blitt bedre kjent med mange bedrifter. Dette arbeidet skal fortsettes i 2015.

SAMARBEIDSPARTNER I DE DAGLIGE UTFORDRINGENE

IMAG1714I forbindelse med Myrvolds plass og den (spennende) plattformbyggingen fikk vi vise at vi var en god samarbeidspartner for handelsstanden. De var bekymret for om dette ble ferdig før sommermarkedet og det var mangelfull informasjon/dialog mellom teknisk etat og handelsstand. Dette skal Rakkestad Næringsråd jobbe med å bedre. Kommunen og snekkerne kom imidlertid raskt til enighet og det ble en ny fin trapp – og i tide til markedet.

MEDLEMSUTVIKLING

RauseAntall medlemmer økte fra ca 75 til 115 i 2014. Ingen nye utmeldinger

 

 

MARKEDSFØRING OG MEDIA

·      Nyhetsbrev i 2014: Mai/Juni/Juli/September/November

·      13 juni: Møte med Elin Marie Ruud – Redaktør Rakkestad Avis: tema samarbeid og bidrag – hvordan løfte næringslivet. Den 13 juni hadde jeg invitert meg selv til et møte med redaktøren i RA; Elin Marie. Vi hadde en fin prat – og avisene (media papir) sliter som kjent. Utfordringen er at selv om aviser leses på nett – er annonseinntektene på nett ikke gode nok til å forsvare god drift, og journalistikken vil lide. De har måttet gi sluttpakke til et par ansatte allerede (RA). Vi var da tydelig på at RNR gjerne er bidragsyter med både tips og artikler/ næringsportretter, noe hun var svært positiv til.

·        Rakkestad Avis: i forbindelse med sak nummer 100 laget RA sak både i papirutgaven og på nett. De fikk saken ferdig skrevet. Forkortet i papirutgaven, full versjon i nettutgaven.

·        Rakkestad Avis: Leserbrev i forbindelse med Glommabanen

·        Rakkestad Avis: Artikkel i forbindelse med gründere som overlever lengst i Rakkestad

·        Radio 5 i Rakkestad til fredagskveldprogram. En lett samtale med radio fems nye eier og meg, samt programleder, i studio. Flere radiosamtaler i 2014.

 

Dialogmøter

Vekst i Rakkestad og Rakkestad Næringsråd. Samarbeide og fremdrift, samt synliggjøring. Hva er / gjør Vekst i Rakkestad. Hva er Næringsrådets rolle.  Kommunikasjonsform og informasjonsdeling. Det er avtalt jevnlige møter for dialog og informasjonsdeling.
Det ble i siste referansegruppemøte i 2014 besluttet at Rakkestad Næringsråd er vertskap og koordinator for disse møtene fremover.

 

Spørreundersøkelsen 2014

En spørreundersøkelse ble sendt ut til alle medlemmer. Lagt ut på hjemmesiden og facebook siden i oktober. Det er innhentet svar om bransje, ansettelser, behov for arealer, antall årsverk, tanker rundt kommunesammenslåing, næringsplan og aktiviteter. I alt svarte 35 som er (30,4%) av medlemsmassen. Undersøkelsen finnes som eget vedlegg.

 

NYE BEDRIFTER

Studiesenteret ønsker å etablere seg i Rakkestad Høst 2015.

I dag heter det nærmeste kontoret LUN og har tilhold i Askim. De er eneste private aktør i Norge. Tilbyr høgskolestudier og videreutdanning (næringsliv og private). + Ungdom/NAVN/bedrift konsept. De ungdommer som har falt litt utenfor får en oppfølging i et utdannings/praksisløp helt uten kostnad for kommune. Samarbeide med næringsliv. NAV: Støtte. Bedrift: Engasjement LUN/Utdanningssentre: Utdanning. (Utdanningen er gratis – kun vanlig studieavgift).

Status 31.12.2014: Lun har leid kontorer i Navet Næringshage. Sette opp møte i la høsten (oktober) mellom studiesenter/ NAV og kommune/næringsråd

Se mer på: www.studiesenteret.no og http://luninfo.no/

 

STRATEGIARBEIDET og Næringsplanarbeidet

Strategiarbeid

Etter møte med rådmann Alf Thode Skog den 25/8 var intensjonen fra kommunen klar.

Rakkestad Kommune ønsker at en næringsplan skal lages i samarbeide med Rakkestad Næringsråd – og Vekst i Rakkestad. Styret/daglig leder skal foreslå viktige strategisaker for Næringsrådet til planen. Dette skal så flettes inn i kommunens næringsplan. De ønsker ingen detaljplan med ansvar eller delegerte oppgaver. Planen skal være oversiktlig, enkel og troverdig (gjennomførbar og konkret)

RNR skal bidra til:

·        Utvikling: Hvilke muligheter ligger i fremtiden. Nye bedrifter? Hvordan skal næringsrådet konkret bidra?

·        Rekruttering: (hvordan bidra til å hjelpe næringslivet med å gjøre bedriftene attraktive – informere ved høyskoler etc.)

·        Innspill til sentrumsplanen

·        Næringsklynger i flere bransjer – øke konkurranseevnen

·        Ryddighet rundt industrifeltene (navn, lys, skilt, vann, strøm)

·        Formidling av kunnskap og informasjon kommune/næringsliv.

·        Egne Næringslivsdager. For eksempel «Næringslivets dag» for Østfoldbedrifter.

·        Satsing på infrastruktur og fremtidsrettede kommunikasjonsløsninger for transport og telekommunikasjon.

–        At næringsdrivende blir bedre kjent, skaper samarbeid og utvikling av næring.  – at eksisterende næringsliv ivaretas og utvikles – at det skapes flere arbeidsplasser i kommunen.

·        Tilby sosialt og faglig utviklende aktiviteter, samt utvise engasjement på medlemmenes vegne for å tydeliggjøre betydningen av næringsvirksomhet og sunn utvikling som en viktig ressurs for kommunen. Eksempler på slike aktiviteter er – Frokostmøter – Medlemsmøter – Engasjement i balanseringen av næringsareal – Bistå selskaper som ønsker å kjøpe tomt for næring med å finne tomter – Hjelp nye som ønsker å etablere seg

·        Kompetanse

·        Næringsutvikling

 

Tillegg til planlegging av strategiarbeidet:

I forbindelse med strategiarbeidet var Ordfører Ellen Solbrække, Styreleder i RNR Odd Arvid og Daglig Leder i RNR Anja i møte med Kjell Arne Græsdal i Fredrikstad Kommune for å innhente kunnskap og erfaringer. Fredrikstad Næringsforening er finansiert av kommunen, og av medlemskontingenten + fri «kost og losji».

·        I Fredrikstad har næringsforeningen laget et dokument som kalles Næringspolitisk Plattform. Dokumentet tar for seg næringspolitikk på lokalt og regionalt forvaltningsnivå. Målgruppen er politikere med ansvar for partiet program og politikere som skal fronte et program.

·        Dette dokumentet er det meningen skal legges til grunn når skal kommunen utarbeide sin strategiplan.

·        Tas med til styremøtet for gjennomsyn.

·        Videre fremdrift: Det foreslås at vi påbegynner et lignende arbeid / modell i Rakkestad. På den måten kan vi jobbe i vårt eget tempo, og fremlegge et gjennomarbeidet næringsdokument til de som skal lage den kommunale strategiplanen.

·        Andre viktige punker:

·        Bruker Telemarksforskning

·        Finn målsetningene

·        Må være målbart

·        Hvordan måle antall arbeidsplasser (vekst)

·        Måle HVEM som flytter hit

·        Skape forpliktelse mot partiprogrammene

·        (SE på partiprogrammene)

Viktige punkter i en strategisk næringsplan

1: Næringspolitisk plattform

2: Kommunedelplan for næringsutvikling

TEMPO OG GJENNOMFØRING!

 

___________________________________

 UTTALELSER

Vedlegg. 1.

Fra Rakkestad Næringsråd i forbindelse med prosjektet UMB/KRXTL til Rakkestad

Vedlegg 1

Fra Rakkestad Næringsråd i forbindelse med prosjektet UMB/KRXTL til Rakkestad

 

Rakkestad kommune med sine 435 km2 og 8000 innbyggere ligger sentralt i Østfold fylke, ca. 80 km fra Oslo, og med korte avstander til Østfoldbyene. Riksvegene 22, 111 og 124 møter hverandre i Rakkestad

Rakkestad er en av landets største landbrukskommuner, og det er flere store bedrifter i kommunen med landbruksrelatert virksomhet. Foruten landbruk er olje/offshore, håndverksbedrifter, mekanisk industri, tekstilindustri og detaljhandel viktige næringsvirksomheter i Rakkestad. Flere av de større bedriftene, som for eksempel Sentralvaskeriet for Østlandet AS, Prior (Østfold Eggsentral), Mjørud Gruppen AS, Slåttland AS og Nor Trapp AS, er ledende på sine felter i Norge. Rakkestad flyplass (2 km fra sentrum), med 800 meters rullebane gir interessante muligheter for næringslivet.

Rakkestad har gjennom årene hatt en tradisjon for næringsmiddelproduksjon og foredling av råvarer fra landbruket gjennom bedrifter som Diplom Is, Nortura, Prior og Brødr. Ringstad. Dessverre er det færre av disse i dag, og vår desidert største bedrift innenfor matforedling/produksjon (Nortura), samler bedriften og produksjonen i Hærland fra 2015.

Rakkestad som pilotkommune for forskningsprosjekt.

«Befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser og stigende råvarepriser de siste årene har gjort matsikkerhet til et høyaktuelt og stadig viktigere tema nasjonalt og internasjonalt. Global matsikkerhet skapes ved at land utnytter sine naturgitte forutsetninger for matproduksjon og velfungerende handelssystemer» … «For å styrke verdiskapingen må alle ressurser tas i bruk. I deler av landet vil ny næringsutvikling være avgjørende for at den tradisjonelle produksjonen skal bestå. Gjennom innovasjon og omstilling ligger det muligheter for økt verdiskaping basert på landbrukets ressurser og ny kunnskap» heter det i Meld. St. 9 (2011–2012)

Dette gjør at det omsøkte prosjektet føyer seg inn i den utviklingen vi i Rakkestad ønsker å være med å bidra til, både lokalt og globalt. Norsk matproduksjon har vært, og er, i stadig endring. Landbruket står både overfor utfordringer, men også store muligheter. Bare få år fra nå vil vi se et annet landbruk enn det vi er vant med.  Økt verdiskaping og kontinuerlig utvikling er en forutsetning for en livskraftig landbruks- og matsektor og det begynner med at vi selv er endringsvillige og evner å se langt frem. Vi har i Rakkestad mange bedrifter som kan bidra til praktisk utførelse (for eksempel flere som setter opp stålbygg), vi har entreprenører og eiendomsutviklere, samt vann (elver) og elektrisitetsverk. For Rakkestad betyr et slikt prosjekt ikke bare at vi er med på å bidra til økt kunnskap om bærekraftig utvikling i landbruket, det betyr også økt verdiskaping, sysselsetting og bosetting, full utnyttelse av landbruksareal og ressurser som grisemøkk og halm til produksjon av biogass.Det fra Rakkestad Næringsråd sin side svært ønskelig at Rakkestad blir en pilotkommune for prosjektet. Vi vil bistå med våre tjenester og vårt nettverk i en slik prosess, samt sikre en god kommunikasjonslinje mellom næringsliv, kommune og nyetableringen/prosjektet.

Signert: Anja Aarsrud Guerrera, august 2014

Vedlegg 2

Fra Rakkestad Næringsråd i forbindelse med uttalelse til prosjektet Glommabanen

Av: Anja Aa Guerrera, leder i Rakkestad Næringsråd.
Uttalelsen er sendt til Osmund Ueland som skulle bruke det videre i sin prosess mot fylkeskommunen.

BAKGRUNN

Rakkestad Kommune, herunder Rakkestad Næringsråd, ønsker et tilbud for pendlere.  For at vi skal komme videre i arbeidet med å styrke vår kommune, og som kommune være med å styrke Østfold, ønsker vi å synliggjøre behovet for kommunikasjon/pendle muligheter på den eksisterende skinnegangen mellom Sarpsborg og Rakkestad. Pr i dag er denne ikke i bruk. Staten har blant annet investert flere hundre MNOK i nytt test signalanlegg på strekningen.

Det er flere kjente argumenter for hvorfor infrastrukturen bør styrkes og hvorfor det er viktig at Østfold som region bindes sammen – også på tvers.

Rakkestad ønsker å forsøke å belyse de utfordringer og muligheter som ligger til grunn for høyere attraktivitet og dermed vekst både i Rakkestad og i resten av regionen. Det er gjort en rekke undersøkelser og studier på dette feltet.

 

Kildehenvisninger: Regional analyse Østfold KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 62/2012. Statusanalyse for befolkningsutvikling og næringsstruktur (© Østfoldforskning 15). SykehusetOstfold.no, Telemarksforskning. Østfold; attraktivt og innovativt? Knut Vareide – Telemarksforskning. Regional analyse Østfold 2013. Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD TF

Attraktivitet, vekst og miljø

Argumentet om en bedret pendlersituasjon som igjen kan legge grunnlaget for en høyere attraktivitet og dermed tilflytting og vekst i næring, kan understøttes av nyere forskning og undersøkelser. Utover dette er det også en påstand at ingen kommuner i Østfold er hittil i nærheten av å nå sine forpliktelser om å redusere energiforbruket og klimautslippene med 20-30 % innen 2020. Økt kollektivtrafikk og redusert bilbruk er blant de viktigste tiltak for å nå klimamålene.

 

Pendling – noen faktatall
Østfold har et integrert arbeidsmarked med nabofylkene, Oslo og over riksgrensen til Västra Götalands län og Värmlands län i Sverige.
Netto 14.500 personer pendlet ut av fylket i 2010, nærmere 65 % av disse til Oslo.
Rundt 50 % av de som pendlet ut av fylket i 2010 jobbet i kategorien lederyrker, akademiske yrker og høgskoleyrker
Det er en sterk” utveksling” av arbeidstakere mellom kommunene internt i fylket, noe som indikerer et dynamisk og fleksibelt arbeidsmarked i fylket.
Nærheten til Oslo og stadig bedre infrastruktur gjør at mange velger å bo i Østfold, men jobbe i Oslo og Akershus

Arbeidsplasser og Arbeidsmarkedsintegrasjon

I Østfold har nedgangen i industriarbeidsplasser har vært særlig dramatisk i Østfold og nedgangen har akselerert. I 2009 var nedgangen i Østfold på nær 8 %, som er langt høyere enn i andre regioner i landet. Tallmateriale fra november 2010 viser at de 10 største foretakene (antall ansatte) i Østfold nå er offentlige virksomheter, dvs. sykehus og kommuner. Offentlig sektor er den dominerende aktør på arbeidsmarkedet i Østfold med ca. 63 % av alle sysselsatte i virksomheter med mer enn 50 ansatte. Tall fra 2006 viser at alle regioner i Østfold har netto utpendling, og bare én kommune – Moss – har overskudd på arbeidsplasser. Nedre Glomma (Fredrikstad/Sarpsborg) var ved denne sammenlikningen nærmest i balanse m.h.t. sysselsatte og arbeidsplasser.

Ekstern arbeidamarkedsintegrasjon er et mål for hvor godt arbeidsmarkedet i en region er integrert med arbeidsmarkedet utenfor regionen. Arbeidsmarkedsintegrasjon blir målt ved pendlingen. Jo mer pendling mellom to kommuner, jo bedre er arbeidsmarkedet integrert. Arbeidsmarkesdintegrasjonen har betydning for den næringsmessige sårbarheten fordi konsekvensene av bortfall av arbeidsplasser blir mye mindre i områder med høy arbeidamarkedsintegrasjon. Høy arbeidsmarkedsintegrasjon gir robusthet for svingninger i antall arbeidsplasser, og er til fordel for næringslivet, som får et bredere rekrutteringsgrunnlag. Høy arbeidsmarkedsintegrasjon gir også høyere bostedsattraktivitet fordi en har flere arbeidsplasser å velge blant når en bor i regionen.

I analyser vises det at vi i regionen har utflytting, spesielt av unge, høyt utdannede og ambisiøse personer, samt utpendling til andre regionssentre. Vi har lavt utdanningsnivå, lav verdiskaping (per innbygger), lite internasjonalt næringsliv og lav attraktivitet og manglende vekstkraft. Tidligere gjennomførte nærings- og befolkningsanalyser har vist til betydelige utfordringer for Østfold.

Denne trenden kan vi gjøre noe med, og vi kan bedre arbeidsmarkedsintegrasjonen ved å legge til rette for bedre pendlermuligheter.

«Kommunene i Indre Østfold har betydelig netto utpendling, dels innen andre kommuner i Østfold, og dels til Oslo og Akershus.» (Regional analyse Østfold)

 

Østfold har hatt sterk befolkningsvekst de siste årene, og frem til 2004 var mesteparten av denne veksten tilflytting fra andre deler av landet. De siste årene har innvandring fra utlandet gitt det største bidraget til veksten.

Østfold har flere sysselsatte enn arbeidsplasser. Tross sterk vekst i offentlig sektor og tjenesteytende næringer for øvrig, er utpendlingen, særlig til Oslo og Akershus, betydelig. Østfold har flere bysentra, mens Nedre Glomma regnes som” motoren” i utviklingen i Østfold.

«Geografisk sett bør det ligge til rette for tettere og bredere samarbeid innen fylket» (Regional analyse Østfold)

En region?
Det er en nær sammenheng mellom en regions befolkningsutvikling og utviklingen i sysselsetting og verdiskaping. Utvalget bak NOU 2011:3 (s. 13) mener at et arbeidsmarkeds attraktivitet for kompetansebedrifter og personer med høyere utdanning er blant annet fysisk og digital infrastruktur, kompetansetilgang, lokal kjøpekraft, dynamikk, omstillingsevne og bransjebredde. Det er ikke bare tilgangen på arbeidsplasser som styrer bostedsvalg. Også faktorer som familietilknytning, god tilgang på kultur- og opplevelsestilbud, tjenestetilbud og boligtilbud, fritidsinteresser, naturopplevelser og hva som oppleves som” det gode liv” pekes på som viktige i valg av bosted (NOU 2011:3, s. 9).

I hvor stor grad er Østfold av i dag et attraktivt og foretrukket sted å bo og jobbe? Hvor ligger utfordringene og mulighetene?
Det går nå i retning av at Østfolds kommuner må samhandle og knyttes sammen i sterkere grad enn noen gang skal vi kunne fortsette å vokse, og skal vi kunne avlaste hovedstaden. Kommunesammenslåing blir et viktig tema i tiden som kommer. Det er naturlig å se på hvordan alle de berørte kommuner i Indre og Nedre region av fylket kan samarbeide og samhandle på tvers og legge til rette for vekst i kunnskapsbasert næring, bruk av hverandres attraksjoner, arbeidskraft og levekår for øvrig. Hvordan forandres arbeidssituasjonen i forbindelse med sammenslåing av kommuner, spesielt i offentlig sektor? Hvor avgjørende er det med en moderne og attraktiv infrastruktur i årene som kommer?

Bedre deling
Sarpsborg og Fredrikstad representerer allerede i dag et utdannings, handels og arbeidssentrum som er av stor viktighet for kommunene ellers i regionen. I Østfold har vi mulighet til å dele kultur og idrettstilbud. For eksempel har Askim attraksjoner som badeland og et kulturhus med et kulturtilbud som holder meget høy standard. Eidsberg har arenaer for både videregående skoler og høyskoler gjennom sitt samarbeide med Høyskolen i Østfold, og et hotell skal bygges på Brennemoen. I Rakkestad har vi Rakkestadhallene som brukes av omkringliggende kommuner til idrettsarrangement og treninger. Øst i vår egen kommune ligger Rudskogen Motorpark, midt i et forholdsvis nytt industrifelt der vekstpotensialet er tilstede. Rudskogen Motorsenter har passert 100 000 besøkere to år på rad, med toppnotering på 106 000 besøkere i 2013, og har befestet seg som en stor destinasjon i Østfold.

Hva er status i Østfold?
Hva skal til for at Østfold kan bryte ut av en eventuell negativ utvikling og sette inn tiltak for å løse utfordringene? Det må jobbes med de tunge trendene, ikke mot dem. Det kan bety tiltak som er med på å:
Gjøre næringslivet mer kunnskapsbasert
Styrke og spesialisere kunnskapsmiljøene
Legge til rette for større arbeidsmarkedsregioner, blant annet gjennom effektiv infrastruktur.
I dag jobbes det med planer om «bypakker» som i årene framover skal bygge infrastruktur for kollektivtrafikk i Sarpsborg og Fredriskstadområdet, med gevinster i form av redusert reisetid, bedre framkommelighet og større tilgjengelighet. Ved å binde sammen Rakkestad (og Eidsberg/Askim), med Sarpsborg/Fredrikstad, for eksempel med Glommabanen som er skissert i et mulighetsstudie, er dette med på å knytte sammen de kommunikasjonsmidler og forbindelser det investeres i. «Regionene i Østfold er blant landets mest attraktive bosteder.»
(Østfold; attraktivt og innovativt? Knut Vareide – Telemarksforskning)

Hva er vi gode på og hvor har vi utfordringer?
Rakkestad er i dag en kommune med et rikt og solid næringsliv. Rakkestad har høy attraktivitet med tanke på gode boforhold, oppvekst- og omsorg/pleie/helsevilkår. Vi har flotte naturområder, idretts og kulturarenaer, et rikt handelssentrum, to industrifelt og solide næringer og klynger fra bedrifter som leverer til olje og offshore. I Rakkestad Næringsråd er det registrert pr i dag 110 medlemsbedrifter /enheter.

For Rakkestad er det avgjørende at vi trekker til oss kompetent arbeidskraft og unge innflytterfamilier.
Skole og utdanningssituasjonen er i dag at etter ungdomsskole må ungdommen vår pendle ut av bygda til nabokommuner i flere retninger. Rakkestad ligger i hjertet av Østfold, men for å komme til utdanningsinstitusjoner og høyskoler må man pendle.
Sykehuset på Kalnes vil også bidra til økt attraksjonskraft, ikke bare for områdene i umiddelbar nærhet, men også for de andre kommunene i Østfold. Allerede nå er innsøkingen av stillinger på helsefagarbeidere, sykepleiere, leger, psykologer, bioingeniører, hjelpepleiere og spesialister i full gang. Uten et godt pendlersystem fra Indre Østfold og ned mot Sarpsborg vil det være mindre attraktivt å bosette seg i øvre deler av regionen.
Rakkestad Kommune ønsker at det skal arbeides for at vi for et bedre tilbud for pendling ved hjelp av den eksisterende skinnene som ligger mellom Rakkestad og Nedre Glommaregionen (Sarpsborg). Skal vi bli en sterk og attraktiv region må alle kommuner jobbe med sine utfordringer. Vi vil ved å endre mulighetene for pendling til og fra Rakkestad, være bidragsyter til økt attraktivitet og dermed vekst i befolkning og næringsliv i hele Østfold. (Signert: Rakkestad Næringsråd ved Anja Guerrera, Rakkestad Kommune ved Ellen Solbrække, samt prosjektet Vekst i Rakkestad )

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Stand lite