Skinnfellgründeren

På gården Kløfsrud i Rakkestad bor Kristine Andreassen med mann og barn, og en stor saueflokk. Hun er en av de som gjør drøm til virkelighet og bygdene levende, med sin produksjon av skinnfell, ull og kjøtt på gården.

Foto, film og tekst: Anja Guerrera Rakkestad Næringsråd

 AnjaHelene Guerrera
(Klikk på bildet for film)  – Vil barna overta er det flott, hvis ikke vet jeg at jeg har forsøkt å føre en kulturarv videre, sier Kristine Andreassen, Elverums dama som gjorde Raksting av seg.

Levende bygder

– Kristine har 110 dyr på beitet akkurat nå, av dem er 70 lam. Det hele startet i 2014 da familien syntes det var på tide å få liv i det gamle kufjøset igjen. Ti søyer ble innkjøpt og etter en stund kunne varelageret skilte med ti skinnfeller,-  som nok aldri ville bli solgt, tenkte Kristine.  I år ventes det at produksjonen blir rundt 70 feller, med ventelister!

 AnjaHelene Guerrera
Klikk på bildet for film: Kristine Andreassen har over 100 sauer. Garn og skinnfeller er handelsvare fra Rakkestadgården.

 

-Ulven lusker nok rundt i skogen og er en utfordring for drifta, men det er en risiko vi må ta. Det er viktig at sauene får et godt liv, vi må tro det går bra forteller Kristine.

Skal være norsk.

Garvingen skjer i Norge, alt skinn blir sendt til Granberg garveri.  Kristine er svært opptatt av norske tradisjoner og forteller at det er en del av forretningsideen, nettopp at produktet er helnorsk, selv om et blir litt dyrere enn å sende jobben til Polen.

 AnjaHelene Guerrera
Kristine finner ro og glede med dyra.

Spælsauen er den foretrukne sauen til fell og garn, spælsauen er god til skinnfellproduksjon, isteden for norsk hvit sau som er kjøttsau, sier hun. Spælsauen gir morsomme kombinasjoner og farger i ulla, og den er dessuten svært slitesterk.

– Ullvottene til mormor har jeg enda – uten hull –  og de ble laget i 1954 forteller hun.

Kundene

dav
Store og deilige skinnfeller fra norsk Spælsau.

Kundene er private fra fjern og nær og markedsføringene har vært gjort ved hjelp av Instagram og facebook. Folk kjøper skinnfeller fra Degernes til København.

 AnjaHelene Guerrera
– Jeg gir meg aldri, sier Kristine Andreassen. Det er en business dame bak den myke imagen av gårdskona.

Dyrevelferd

-Dyrevelferd er viktig. Vi spiser kjøtt og har på klær, og dyra her er produksjonsdyr, og en del av vår næringsvei. Derfor synes jeg det er veldig viktig å behandle dyra med respekt. De skal ha et like godt som oss.

-Jeg griner under lamminga når det kommer et nytt liv til verden, og jeg griner når de reiser til slakt. Men, jeg lever av dette, og vet i hjertet mitt at her har de hatt det godt.

 AnjaHelene Guerrera
Samarbeid med de andre gårdene som produserer unike og kortreiste produkter er nødvendig skal vi lykkes, mener Kristine.

Det er viktig at vi samarbeider og utnytter hverandres produkter og styrker. Det er viktig å ta vare på det vi har rundt oss. og vi skal være stolt av det naboen har. Hvis vi er flere som samarbeider kan dene type næring bli stor i Rakkestad. Men da må vi få med oss alle sammen, og selv om vi ikke har like produkter så er likheten at vi har unike produkter. Det må vi utnytte sier Kristine ivrig.
-Og tenk så fin stand vi kunne hatt på Markens grøde om vi slo oss sammen!

Pris.

Skinnfellene koster fra 1500 for de korthårete,  og for de langhåret opp til 2500 kroner. Det kommer helt an på fellens kvalitet og farger.

– Vi har fått hjelp av garveriet til prissetting, sier hun. Men sene netter , fødsler, gjerder, medisinering og dyrlege, ikke minst heldøgns jobbing i perioder  hele uka rundt, gjør produksjonskostnaden høy.

Støtte

Innovasjon Norge har vært her, men problemet er at jeg har startet opp allerede. Allikevel er nå det begynner å koste og det er nå vi trenger hjelp. Landbrukskontoret har også vært her. Vi får bare levere inn en søknad og håpe på hjelp.

Nå drømmer hun om gårdsbutikk.

 AnjaHelene Guerrera
Husmannsplassen er et turistmål også.

Gammel husmannsplass.

Femhundre meter unna gården ligger den gamle husmannsplassen som var bosatt helt frem til 1969. De som levde der bodde  under karrige kår.
– Det var Pauline på Bråtan som bodde der med sin bror Lars og sin sønn utenfor ekteskap, Alf. Lars, broren, måtte fø seg selv, Pauine hadde er enn nok med å holde liv i seg og sønnen. – Og hun var kjent for å skrelle potetene med tommelfigerneglen…

 AnjaHelene Guerrera
Fra boken til Else Rønnevig om game husmannsplasser.

– Vi fikk midler av Rakkestad Kommune til å redde huset og i Else Rønnevigs bok er plassen plukket ut og presentert. I den forbindelse fikk familien reise inn til Vøyenvollen gård der vi spiste middag med Åse Klevland, Per Christian Ellefsen (fra «Elling») og Vibeke Sæther. -Det er faktisk med på å sette rakkestad på kartet, sier hun.

 

 AnjaHelene Guerrera

(Klikk på bildet så kommer til Kløfsrudfellens FB side)  – Det nydelige ufargede garnet kommer også fra spælsauen til Kristine. Vikingene brukte forøvrig også Spælsau-ull i seilene til Vikingskipene kan Kristine fortelle.